Knut Viggen

knut.viggen@lomedia.no

47 mennesker mistet livet i forbindelse med valget for fire år siden, da Juan Orlando Hernández ble gjenvalgt som president. Det utløste store folkelige demonstrasjoner mot valgresultatet. På meningsmålingene ligger ikke det regjerende nasjonalistpartiet, Partido Nacional, an til valgseier, men volden som utspant seg i kjølvannet av valget i 2017 gjør at det er knyttet stor usikkerhet både til valgprosessen og det som eventuelt kan skje i etterkant.

– Uavhengig av utfallet av valget vil landet fortsatt være i en vanskelig situasjon, sier Mona Wærnes i Norsk Folkehjelp, som har vært til stede i landet siden 1985.

Kontroversielle valg

Etter kuppet i 2009 mot den liberale presidenten Manuel Zelaya har det vært tre valg som alle har blitt sterkt kritisert av opposisjonen og folk i Honduras. De som har demonstrert mot valgprosessen har blitt møtt med massiv vold og titalls er blitt drept og tusenvis skadet og fengslet. Valgene har utløst sterke protester mot regjeringene som har tilhørt det høyreorienterte nasjonalistpartiet, PN.

Valget i 2017 var kontroversielt siden Hernandéz etter grunnloven ikke kunne stille, men et vedtak i Høyesterett gjorde at han kunne stille på nytt. Samtidig meldte internasjonale medier om manipulasjon av valgsystemet i forkant av valget og presidenten ble beskyldt for valgfusk. I ukene etter valget var landet preget av massive protester og regjeringen erklærte unntakstilstand. Myndighetene møtte protestene med grov vold. 47 personer ble drept av politi eller hæren.

Samtidig åpnet myndighetene opp for dialog med oppisisjonen om endringer i valglovene. Den øverste valgdomstolen ble lagt ned og det ble opprettet et nytt nasjonalt valgråd. Endringene skulle sikre bedre kontroll og styring og garantere mer transpartente valg.

Men få har tro på grunnleggende forbedringer.

Flere kriser på samme tid

– Dette er et land som opplever flere kriser på samme tid. Det er økonomisk krise, den organiserte kriminaliteten er omfattende, forteller Mona Wærnes.

På tampen av fjoråret kom også to ødeleggende orkaner, og mange forlot landet med migrantstrømmene mot USA og Mexico. På toppen av det hele er det pandemi.

– Det er en helt annen situasjon i Honduras enn i Norge, langt færre er vaskinert og hjelp er avhengig av lommeboka. I starten av pandemien fløy de rikeste honduranerne til Miami for vaksine, forteller Wærnes.

Krisene har rammet økonomien, spesielt i uformell sektor, der folk er særlig sårbare. Korrupsjonen er også høyst tilstede.

Krever åpenhet og ansvarlighet

Norsk Folkehjelp mener Norge nå må kreve åpenhet og ansvarlighet både før, under og etter valget. Det internasjonale samfunnet og Norge bør følge valget i Honduras nøye og støtte sivilsamfunnsorganisasjoner som overvåker valgprosessen. Det internasjonale samfunnet bør også følge med på om retten til forsamling og organisering blir respektert og at ytringsfriheten blir respektert, både før, under og etter valget.

Lyspunktet for folkehjelpa er engasjementet til de lokale partnerne, som jobber langsiktig med å redusere ulikhetene i landet.

– Det arbeidet de gjør er utrolig spennende. Vi som driver med internasjonal solidaritet har en plikt til å støtte opp om deres arbeid, sier Wærnes.

EL og IT Forbundet har i en årrekke støttet Norsk Folkehjelps arbeid i Honduras.