Eirik Dahl Viggen

edv@lomedia.no

Elektronisk kontroll-teamet, de som administrerer hjemmesoning med fotlenke (EK), har mye å gjøre i sommer.

– Vi har hevet oss rundt under krisen. Med god arbeidsdeling mellom Oslo- og Lillestrøm-kontoret klarer vi full drift i sommer, sier leder for EK-teamet i Oslo friomsorgskontor avdeling Lillestrøm, Hein Arne Mathisen.

Smittevern i fengslene stoppet bruken av fellesceller og framtvang mer hjemmesoning med fotlenke. En måned inn i koronatiltakene sonet 405 personer med fotlenke i Norge, hundre mer enn gjennomsnittet til enhver tid.

– Vi trodde det skulle bli roligere under krisen, det ble motsatt, sier kollega Alexander Gonzalez (46).

Særlig ble det slik da regjeringen utvidet soningstiden på lenke fra fire til seks måneder som del av unntaksbestemmelsene. Nå gjelder regelen om fire måneder igjen, men alle på seks skal sone ferdig.

Kuttet hjemmebesøk

Sikkerheten til de ansatte tilsier at de skal være to på hjemmebesøk. De blir med inn i entreen, tar en prat og en alkosjekk, ser at forholdene er greie. Det betyr fravær av stinkende søppelberg eller blåmerker på pårørende. Under tiltakene ble regelen om to ansatte på hver tur opphevet siden de ikke kunne bli med inn.

– Det kan se ut som at det er en billigere løsning å kjøre én ansatt per bil, sier Alexander.

Unntaket er domfelte som fortsatt anses som litt usikre, da er de fortsatt to ansatte i bilen.

– Du vet aldri hva du møter. Vi har en del psykiatri. Domfelte kan være ruset eller ha sterke abstinenser.

Tre av Alexanders ni kolleger er i koronaens risikogruppe og har hjemmekontor. De jobber mye via telefon. Det blir ikke det samme som å møte domfelte ansikt til ansikt.

• Andreas har en av Norges dårligst betalte jobber – dette er de 25 yrkene med lavest lønn

Alexander Gonzalez (46) advarer mot å videreføre nødløsninger som sparetiltak også etter krisen.

Eirik Dahl Viggen

60 dager hjemme

«Melania», en kvinne i førtiårene går ut av huset med alvorlig mine mens hun holder en pose med basestasjon og fotlenken hun selv har klippet av med kjøkkensaksa i tråd med smittevernreglene. Hun leverer posen til Alexander. Endelig fri! Ansiktet løsner i et smil som ikke avtar. Hun har sonet hjemme med EK, bedre kjent som fotlenke, siden påske.

– Korona hjalp meg. A blessing in disguise! Jeg er en veldig sosial person. Når alle treff og arrangementer var avlyst, gikk jeg ikke glipp av noe, sier «Melania».

Under krisen fikk hun ingen besøk fra kriminalomsorgen inne i boligen, og verken aktivitet eller arbeid, slik det egentlig er meningen. Isteden har hun brukt de 60 dagene hun sonet for noe kluss med Nav, til å se TV og ta IQ-tester på nett.

Hjemme best: Selv uten innhold i soninga, er det bedre å være hjemme med fotlenke enn i fengsel, mener denne kvinnen.

Eirik Dahl Viggen

Strengt regime

Siden alt av arbeid og aktivitet ble stoppet under koronakrisen, fikk mange domfelte isteden lov til å gå en time i friluft daglig, en nødløsning for å unngå isolasjon.

– Jeg sto ute på veien her og hadde et kvarter igjen. Enda jeg var så tissetrengt at det gjorde vondt, tvang jeg meg til å være ute hele timen, sier Melania.

Alexander og kollegene hans har ikke kunnet besøke henne inne i huset. Men de har hilst på ute på gårdsplassen. Den litt lengre praten har de tatt på telefon. Det var med på å holde motet oppe.

– Dere på EK-teamet er fantastiske. Så forståelsesfulle og hjelpsomme. Men nå håper jeg å aldri se dere igjen.

• Les også: Eldre straffedømte mister pensjonen: Olav (75) har gjeld som bare vokser mens han sitter inne

Trenger oppfølging

Neste stopp er et blokkområde. En bustete mann på rundt 60 kommer ut. Etter overføring fra fengsel, har han sonet siste del av dommen hjemme under krisetiltakene. Det vil si, hjemme hos de pleietrengende foreldrene sine siden han ikke har egen bolig.

– Det har gått greit hjemme med fotlenke. Mye TV. Mutter’n fikk slag. Jeg passer på dem begge.

Alexander er ikke innom for å prate, kun ta visuell kontroll på at mannen ikke er beruset. Check, han setter seg i bilen og kjører til en blokk noen gater unna. En kvinne i femtiårene, også hun overført til EK, er sjeleglad for at hun kom ut av fengsel der hun startet soningen i fjor.

– I høst mens jeg var i fengsel, fikk jeg slag inne på cella. Det ble først ikke oppdaget. Nå som jeg er hjemme, får jeg bedre helsetjeneste fra kommunen. Og vi får alle tiders oppfølging fra dere som jobber med EK.

Alexander bruker resten av vakta på å navigere mellom tettsteder og landsbygd. Snart overføres flere til soning med fotlenke. Til de får større budsjett, lever EK-teamet på domfeltes ros og godord.