Avtalefestet pensjon (AFP):
Ny AFP er to år forsinket. Dette sier LO og NHO nå
Allerede utsatte AFP-forhandlinger har ligget i stampe siden koronakrisa. Nå ønsker LO og NHO å lande en skisse i løpet av året.
ida.bing@lomedia.no
– Vi har en tanke og en vilje om å få fram en revidert AFP-modell så fort som mulig. Men, etter koronakrisen har fokuset vært veldig mange andre steder, og arbeidet vært satt på vent.
Det sier Nina Melsom, direktør for arbeidsliv i NHO.
Sammen med LO har NHO jobbet med å forhandle fram en ny AFP, med utgangspunkt i protokollen fra 2018. Nå er forhandlingene ytterligere forsinket.
LOs første nestleder Peggy Hessen Følsvik er enig med Melsom i at arbeidet må komme i gang.
– Så snart vi ser mulighet til normalisering etter krisa, vil arbeidet ta seg opp. Det står øverst på min liste.
Satt på vent
Hvor står arbeidet nå? FriFagbevegelse snakker med Melsom på telefon, som svarer at koronakrisa har utsatt et allerede forsinket arbeid.
– Skulle noe uforutsett skje, som for eksempel at store grupper faller ut på grunn av oppsigelser, så må vi ha sikre at vi har ordninger som tar hensyn til dette. Krisen vi har vært gjennom viser betydningen av å ha gode risikoregulerende mekanismer.
– Hva kan gjøre at prosessen går kjappere?
– Vi har tenkt at det er 2020 vi må få landet en skisse til ny modell, sier Melsom og legger til:
– Det er alltid ønskelig å gjøre ting raskt, men vi må huske på at dette er komplisert arbeid. Først skal man ha en skisse på plass, så skal den vedtas også skal den implementeres. Det siste fordrer både lovendringer og nye IT-systemer.
– Krisa har vist oss at nye systemer kan komme på plass raskt. Kan dere trekke lærdom herfra i arbeidet med ny AFP?
– Det kan være, men vi må ha skissen på plass før vi vet hvor krevende løsningen blir å implementere. Og så skal den vedtas, og hvis det er avvik fra forhandlingsprotokollen som vi vedtok i 2018 skal den gjennom representantskapet både i LO og NHO.
Beklager forsinkelser
Også LO er tydelige på at arbeidet skal starte opp igjen, men vil ikke komme med et konkret startskudd.
– Foreløpig er vi ikke der, og vi har hendene fulle med situasjonen vi står oppe i med korona, sier Følsvik.
Hun legger til:
– Vi er de første til å beklage at vi nå har fått enda en utsettelse. Det har tatt for lang tid i utgangspunktet, men vi håper folk har forståelse for at vi har måttet prioritere knallhardt med arbeidet gjennom koronakrisa.
Følsvik påpeker at LO ikke har flyttet seg fra posisjonen de har hatt tidligere, og at det i representantskapets vedtak ligger en åpning for at forhandlinger om at AFP kan diskuteres i neste års mellomoppgjør, kan tas med i årets frontfagsforhandlinger. De starter etter planen opp igjen i august etter at vårens lønnsoppgjør ble utsatt.
– Vi vil ta opp tråden og fortsette arbeidet med NHO om å komme i mål så snart som mulig, og at vi kan følge tidslinjen vi har lagt opp til.
– Vil koronakrisen endre tidslinjen og forhandlingsbildet, med tanke på usikkerhet rundt for eksempel oppsigelser?
– Dette aktualiserer behovet for en ny modell. De fleste er permitterte, og så lenge du er permittert går ikke det ut over AFP-en din. Men det er klart at dagen oppsigelsene begynner å komme, så vil det være en helt annen situasjon, sier Følsvik.
Dette er avklart
I 2018-oppgjøret vedtok LO og NHO protokollen for arbeidet med ny AFP.
Der skal partene jobbe med utgangspunkt i at flere skal omfattes av den nye AFP-ordningen, og tette flere «hull».
– Dagens AFP-modell har kav til ansiennitet; faller du ut av ordningen, vil du kunne miste muligheten til AFP. Men, når vi jobber med reformert AFP er tanken at det skal være større sammenheng mellom antall år du er i ordningen, og hva du skal få ut, forklarer Melsom.
I dagens ordning er det en del som burde ha fått AFP, som står utenfor.
• Man skal nemlig være ansatt og reell arbeidstaker i en AFP-bedrift, eller og ha vært det de tre siste årene, for å ha mulighet til å ta ut AFP. Man må ha tilstrekkelig ansiennitet i ordningen før 62-årsdagen, slik regelverket står i dag.
• I tillegg er AFP-regelverket satt opp slik at hvis man er sykemeldt mer enn 104 uker i de tre siste årene før uttakstidspunkt, så mister man retten til AFP. Regelen er på 52 uker for de født før 1. mars 1955.
