Knut Viggen

knut.viggen@lomedia.no

– Jeg tror det kan bli lenge til neste gang medlemmene våre vil gå for et samordnet lønnsoppgjør igjen. Til det har vi oppnådd alt for lite, mener Kai-Otto Helmersen, leder i Elektromontørenes Forening Oslo og Akershus.

Tilbake i mai: Ny AFP er to år forsinket. Dette sier LO og NHO nå

Heller ikke Eystein Garberg er spesielt imponert. Lederen i Elektroarbeidernes Fagforening Trøndelag er sterkt engasjert i pensjonsspørsmålet og har gitt ut boken "Rettferdig pensjon på 1-2-3". Der beskriver han blant annet hvordan unge medlemmer i hans egen fagforening risikerer å få mindre enn 40 prosent av lønna si i pensjon og at de derfor må jobbe mye lenger før de kan avslutte yrkeslivet.

– Det var vel ingen som helt visste hva de stemte på i 2018 da de stemte ja til oppgjøret. Vi venter fortsatt på hvordan en ny AFP-ordning vil se ut og om det blir pensjon fra første krone, sier Garberg.

(Saken fortsetter under bildet)

FÅTT LITE: Eystein Garberg mener det er kommet lite ut av det samordnede oppgjøret i 2018 som skulle løse flere pensjonsfloker..

Knut Viggen

Vil bidra til utjevning

I dag sitter han i styret i Pensjon for alle, som er fagbevegelsens eget støttenettverk i kampen for å få på plass rettferdige pensjonsordninger både i offentlig og privat sektor.

Pensjon for alle jobber for å få sosiale prinsipper tilbake i folketrygden og inn i tjenestepensjonene og at levealdersjustering og andre innstramminger i folketrygden skal reverseres slik at alderspensjon igjen kan sikre økonomisk trygghet i alderdommen og bidra til utjevning av inntekt og levekår.

Men de er forberedt på at den kampen kan bli lang.

Mandag var 80 samlet til årskonferanse, 50 av dem fysisk i Røde Kors-huset i Oslo og 30 på nett, for å snakke om pensjon.

Bakgrunn: Arbeidet med pensjon fra første krone er satt på vent. Men en ny regel er klar

Skolering trengs

Pensjon er såpass innviklet å skjønne at det trengs skolering også på en årskonferanse der folk er mer enn gjennomsnittlig opptatt av pensjon. Mens Eystein Garberg tok for seg privat pensjon, snakket Jorunn Folkvord fra Utdanningsforbundet om offentlig pensjon.

Felles for begge ordningene er at det har skjedd voldsomme endringer i pensjonssystemet på 2000-tallet, initiert av politikerne.

Den gamle folketrygden ble innført i lovs form i 1967 med det formålet å skulle gi økonomisk trygghet, et sosialt forsikringssystem som også inneholdt en alderstrygd som skulle sikre at arbeidstakerne fikk en pensjon de kunne leve av. Etter pensjonsreformen i 2011 utgjør folketrygden en mye mindre del, AFP er blitt en ekstrapensjon og tjenestepensjon kommer på toppen.

– Det er blitt opp til den enkelte å ordne seg sjøl og vi har fått større forskjeller. Og det har åpnet seg et enormt marked for private pensjonsordninger, mener Garberg, som stiller et par retoriske spørsmål: – Hvor mange sparer opp til egen sykelønn? Hvor mange sparer opp til foreldrepermisjon? Når ble det mitt ansvar å sørge for egen pensjon?

Store konsekvenser

Jorunn Folkvord konstaterer at resultatet av uravstemningen om offentlig tjenestepensjon i 2018 endte med at de som hadde mye fra før fikk mer og at det ble mindre til de som hadde lite fra før.

– Det markerer et brudd med den tidligere ordningen der du kunne være trygg på at du fikk en bra pensjon, selv om lønna di var dårlig. Det verste er at den nye tjenestepensjonsordninga ikke er billigere for staten, sa Folkvord.

Hun mener dagens pensjonsordning gir store konsekvenser for enkeltmennesker og at det er blitt en idé om at pensjon er noe vi selv er ansvarlige for og der det gjelder å ta «riktige valg».

(Saken fortsetter under bildet)

OFFENTLIG PENSJON: Jorunn Folkvord er i Utdanningsforbundet, Oslo og fortalte om offentlig pensjon.

Knut Viggen

Status i pensjonskampen

Ragnar Bøe Elgsaas er spesialrådgiver i LO og var invitert for å fortelle om status i de ulike pensjonskampene så langt. Han sier at det er enighet om en skisse om hvordan den nye AFP-ordningen skal se ut, men at korona-situasjonen har ført til forsinkelser i arbeidet.

Han sier AFP har høy prioritet i LO og at det er tro på at det skal være mulig å komme frem til en avtale mellom partene. Når det gjelder opptjening fra første krone har Stortinget vedtatt at alle ansettelser under ett år skal gi offentlig tjenestepensjon. Det vil trolig gjelde fra 1. januar 2021.

Regjeringsoppnevnt utvalg

Steinar Fuglevåg er med i regjeringens utvalg for evaluering av pensjonsreformen, som skal levere sin rapport innen 1. mars 2022. Det ledes av tidligere NHO-sjef, nå konsernsjef i Schibsted, Kristin Skogen Lund.

Utvalget skal blant annet evaluere om de langsiktige målene for reformen vil kunne nås, men også "vurdere behovet for justeringer som kan sikre pensjonssystemets økonomiske og sosiale bærekraft".

Partiene på Stortinget har nominert hvert sitt medlem i utvalget og Fuglevåg, som kommer fra Fagforbundet, er SVs kandidat. Han mener det er blitt en økt bevissthet rundt pensjon i befolkningen, men at levealdersjusteringen allerede biter.

Mye å slåss for

Gudrun Høverstad har bakgrunn som telemontør, nå jobber hun som bibliotekar og er tillitsvalgt i NTL i Norges Vassdrags- og Eneregidirektorat (NVE), styremedlem i Pensjon for alle og satt til å lede Pensjon for alle sitt eget pensjonsutvalg.

– Pensjon er blitt en reform for menn med høy lønn laget av menn med høy lønn, sa hun.

(Saken fortsetter under bildet)

Gudrun Høverstad er tillitsvalgt i NTL i NVE, og er satt til å lede Pensjon for alle sitt eget pensjonsutvalg.

Knut Viggen

Hun mener det som skulle ha vært en kollektiv ordning er blitt den enkeltes eget ansvar.

– Pensjonsreformen er en gigantisk omfordelingsreform som fører til at den som er nødt til å gå av tidlig får en mye lavere pensjon. Åra du jobber etter fylte 62 er blitt mye viktigere enn før, jobber du riktig lenge kan du faktisk ende opp med mer i pensjon enn du hadde i lønn, forklarte Høverstad.

– Jeg tror det blir mye å slåss for framover. Vi veit at det er forskjell på hotelldirektøren og stuepiken, Vi kommer til å jobbe med AFP, tidligpensjonsordningen, vi må gjøre noe med de som faller utenfor før de fyller 62, uføre- og uførepensjonsordningene. Det skal lønne seg å jobbe, men det skal ikke straffe seg ikke å jobbe hvis du ikke kan jobbe, sa Høverstad, som oppfordret folk til å ta kontakt med Pensjon for alle, sende eposter med spørsmål og kommentarer.