MØTE: Telekommontører fra distrikt Sogn og Fjordane og Hordaland var i midten av september i møte med distriktsledelsen i Bergens-kontoret for å drøfte bransjens noe problematiske tilstand med tanke på arbeidslivskriminalitet.
Leif Martin Kirknes
Vil ta bransjerot ved rota
Telebransjens kontraktregime skaper en uoversiktlig underskog med gode vekstkår for useriøse arbeidsgivere. Distrikt Hordaland og Sogn og Fjordane vil bli bedre skogvoktere.
leif.kirknes@lomedia.no
Hvis vi vil arbeidslivskriminalitet til livs, nytter det ikke å sitte i distriktene og peke på forbundsleder Hans Felix og hans kollegaer på Youngstorget, mener distriktsleder av EL & IT Hordaland og Sogn og Fjordane, samt leder av Elektroarbeidernes Fagforening (EF), Ove Toska.
Han har nettopp av denne årsak valgt å ta initiativ til å kalle inn til et møte om arbeidslivskriminalitet i distriktet. En tirsdag i medio oktober tropper derfor seks telekommontørtillitsvalgte fra ulike selskap opp på distriktskontoret ved Kalfaret i Bergen.
Telekommontørbransjen er nemlig blant dem som sliter mest med arbeidslivskriminalitet, mye på grunn av måten kontrakter tildeles.
RCA-skandalen
Da Televerket, som det het i hine hårde dager, ble privatisert, fant strategiske besluttere i det nydannede selskapet ut at telekommontasje ikke var kjernevirksomhet, og spaltet det ut i ulike selskaper. Nå er det særlig tre store slike telekommontørselskaper som er i konkurranse om de gjeveste kontraktene, Relacom, Sønnico og Eltel (snart skal riktignok Sønnico og Eltel forenes til ett).
Konkurranse og prispress er hardt. Fra tid til annen blir det oppsigelser i selskapene. Men så får de store kontrakter. Og må i mangel på egne folk leie inn ekstramannskap fra underleverandører.
Jo lenger ned man kommer i underskogen av underleverandører, jo vanskeligere er det å ha oversikt over arbeidsforhold til arbeidstakerne som faktisk utfører den aktuelle jobben.
Det så Bergen et stygt eksempel på senest i august, da Arbeidstilsynet ved en tilfeldighet oppdaget rumenere som jobbet uten god nok sikring på et tak i byen. Hvorpå de undersøkte saken, og det viste seg å være Netcoms 4G-utbygging som var på gang.
Netcom hadde hyret inn telekommontørselskapet Netel for å ta kontrakten, hvorpå Netel hadde hyret inn underleverandøren RCA. Sistnevnte betalte de ansatte på taket 7,50 i timen. I kontrakten deres kunne man også lese at de risikerte bot på 5000 euro om de sa opp jobben i Norge.
Mange i faresonen
Netcom lovet bot, bedring, utbetaling av anstendig lønn og bedre research i leverandørrekkene fremover. Men det underliggende faktum er at underkontrakt-hierarkiet innen telekom har blitt svært vanskelig å holde oversikt over. En ting er Telenor og Netcom fra det private næringsliv, men også fullblods statlige aktører befinner seg i en suppe der det til tider kan være vanskelig å se alle ingrediensene.
Direktoratet for nødkommunikasjon har for eksempel kontrakt med Motorola. Motorola har igjen underkontrakt med Relacom, Netel, Eltel, Lemco og Siteservice. Hvem disse igjen har kontrakt med er ikke alltid godt å si, men det er på det rene at Netel etter Netcom-episoden har byttet ut rumenske RCA med serbiske Konsing, og så vet man at Eltel henter hjelp fra polske Technitel i nødnett-leveransen.
Ikke minst er Jernbaneverket også storbestiller av ekom-tjenester, og manøvrerer seg derfor i samme uoversiktlige farvann.