• Kravene kan ramme folk som uforskyldt mister jobbene siden ved nedleggelser mot slutten av arbeidslivet, eller de som har hatt krevende jobber som har gjort dem uføre eller sykemeldt.
Ny AFP skulle vært på plass for to år siden. Utålmodigheten vokser blant de tillitsvalgte
I protokollen står det blant annet at yngre arbeidstakere skal nyte godt av AFP, og at færre skal uforskyldt miste AFP i siste del av arbeidslivet og at det skal være en kvalifiseringsordning.
En kvalifiseringsordning betyr at AFP-pensjonen den enkelte får, vil henge tettere sammen med hvor mange år du har jobbet i en AFP-bedrift. Det betyr at antall år en jobber i en AFP-bedrift vil avgjøre hvor mye en får i AFP-pensjon, og ikke hvor en sto på sluttidspunktet.
Dette skal forhandles om
Det er fortsatt avklaringer som må på plass, understreker Melsom i NHO.
For til tross for at det foreligger en protokoll om å tette hull i ordningen, er det uklarheter i praksisen rundt den nye AFP-modellen.
– Det handler blant annet om hva som skal være beregningsgrunnlaget, hvilke kvalifiseringskriterier og overgangsordninger man skal ha, fonderingsgrad og hvilke risikoregulerende mekanismer man skal ha, sier Melsom.
– Hvor trykker skoen?
– Det handler om alt jeg listet opp, om selve beregningsgrunnlaget og kvalifisering. Disse elementene må vi lande og bli enige om.
Melsom legger til:
– Vi har jo selve håndtakene å holde fast i, med protokollen fra tariffoppgjøret 2018, men vi står samtidig overfor en ligning som ikke går opp.
Finansiering blir et stort spørsmål
Staten betaler nå en tredel for AFP, og arbeidsgiverne to tredeler. Solberg-regjeringen er tydelig på at de skal følge opp arbeidet med AFP-ordningen, men at de ikke skal bidra med mer penger.
I Granavold-plattformen til regjeringen står det formulert slik: « … videreføre statens bidrag til AFP i privat sektor, men ikke øke utover dagens nivå når det gjelder kostnad eller andel, dersom partene i arbeidslivet velger å opprettholde ordningen.»
– Pensjon er komplisert. Dette er langsiktige ordninger som skal ivareta abriedtakere i dag, og neste generasjon. Derfor er også bærekraften i en sånn ordning utrolig viktig. Økonomisk bæreevne over tid er noe vi i NHO selvfølgelig er opptatt av, sier Melsom.
Følsvik i LO mener at skoen trykker nettopp her, på finansiering av ordningen:
– Det er mange utfordringer, men det er klart at det som vi har sett vil være avgjørende er finansiering av modellen. Det er hva det står på, til syvende og sist.
For hvem som skal betale for å inkludere flere i ordningen, er ikke avgjort.
– Det må vi diskutere, det er en del av forhandlingen, sier Følsvik.
Koronakrisa spiller inn
Flere frykter at oppsigelser som følge av utgått permisjonstid, kan komme til å ramme bedriftene hardt i kjølvannet av koronakrisa.
Blant dem er verftsarbeider Carl Petter Launer på 60 år, som FriFagbevegelse nylig snakket med. Han frykter mange vil miste rettighetene sine til AFP i verftsbransjen, som er hardt rammet av koronarestriksjonene.
Antall mottakere øker i AFP-ordningen. Per desember i fjor var det 85.600 personer som mottok AFP i privat sektor, en økning på 12 prosent fra året før.
LO-nestlederen oppfordrer de som nærmer seg viktige grenser, til å sette seg inn i konsekvensene allerede nå, både ved å lese på hjemmesidene til AFP-ordningen og rådføre seg med forbundene.
– Vi snakker om lange overgangsordninger når det gjelder den nye modellen, så det er viktig at folk er oppmerksom på hvilke konsekvenser en oppsigelse eller endring i arbeidsforhold har å si for rettighetene til dagens AFP, understreker Følsvik.
Mest lest
Sammenbrudd i de lokale lønnsforhandlingene utløste gå sakte-aksjon fra klubbleder Christoffer Heggholmen og bilmekanikere, bilpleiere og delelageransatte ved Bertel O. Steens tre personbilverksteder i Bergen. – Hvis ikke noe endrer seg nå, kan vi ikke jobbe i denne bransjen, sier Heggholmen.
Arne Ristesund
Christoffer og kollegaene har gått til et uvanlig skritt for å få høyere lønn
VIL UTVIKLE SEG: Helsefagarbeider Therese Madelen Nord-Kongskog vil gjerne ta en bachelorgrad for å kunne få mer ansvar og faglig utvikling i jobben.
Bjørn A. Grimstad
Helsefagarbeider Therese Madelen (33) vil bli sykepleier, men fagbrevet gir null poeng
Direktør i Norsk Industri Stein Lier-Hansen mener Norge må innføre regler som pålegger kraftselskapene å begrense krafteksporten når det er lite vann i magasinene.
