Knut Viggen

knut.viggen@lomedia.no

– Nei, det ser mørkt ut, sier forbundsleder i det svenske elektrikerforbundet, Urban Pettersson. Han sier Sverige har noen få skoleklasser innen energimontørfaget, men at de fleste som blir montører begynner rett i selskapene. Mange av jobbene som utføres ute på det svenske strømnettet står underentreprenører for, noe som dessverre også har gitt flere arbeidsulykker, noen av dem også med dødelig utgang.

Kristján Thordur Snæbjarnsson, leder i det islandske elektrikerforbundet, er også bekymret for rekrutteringen.

– Vi produserer ikke nok elektrikere på Island, verken nå eller fremover. Dette gjør at vi henger etter i den grønne omstillingen, forteller han.

Leder i det finske elektroarbeiderforbundet, Sauli Vännti, sier deres store problem er at alt for få av dem som utdanner seg til energimontør får jobb. Av 1.500 elever får bare rundt 10 prosent tilbud om jobb.

(saken fortsetter under bildet)

MANGLER FAGFOLK: Kraftbransjen i Norden sliter med rekrutteringen. Det er for få unge som velger yrkene som skal stå for det grønne skiftet.

Multiconsult

Også i Norge er problemet at det er få til å ta over når erfarne montører går over i pensjonistenes rekker.

– Det er forsåvidt god søkning til elektrofagene på videregående, men elektrobransjen tar nesten alle, sier Geir Ove Kulseth, leder i EL og IT Forbundet.

De siste månedene har også forbundet opplevd at mens alle snakker om å bygge ut strømnettet, så er realiteten at bedrifter nedbemanner. Det har særlig skjedd innen entreprenørbransjen.

Bygginga av de store kraftlinjene (420 KV) har i lang tid skjedd kun med utenlandske selskap, det har også ført til at det norske fagmiljøet rundt de store utbyggingene er borte. Det finnes verken folk eller utstyr.

– Det som er helt sikkert er at vi har for få folk, sier han.

Kulseth peker på at det nå jobbes godt i flere distrikter for å flere jenter til å velge elektrofag, det er også flere ungdomsutvalg som prioriterer skolebesøk for å få flere til å velge elektrofagene.

– Må begynne i grunnskolen

Alle er enige om at det trengs et løft og at arbeidet med å få flere til å velge yrkesfag må begynne i tidlig alder.

– I Norge er grunnskolen fra seks til 16 år og har til nå inneholdt stort sett bare teori. Å få flere praktiske fag inn i grunnskolen er noe vi diskuterer, sier han.

Også svenske Urban Petterson er opptatt av å få flere unge til å velge praktiske fag.

– Skolene er konservative, det gjelder også yrkesveilederne på skolene, tror han.

Sauli Vännti tror energiforbundene er ganske enige om utfordringene og at dette er noe det også går an å jobbe sammen med arbeidsgiverne og myndighetene om.

Urban Petterson tror også det er nødvendig med et sterkere nordisk samarbeid.

– Vi som allerede har bygget ut mye fornybar elektrisk kraft og har fokus på enda mer utbygging av fornybar energi er på mange måter de nye gulfstatene i det grønne skiftet. Da må vi også sikre at vi har folkene til å gjøre disse jobbene, sier han.

Aasland ønsker mer samarbeid i Norden

Den nordiske energikonferansen har vært arrangert i en årrekke. Under møtet i Oslo torsdag 12. oktober ble både strømpriser, nettutbygging og EU-politikk diskutert. Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap), som selv har bakgrunn som energimontør og har jobbet i EL og IT Forbundet som distriktssekretær, tok seg tid til å møte representantene for fagbevegelsen i Norden. Det skjedde forøvrig samme dag som det norske strømprisutvalget presenterte sin rapport. Han la i sitt innlegg vekt på viktigheten av det nordiske samarbeidet.

(saken fortsetter under bildet)

Olje- og energiminister Terje Aasland diskuterer med representanter for det svenske forbundet. T.v. leder i EL og IT Forbundet, Geir Ove Kulseth.

Knut Viggen

– Vi Norden må stå sammen. Vi trenger et enda sterkere nordisk samarbeid i tida framover og det handler i første rekke om å bygge ut mer kraft og mer nett, sa Aasland.