Strømprisen
Vindkraft på land er aktuelt igjen etter en tre år lang pause
Mandag åpnet olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) Lutelandet Vindkraftverk i Fjaler. Det kan være starten for flere vindkraftprosjekter på land.
IKKE HØYDESKREKK: Statsråd Terje Aasland, t. h. på bildet, har bakgrunn som energimontør og har ikke mer høydeskrekk enn at han tok turen opp på taket av en av de ni turbinene i det nye vindkraftverket mandag.
Tore F. Lie
knut.viggen@lomedia.no
– Vi merker et stemningsskifte nå, både i befolkningen og blant politikerne, sier Robert Kippe, prosjektleder for kommunikasjon og samfunnskontakt i Norwea og tidligere kommunikasjonssjef i EL og IT Forbundet.
Norwea representerer 120 medlemsbedrifter innen norsk vindindustri.
Les: Odal Vind har snurret i gang med noen av landets høyeste turbiner
Etter flere år med konflikter rundt vindkraft på land, merker Norwea at vinden på mange måter har snudd.
Nå har regjeringen, etter en pause på tre år, igjen åpnet opp for å behandle konsesjoner for nye vindkraftprosjekter. Forutsetningen for de nye konsesjonene er at kommunene skal samtykke til behandling av konsesjonssøknadene.
– Vi trenger mer fornybar kraft både for å løse kraftsituasjonen vi er i nå, men også på lengre sikt for å bygge grønne industrier og arbeidsplasser, sa statsråden under åpningen av nye Lutelandet vindkraftverk mandag 24. oktober.
Olje- og energiminister Terje Aasland åpner Lutelandet vindkraftverk. Til høyre på bildet, driftsleder i Lutelandet vindkraftverk, Anne Britt Hugøy og plansjef Lars Johan Sivertsen.
Christin Aare, SFE
Her ble konsesjonen gitt i 2019. Vindkraftverket består av ni turbiner. Til sammen skal kraftverket produsere ny fornybar energi for rundt 9.000 husstander.
– Bedre involvering
Til nå har 4-5 kommuner sagt ja til å behandle nye vindkraftkonsesjoner.
– Det er et framskritt, mener Robert Kippe.
– Vi har en statsråd som sier at vi trenger ny vindkraft både til havs og på land. Det er vi kjempefornøyd med, men vi er misfornøyd med er at mange politikere har stukket hodet i sand litt for lenge. Vi er havnet på etterskudd, mener Kippe og viser til at Norge styrer mot et kraftunderskudd allerede i 2026. Derfor trengs det mer ny kraftproduksjon, enten det dreier seg om vind, vann eller sol.
– I dag er vindkraft på land det som er billigst å bygge ut, påpeker Kippe.
Han sier årsaken til stemningsskiftet er at mange av innsigelsene mot vindkraft er blitt hørt.,- Nå er det er bedre involvering av berørte parter, strengere miljøkrav og ikke minst lokal aksept som ligger til grunn, sier Kippe.
– Grunnrenteskatten, et hastverksarbeid
Fullt så fornøyd er ikke han og Norwea med forslaget i statsbudsjett om grunnrenteskatt for vindkraft. Sammen med Energi Norge har Norwea sendt brev til Stortingets finanskomité der de skriver at regjeringens forslag vil kunne gjøre det vanskeligere å etablere langsiktige kraftkontrakter med blant annet industrien, bremse investeringer og i verste fall bety konkurs for eksisterende vindkraftverk.
– Vi er ikke mot grunnrenteskatt, men dette forslaget er et hastverksarbeid, med store svakheter. Den ene svakheten er at vertskommunen ikke sitter igjen med forventet inntektmed så mye av skatten som de burde. I tillegg skatten innrettet slik at den setter det industrikraftavtalene i fare, sier Kippe.
Han mener at både LO og LO-forbundene nå må på banen og sier de allerede er i kontakt med LO.
– Vi mener Stortinget ikke må vedta dette forslaget. Det er neppe intensjonen bak forslaget å gjøre det vanskeligere å få bygget ut ny kraft eller å tilby industrien langsiktige kontrakter med gode priser. Da er det bare en ting å gjøre, sette seg ned med de berørte partene og lage et nytt og bedre forslag, sier Robert Kippe.
Tore F. Lie