Ida Bing

ida.bing@lomedia.no

– Vi har en tanke og en vilje om å få fram en revidert AFP-modell så fort som mulig. Men, etter koronakrisen har fokuset vært veldig mange andre steder, og arbeidet vært satt på vent.

Det sier Nina Melsom, direktør for arbeidsliv i NHO.

Sammen med LO har NHO jobbet med å forhandle fram en ny AFP, med utgangspunkt i protokollen fra 2018. Nå er forhandlingene ytterligere forsinket.

LOs første nestleder Peggy Hessen Følsvik er enig med Melsom i at arbeidet må komme i gang.

– Så snart vi ser mulighet til normalisering etter krisa, vil arbeidet ta seg opp. Det står øverst på min liste.

Satt på vent

Hvor står arbeidet nå? FriFagbevegelse snakker med Melsom på telefon, som svarer at koronakrisa har utsatt et allerede forsinket arbeid.

– Skulle noe uforutsett skje, som for eksempel at store grupper faller ut på grunn av oppsigelser, så må vi ha sikre at vi har ordninger som tar hensyn til dette. Krisen vi har vært gjennom viser betydningen av å ha gode risikoregulerende mekanismer.

– Hva kan gjøre at prosessen går kjappere?

– Vi har tenkt at det er 2020 vi må få landet en skisse til ny modell, sier Melsom og legger til:

– Det er alltid ønskelig å gjøre ting raskt, men vi må huske på at dette er komplisert arbeid. Først skal man ha en skisse på plass, så skal den vedtas også skal den implementeres. Det siste fordrer både lovendringer og nye IT-systemer.

– Krisa har vist oss at nye systemer kan komme på plass raskt. Kan dere trekke lærdom herfra i arbeidet med ny AFP?

– Det kan være, men vi må ha skissen på plass før vi vet hvor krevende løsningen blir å implementere. Og så skal den vedtas, og hvis det er avvik fra forhandlingsprotokollen som vi vedtok i 2018 skal den gjennom representantskapet både i LO og NHO.

Beklager forsinkelser

Også LO er tydelige på at arbeidet skal starte opp igjen, men vil ikke komme med et konkret startskudd.

– Foreløpig er vi ikke der, og vi har hendene fulle med situasjonen vi står oppe i med korona, sier Følsvik.

Hun legger til:

– Vi er de første til å beklage at vi nå har fått enda en utsettelse. Det har tatt for lang tid i utgangspunktet, men vi håper folk har forståelse for at vi har måttet prioritere knallhardt med arbeidet gjennom koronakrisa.

Følsvik påpeker at LO ikke har flyttet seg fra posisjonen de har hatt tidligere, og at det i representantskapets vedtak ligger en åpning for at forhandlinger om at AFP kan diskuteres i neste års mellomoppgjør, kan tas med i årets frontfagsforhandlinger. De starter etter planen opp igjen i august etter at vårens lønnsoppgjør ble utsatt.

– Vi vil ta opp tråden og fortsette arbeidet med NHO om å komme i mål så snart som mulig, og at vi kan følge tidslinjen vi har lagt opp til.

– Vil koronakrisen endre tidslinjen og forhandlingsbildet, med tanke på usikkerhet rundt for eksempel oppsigelser?

– Dette aktualiserer behovet for en ny modell. De fleste er permitterte, og så lenge du er permittert går ikke det ut over AFP-en din. Men det er klart at dagen oppsigelsene begynner å komme, så vil det være en helt annen situasjon, sier Følsvik.

Dette er avklart

I 2018-oppgjøret vedtok LO og NHO protokollen for arbeidet med ny AFP.

Der skal partene jobbe med utgangspunkt i at flere skal omfattes av den nye AFP-ordningen, og tette flere «hull».

– Dagens AFP-modell har kav til ansiennitet; faller du ut av ordningen, vil du kunne miste muligheten til AFP. Men, når vi jobber med reformert AFP er tanken at det skal være større sammenheng mellom antall år du er i ordningen, og hva du skal få ut, forklarer Melsom.

I dagens ordning er det en del som burde ha fått AFP, som står utenfor.

• Man skal nemlig være ansatt og reell arbeidstaker i en AFP-bedrift, eller og ha vært det de tre siste årene, for å ha mulighet til å ta ut AFP. Man må ha tilstrekkelig ansiennitet i ordningen før 62-årsdagen, slik regelverket står i dag.

