AFP, avtalefestet pensjon:
LO og NHO utsetter AFP-forhandlinger ett år
LO, NHO og regjeringen trenger mer tid på å utrede ny avtalefestet pensjon. Dermed blir ikke AFP forhandlingstema før i 2020.
MEKLING: Tidligere riksmekler Nils Dalseide fikk LO og NHO i havn, men det krevde at statsminister Erna Solberg var positiv til at regjeringen bidro i arbeidet med å utrede AFP-ordningen. Nå tar utredningen lenger tid enn forventet.
Håvard Sæbø
sym@lomedia.no
Meklingen i hovedoppgjøret mellom LO og NHO endte i en protokoll hvor partene ble enige om å gjennomføre en felles utredning basert på partenes enighet om målet for en fremtidig AFP.
I det arbeidet ba de regjeringen om bistand til å gjennomføre utredningen som skulle være ferdig i desember 2018, slik at det var mulig å få resultatet inn som en del av mellomoppgjøret 2019. For LO er det viktig at resultatet kan sendes til uravstemning blant medlemmene.
• To viktige endringer gjør at flere får AFP
Utsatt ett år
Nå mener partene at det er behov for å kunne bruke ytterligere ett år på dette arbeidet.
– Det er et omfattende arbeid, og vi ser nå at det tar mer tid enn det vi opprinnelig så for oss, sier nestleder i LO, Peggy Hessen Følsvik, til LOs nettsider.
– Vi tar sikte på å ferdigstille arbeidet i løpet av høsten 2019, i god tid før oppgjøret i 2020, sier direktør for arbeidsliv i NHO, Nina Melsom.
I tillegg opplyser LO om at oppstarten av ordningen med et nytt slitertillegg er forsinket. Tillegget erstatter sluttvederlagsordningen som stenges 1. januar 2019. Slitertillegget får tilbakevirkende kraft fra 1. januar, forsikrer Hessen Følsvik.
• Så stort blir slitertillegget i privat sektor. Sjekk hvem som får det
Brev fra Riksmekleren
I sitt brev til Riksmekleren datert 8. april 2018, svarer statsminister Erna Solberg at regjeringen er «innstilt på å bidra med nødvendig utredningskapasitet i arbeidet med å etablere grunnlaget for en fremtidig AFP-ordning i et kommende tariffoppgjør».
Regjeringens krav
Men statsministeren setter noen forutsetninger:
• Den nye AFP-ordninger må ha et bærekraftig finansielt grunnlag over tid.
• Den må understøtte målene med pensjonsreformen og gi insentiver til å være i arbeid.
• Ordningen må fungere godt som en del av det samlede pensjonssystemet.
Avslutningsvis skriver statsminister Erna Solberg at «videre betinger bistand fra regjeringen at arbeidet skal legge til grunn at statens økonomiske bidrag begrenses til det som med realistiske forutsetninger følger av en videreføring av dagens ordning».
Dette blir utredet
I protokollen fra Riksmekleren konkretiseres det hva partene ønsker belyst i utredningen:
• Ytelsens størrelse, grunnlag for beregning og beregningsmetode.
• Partene er enige om at arbeidstaker må fylle visse vilkår for rett til AFP-ytelse. Det skal utredes krav knyttet til dette.
• Partene skal utrede prinsipper for regulering av pensjon, herunder «definert ambisjon».
• Hvordan overgangsordningene kan utformes.
• Krav til fonderingsgrad på ulike tidspunkt og finansieringsansvar, herunder belyse betydningen av også forventede utbetalinger til de som fortsatt er i arbeid.
• Utredningen bør vurdere hvilke situasjoner som krever spesiell håndtering og tiltak.
• Risikoregulering.
• System for registrering, informasjonsutvikling og grensesnitt mot Nav, samt behov for informasjon til den enkelte.
Planen var at disse problemstillingene skulle vært avklart i løpet av 2018 slik at ordningen kunne bli en del av mellomoppgjøret 2019. Nå mener partene at det er behov for å kunne bruke ytterligere ett år på dette arbeidet.
• Den nye AFP-ordningen blir mer rettferdig og forutsigbar, mener Fafo-forsker
