Elektrikerlønna
Vil ha nytt lønnssystem for elektrikere
Elektrikere lønnes ulikt i samme bedrift og forskjellene kan være opp mot hundre kroner timen. Det vil klubbleder Jonas Strand har slutt på.
Jonas Strand er klubbleder i Bravida i Trøndelag. Klubben har 270 medlemmer.
Knut Viggen
knut.viggen@lomedia.no
– Dette er noe jeg egentlig har forfekta i snart ti år. Det er på tide å tenke nytt, sier Jonas Strand (47).
Klubblederen i Bravida Montørklubb i Trondheim, med rundt 270 medlemmer, ser fram til arbeidet som skal settes i gang i forbundets forhandlingsutvalg for elektrofagene (LOK) på nyåret.
På landstariffkonferansen i 2023 foreslo Distrikt Trøndelag å utrede mulighetene og konsekvensene av å innføre et nytt, kollektivt lønnssystem.
Det innebærer å gå bort fra dagens 3E-system, altså de bedriftsinterne tilleggene i avtalen, som mange mener har ført til interne splittelser og store lønnsforskjeller innad i klubbene.
Tillitsvalgte mener bedriftene snor seg unna dagens bestemmelse om at tillitsvalgte skal godkjenne innplassering og at dette setter klubbene ute av stand til å håndtere tariffavtalen.
Har vetorett i dag
Jonas Strand ser for seg at innføringen av et nytt lønnssystem blir en seig kamp, for motkreftene beskrives som «høye og mørke».
– Dette må skje gradvis. I dag har arbeidskjøperne en enestående vetorett til å sitte på sin høye hest og si at «nei, det blir null, for vi skal tjene så og så mange prosent». Så vi sitter egentlig på nåde, forklarer Strand.
I hans egen bedrift er det ifølge ham et ganske hardt økonomisk fokus. Bravida er en stor installasjonsbedrift, men lønnsnivået gjenspeiler ikke helt størrelsen.
– Vi kan jo være så ærlige og si at vår snittlønn på lønnsundersøkelsen til EFT (fagforeninga red.anm.) ligger på en 24. plass. Vi har jo ikke forfektet at vi skal være den høyest lønte bedriften, men at vi burde være blant de ti høyeste, sier Strand
– I år har vi fått høre at vi fikk såpass mye i det sentrale oppgjøret at det ikke er rom for store tillegg lokalt. Men på NHO Elektros egne sider står det at det er ingen sammenheng mellom det sentrale oppgjøret og de lokale forhandlingene, påpeker klubblederen.
Lik lønn for likt arbeid
Strand mener at det ville hatt en positiv sosial effekt å flytte enda mer av lønnstilleggene fra de lokale (3E) til de sentrale forhandlingene (3A).
– Da hadde vi også økt den allmenngjorte lønna. Det hadde sikra konkurransen i bransjen og det hadde gjort at kollegene som gjør de samme arbeidsoppgavene hadde sittet igjen med ganske lik lønn i stedet for sånn som det er nå.
For nå er forskjellene store, ifølge Strand.
– I mange tilfeller kan du ha så mye som 50 kroner forskjell på timelønna, mens du egentlig gjør de samme arbeidsoppgavene.
Hvorfor det er slik, forklarer Strand med at det handler om at bedriftene gjerne vil tiltrekke seg såkalte enere, folk som bedriftene anser har en spesielt verdifull kompetanse.
– Vi er avhengig av en god, sosial lønnspolitikk som fremmer den kollektive forståelsen av at vi jobber sammen. 3E i sin nåværende form spiller rett opp i hånda på arbeidskjøperne.
Det mener Strand er skremmende.
– Hadde vi hatt en bedre sosial lønnspolitikk hadde vi tjent på det på lang sikt. Dessverre er en del av problemet at det er et kortsiktig profittjag i alle private bransjer. Det er jo noe vi må leve med, men jeg synes ikke det er riktig at vi som tillitsvalgte og fagforening er med på dette kjøret.
– Vår jobb er å ivareta alle, og det synes jeg ikke bedriftene er med på. Vi ser mange gærne eksempler på 3E-avtaler. Den vi har i Bravida er vi ganske fornøyd med innretninga på. Men problemet er at du sitter alltid med en motpart som har en vetorett, for de trenger aldri å komme med gode argumenter, de kan skylde på økonomien.
Starter på nyåret
Eystein Garberg er leder av Elektroarbeidernes Fagforening Trøndelag. Han mener dette er en av de store utfordringene fagforeningen og LOK-miljøet har framover.
– Vi i EL og IT Forbundet har startet en diskusjon om det er på tide er å innføre et nytt lønnssystem i tariffavtalen. Det er et tema vi vil diskutere nærmere på nyåret, sier Garberg, som er en av ti tillitsvalgte i forhandlingsutvalget.
Han viser til at forbundet i dag allerede har flere kollektive lønnssystemer. Det gjelder både heis og offshore. Også akkordtariffen er et eksempel på et kollektivt lønnssystem.
– Med dagens system er det krevende å forhandle lokalt. Spesielt for nye tillitsvalgte, men også for dem som har vært med en stund.
– I tillegg klarer vi ikke å henge med prisveksten. Noen klubber har klart å få til en prosentberegning, men de aller fleste har faste kronetillegg i lønnsavtalen. Da blir de blir veldig fort hengende etter, forklarer Garberg.