Oppvåkning
Organisasjonssekretær Åge Blummenfelt i EF er to måneder etter det ble oppdaget stadig like sjokkert over de rumenske arbeiderne som fikk 7,50 i timen. Det er EF som i distriktet fullt ut har jobbet med RCA-saken etter den ble avdekket, også i det videre arbeidet. Blummenfelt minnes å ha lest boka «Aller nederst» av Günther Wallraff, der Wallraff gikk «undercover» som tyrkisk gjestearbeider i Tyskland og opplevde røff behandling. «Det er sikkert mulig i Tyskland, men vil aldri skje i Norge», tenkte Blummenfelt, men fikk seg altså en kalddusj.
– Dette var virkeligheten i norsk telekombransje sommeren 2014, sier han.
Svært mye står og faller på distriktet og de ytterste organisasjonsledd når det gjelder å få bukt med tilfeller av arbeidslivskriminalitet, mener han.
– Man kan peke på forbundet sentralt, og si de gjør for lite, det er det jo fort å bli enige om. Men jeg tror det er distriktet og ikke minst fagforeningene som har ressurser til å gjøre noe med dette. Vi må bygge organisasjonen så vi tilpasser den de utfordringene og de utviklingene vi møter, sier han.
Må snakke sammen
Ikke minst må organisasjonens egen evne til å kommunisere seg imellom utvikles, er budskapet. Det er det som er noe av bakgrunnen for bransjesamlingen denne tirsdagen.
– Vi må ta større tak i nettverket. Ellers blir det lett å peke på Felix og våre venner i forbundet sentralt og si «dette må dere ordne opp i». Ja, de har noe ansvar og er nok det bevisst. Men vi har også ansvar og før vi peker på dem må vi være sikre på at vi har gjort det vi kan, sier Blummenfelt.
Blummenfelt konstaterer at arbeidslivskriminalitet har kommet for å bli, også i telebransjen. Han ber lokale tillitsvalgte være årvåkne, og følge opp når det leies inn selskaper i via underkontrakter. Det innebærer å sjekke faktiske kontraktsvilkår og kanskje prate med dem som blir innleid.
– De lokale tillitsvalgte må involveres i innleieprosessen, eller i alle fall ha kunnskap om den, sier Blummenfelt.
– Og så må vi ut. Sosial dumping handler ikke bare om det vi ser utenfor kontorvinduene. For å vite hva den enkelte har i lønn, må vi snakke med dem. Vi har sett det bli operert med opptil tre kontrakter; en til fagforeningen, en til arbeidsgiver og en tredje gjenpart med sannheten som arbeidstaker ikke får beholde selv. Det nytter ikke å stole på hva bedriftene har avtalt seg imellom.
Vil spre budskapet
Toska nevner også internt samarbeid. I distriktet er det vanlig at EF og foreningens ansatte trekkes inn i arbeid for distriktet når det er behov for dette, på grunn av begrensede ressurser i distriktet.
– Godt samarbeid i distriktet gir grobunn for å trekke ressurser på hverandre.
Han mener arbeidet distriktet har startet for å komme arbeidslivskriminalitet til livs må videreføres også andre steder.
– Viktig at også øvrige distrikt følger opp!, oppfordrer han.
Mest lest
LO og NHO har sammen utredet en «reformert AFP», og LO ønsker at denne skal bli del av et samordnet tariffoppgjør til våren. Men innad i LO har det vært svært ulike syn på forslagene som er lagt fram - og nå begynner tiden å renne ut.
Tormod Ytrehus
Pensjonsordning kan snart forsvinne: Dette handler AFP-striden om
– Jeg ønsker ikke å bli rik på en forsikring. Alt jeg håper på nå er å få nedbetalt gjeld, forteller Rune Sundmoen som er et av ofrene i Alpha-saken.
Martin Guttormsen Slørdal
300 yrkesskadde nordmenn rammes av et hull i loven. Rune er blant dem
Hanna Skotheim
Foreslår nye regler: Flere kan gå glipp av Nav-penger
Det er kun 1.200 meter mellom bebyggelsen og den nærmeste vindmølla i Havøysund. Likevel har det vært lite protester mot vindparken.
Håvard Sæbø
Oppgitt ordfører: – Man kan jo lure hva staten har tenkt å bruke Finnmark til
Jørn Teigen har jakt som sin hobby. Uten ekstrajobben hadde det ikke blitt like mange opplevelser i naturen.