Jan-Erik Østlie
Industri-topp: Norge burde sagt nei til de siste utenlandskablene
– Illegal rusmisbruk vil ikke forsvinne uansett hvor hardt vi straffer det. Det ser vi i land med strenge straffer, sier sosionomen, sier sosionom Tore Mangseth.
CRYSTALWEED cannabis/Unslpash
– Vi har ført en krig mot narkotiske stoffer i 50 år. Nå må vi senke terskelen for å snakke om rus
Kommentar
Selv ikke oljepengene kan dekke over at vi nå er på vei inn i en helt ny økonomisk tid, en tid der de fleste av oss vil få dårligere råd, skriver Stein Sneve.
Brian Cliff Olguin
«Årets lønnsoppgjør var det beste på mange år. Nå er det snudd på hodet»
Colourbox
Familier taper flere tusen kroner i måneden på prisveksten. Se tallene
STRØMSTØTTE-INNSPILL: Fagfolk fra både regjering, LO og NHO skal nå komme med innspill på strømstøtte til bedriftene. LO-leder Peggy Hessen Følsvik er klar med LO sine krav.
Jan-Erik Østlie
Her er LOs fire krav til bedrifter som skal få strømstøtte
BEKYMRET: Ingeborg Kivle, leder for NFF region sør, krever at arbeidet intensiveres med å forebygge psykisk sykdom blant kriminalomsorgens ansatte.
Ole Palmstrøm
– Å se en kollega bli skadet på denne måten, er voldsomt og påvirker arbeidsmiljøet
Høyre-leder Erna Solberg kan glede seg over bunnsolid borgerlig flertall på Opinions siste partibarometer. Høyre har aldri vært så mye større enn Arbeiderpartiet som nå.
Jan-Erik Østlie
Nå er Høyre større enn Ap og Sp til sammen
Debatt
LO-leder Peggy Hessen Følsvik og Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre.
Sissel M. Rasmussen
«Hva gjør LO hvis ikke regjeringen øker strømstøtten?» spør LO-medlem Bjørn
Tre medlemmer i Skolenes Landsforbund ved Olsvik skole i Bergen ha vært i streik siden 8. juni. Nå får de følge av mange kolleger som slutter seg til streiken ved skolestart. Her er Joakim Haugen og Cathrine Govenius på streikevakt.
Privat
Lærerstreiken trappes opp fra neste uke
MEKLING: For ansatte i prosessindustrien kan det bli streik fra mandag morgen, dersom partene ikke blir enige hos Riksmekleren. Bildet er fra Alcoa Mosjøen, der er ingen tatt ut i første streikeuttak,
Arkivbilde: Petter Pettersen
Over 1.400 industriarbeidere gjør seg klar til å gå ut i streik
Vi merker konsekvensene av kutt i tiltaksplasser, forteller Steinar Halvorsen.
Simen Aker Grimsrud
Arbeidsledigheten er rekordlav, men Nav-tillitsvalgt Steinar vil ha mer penger til å få folk ut i arbeid
Siden 1994 har Nav ved behandlingen av saker om stønader til enslige forsørgere ment at disse stønadene faller utenfor trygdeforordningen.
Hanna Skotheim
Nav praktiserer nok en trygderegel feil, fastslår domstol
Kari Nessa Nordtun, til daglig ordfører i Stavanger, skal lede utvalget som skal meisle ut Aps nye energipolitikk.
Jan Kåre Ness / NTB
Lederen i Aps energiutvalg vil utjevne strømprisene mellom nord og sør
Matvareprisen skyter i været.
Heiko Junge / NTB
Sjokktall: Aldri før har prisene på matvarer økt raskere enn nå
Debatt
Norge bruker 50 ganger mer på strømstøtte enn på strømsparing. Da skyver Norge problemene foran seg, skriver Truls Gulowsen.
Leif Martin Kirknes
«Et alvorlig problem at det går 50 ganger mer til strømstøtte enn tiltak som får ned forbruket»
NY KRAFT: – Først og fremst må Norge få fortgang på utbygginga av ny, fornybar kraft. Og vi må få fart på energieffektivisering, sier forbundsleder Jan Olav Andersen.
Knut Viggen
Klima må gå foran strømpriskrise, mener EL og IT-lederen. Her er hans beskjed til politikerne
I dag er Stine butikkansvarlig i Kommunikasjon Voss og selger mobiltelefoner og annen elektronikk. Kundemøter er helt uproblematisk.
Ingerid Jordal
Å stå opp om morgenen for å gå på jobb, føltes til tider umulig for Stine. Så fikk hun hjelp
Kommentar
Høyreleder Erna Solberg kan garantere at hun ville ha fått på plass strømstøtte til næringslivet. Men snakker mindre om hva annet hun vil gjøre med strømmen.
Ole Berg Rusten / NTB