• I tillegg er AFP-regelverket satt opp slik at hvis man er sykemeldt mer enn 104 uker i de tre siste årene før uttakstidspunkt, så mister man retten til AFP. Regelen er på 52 uker for de født før 1. mars 1955.

• Kravene kan ramme folk som uforskyldt mister jobbene siden ved nedleggelser mot slutten av arbeidslivet, eller de som har hatt krevende jobber som har gjort dem uføre eller sykemeldt.

Ny AFP skulle vært på plass for to år siden. Utålmodigheten vokser blant de tillitsvalgte

I protokollen står det blant annet at yngre arbeidstakere skal nyte godt av AFP, og at færre skal uforskyldt miste AFP i siste del av arbeidslivet og at det skal være en kvalifiseringsordning.

En kvalifiseringsordning betyr at AFP-pensjonen den enkelte får, vil henge tettere sammen med hvor mange år du har jobbet i en AFP-bedrift. Det betyr at antall år en jobber i en AFP-bedrift vil avgjøre hvor mye en får i AFP-pensjon, og ikke hvor en sto på sluttidspunktet.

Dette skal forhandles om

Det er fortsatt avklaringer som må på plass, understreker Melsom i NHO.

For til tross for at det foreligger en protokoll om å tette hull i ordningen, er det uklarheter i praksisen rundt den nye AFP-modellen.

– Det handler blant annet om hva som skal være beregningsgrunnlaget, hvilke kvalifiseringskriterier og overgangsordninger man skal ha, fonderingsgrad og hvilke risikoregulerende mekanismer man skal ha, sier Melsom.

– Hvor trykker skoen?

– Det handler om alt jeg listet opp, om selve beregningsgrunnlaget og kvalifisering. Disse elementene må vi lande og bli enige om.

Melsom legger til:

– Vi har jo selve håndtakene å holde fast i, med protokollen fra tariffoppgjøret 2018, men vi står samtidig overfor en ligning som ikke går opp.

Finansiering blir et stort spørsmål

Staten betaler nå en tredel for AFP, og arbeidsgiverne to tredeler. Solberg-regjeringen er tydelig på at de skal følge opp arbeidet med AFP-ordningen, men at de ikke skal bidra med mer penger.

I Granavold-plattformen til regjeringen står det formulert slik: « … videreføre statens bidrag til AFP i privat sektor, men ikke øke utover dagens nivå når det gjelder kostnad eller andel, dersom partene i arbeidslivet velger å opprettholde ordningen.»

– Pensjon er komplisert. Dette er langsiktige ordninger som skal ivareta abriedtakere i dag, og neste generasjon. Derfor er også bærekraften i en sånn ordning utrolig viktig. Økonomisk bæreevne over tid er noe vi i NHO selvfølgelig er opptatt av, sier Melsom.

Følsvik i LO mener at skoen trykker nettopp her, på finansiering av ordningen:

– Det er mange utfordringer, men det er klart at det som vi har sett vil være avgjørende er finansiering av modellen. Det er hva det står på, til syvende og sist.

For hvem som skal betale for å inkludere flere i ordningen, er ikke avgjort.

– Det må vi diskutere, det er en del av forhandlingen, sier Følsvik.

Koronakrisa spiller inn

Flere frykter at oppsigelser som følge av utgått permisjonstid, kan komme til å ramme bedriftene hardt i kjølvannet av koronakrisa.

Blant dem er verftsarbeider Carl Petter Launer på 60 år, som FriFagbevegelse nylig snakket med. Han frykter mange vil miste rettighetene sine til AFP i verftsbransjen, som er hardt rammet av koronarestriksjonene.

Antall mottakere øker i AFP-ordningen. Per desember i fjor var det 85.600 personer som mottok AFP i privat sektor, en økning på 12 prosent fra året før.

LO-nestlederen oppfordrer de som nærmer seg viktige grenser, til å sette seg inn i konsekvensene allerede nå, både ved å lese på hjemmesidene til AFP-ordningen og rådføre seg med forbundene.

– Vi snakker om lange overgangsordninger når det gjelder den nye modellen, så det er viktig at folk er oppmerksom på hvilke konsekvenser en oppsigelse eller endring i arbeidsforhold har å si for rettighetene til dagens AFP, understreker Følsvik.