Privat
Jørn var lei av å ha dårlig råd. Nå jobber han ekstra og jakter egen mat
– Om jeg noen gang klarer å slippe tankene: «Gir jeg barna det de trenger? Er det bra nok?». Det tviler jeg dessverre på, sier småbarnsmoren. Fortvilet forsøker hun å skaffe det helt nødvendige av mat og klær til sine fire barn.
Tomm Pentz Pedersen
«Silje» (42): – Jeg bruker strøm kun i ukene barna er hos meg
Sjåførene frykter det betyr at de må utføre samme jobb, på dårligere betingelser og lavere lønn. (Illustrasjonsfoto)
Alf Ragnar Olsen
Sjåførene i Posten frykter lavere lønn for samme jobb
Nav må ta utgangspunkt i at mottakeren ikke kjenner reglene og heller ikke enkelt kan forstå juridiske tekster, mener sivilombud Hanne Harlem.
Hanna Skotheim
Nav begrunner avslag for dårlig, mener Sivilombudet
Jan-Erik Østlie
Ap-topp: – Vanlige folk har også to biler, hus og gode liv. Det er ikke alle som strever
Richard Storevik i Fellesforbundet krever at bankene – i de vanskelige tidene som er nå – ikke øker utlånsrenten ytterligere etter Norges Banks siste renteheving.
Roy Ervin Solstad
Fagforeningsleder åpner for bankboikott etter renteheving
GOD STEMNING: ... på kokeriet. Der det visstnok ikke jobba så mange damer, men Marit Lovise Hanekam (til venstre) og Renate Øvstetun Tungen smilte i alle fall bredt!
Erlend Angelo
Den tradisjonsrike norske familiebedriften skal lære amerikanerne å drikke saft
Sina Hennig og Robin Bull Kulseth studerer sosialt arbeid og har fått boka «Vi fattigfolk» av Anna-Sabina Soggiu. På torsdag var de på bokbad med forfatteren.
Jonas Fagereng Jacobsen
Kan Robin fra Oslos vestkant forstå fattigdom?
Petter Sørnæs / Posten
Eldre fikk tilbud om praktisk hjelp fra Posten. Nå kan tjenestene bli landsomfattende
Hverdagen til Bergersen består av flere hjelpeapparat. På hodet har hun satt inn et CI-apparat som hjelper henne med å oppfatte lyder og foran henne på bordet ligger en høyttaler som hun bruker når hun skal snakke med folk på telefonen.
Hanna Skotheim
Da døve Hilde ble ansatt, var flere skeptiske
SAMSTEMTE: Richard Storevik i Fellesforbundet vil åpne for strengere regulering av bankene. Det er noe Andreas Sjalg Unneland i SV kan stille seg bak.
Roy Ervin Solstad og Terje Pedersen / NTB
Fagforeningsleder vil ha oppgjør med grådige banker. Nå får han støtte
NYE FARGER: Det nye tøyet som er tilpasset kroppen bedre, rulles nå ut i Norge. Fargene er endret for å være mer synlig i trafikken.
Pressefoto: Hans Fredrik Asbjørnsen/Hydro
De tillitsvalgte vant fram: Hydro tilpasser klærne til kroppen
Flere i de mest utsatte samfunnsgruppene må droppe måltider på grunn av pengemangel, viser Sifo-rapporten.
Foto: Gorm Kallestad / NTB
Nordmenn dropper måltider på grunn av pengemangel
FORSVARSVERK: På hver side av buret settes et gjerde av aluminiumsrør ned i Skallelva. Rørene står løst slik at de kan gli ned og tette åpninger som oppstår når pukkellaks og vannstrømmer graver i steinbunnen.
Kolbjørn Rushfeldt
Fengselsbur fra Vadsø fengsel fanget 40.000 pukkellaks
Kronikk
Det som virkelig kjennetegner en god tillitsvalgt, er evnen til å gjøre andre gode, skriver Ole Roger Berg.
Leif Martin Kirknes
Etter å ha vært tillitsvalgt i 35 år har jeg gjort meg noen tanker
Stian Lysberg Solum / NTB