Åtte måneder etter at Håvard (28) ble syk av korona, er han fortsatt glemsk

Eirik Dahl Viggen

edv@lomedia.no

Tidlig i oktober 2020 gikk Håvard Stokke ei vanlig vakt i Trondheim fengsel. Dagen etter fikk han beskjed om å gå i karantene. Samboeren til en i vaktlaget hadde testet positivt for covid-19.

Hjemme i leiligheten merket han først en svak hodepine. Så begynte kaffen å smake vann. Luktesansen var borte. Han hadde fått korona.

Det viste seg at kollegaen hadde med seg smitten inn i vaktrommet, og smittet Håvard og én til. I to dager klarte ikke Håvard å sitte oppreist uten å måtte legge seg ned igjen. Tilbake på jobb et par uker senere, merket han en forandring. Han fikk en instruks, en rutine som skulle gjennomføres, men greide ikke å få det med seg. Han hadde begynt å glemme.

Rammet av utmattelse

Rundt 10 prosent av dem som har vært smittet av koronaviruset i Norge, opplever dårligere hukommelse, ifølge Koronastudien fra Oslo universitetssykehus. 31 prosent opplever utmattelse, 13 prosent har dårligere konsentrasjonsevne.

Tilbake på jobb som ringevikar i Trondheim fengsel måtte Håvard konsentrere seg mye mer enn vanlig. Etter arbeidstid var han fullstendig utslitt. Han ble delvis sykmeldt. I februar ble han fast ansatt på heltid. Han fortsatte å komme hjem fra jobb helt utmattet.

– Jeg greier fint å trene flere dager i uka. Men jeg blir mer psykisk sliten. Hodet jobber hardere enn før, forteller Håvard.

LIVSKVALITET: Håvard Stokke (28) opplever utmattelse og kognitive senvirkninger etter en koronainfeksjon i fjor høst.

Ole Martin Wold

Det verste er å sitte i sentralen og følge med på kamera. Det krever fullt fokus. Prisen er hyppig hodepine. Senvirkningene påvirker også fritida. På butikken ser Håvard som vanlig over handlelista idet han nærmer seg kassa. Men han husker ikke hva som ligger i kurva. Han må sjekke hver vare. Enhver avtale må skrives ned, gjerne med en påminnelse fra telefonen.

– Det går greit på jobben, men fritida går til å hente seg inn. Nå som jeg nettopp har fått fast jobb, sitter det veldig langt inne å bli sykmeldt.

Fikk du med deg denne? Over 1100 har søkt Nav om å få godkjent covid-19 som yrkessykdom (tall fra mars)

LO-juristens viktigste tips

LOs juridiske avdeling venter nå på å få inn de første koronasakene, forteller advokat Hilde Anghus. Fristen for å melde saken til Nav er ett år etter skaden eller sykdommen oppsto. Den må også meldes inn separat til statsansattes forsikringsselskap i slike saker, som er Statens pensjonskasse (SPK).

– Mitt viktigste tips er å dokumentere med én gang. Ta bilder, skriv ned vitneuttalelser fra dem som var der. Sjekk at legen skriver det ned slik du har forklart. Oppstår en uenighet, kontakt fagforeninga og bruk LO-advokat så du slipper å betale saksomkostninger skulle du tape en rettssak, sier Anghus.

Det er verdt å merke seg at LOs juridiske avdeling i utgangspunktet ikke ønsker å overta saker som er påbegynt av en privat advokat. En av dem som nå får juridisk hjelp ble syk av å jobbe i et fengsel viruset holdt i sitt jerngrep.

BEVIS: Advokat Hilde Anghus ved LOs juridiske avdeling anbefaler å dokumentere alt som skjedde med tanke på senere melding om yrkessykdom.

Leif Martin Kirknes

Fikk arr på lungene

Drammen fengsel ble nesten satt ut av spill i november. Store deler av staben var syke eller hjemme i karantene, inkludert ledelsen. Mannskaper ble hentet inn fra andre anstalter og fengselsskolen for å holde avdelinga gående. En av dem som ble alvorlig syk var fengselsbetjent Trond Muggerud (53).

– Vi gjorde hva vi kunne, men det er vanskelig å beskytte seg. Smitten kan ha skjedd via nøkler, samband, tastatur, forteller han.

Trond bor for seg selv og tilbrakte sykdomsforløpet alene.

– Det var en dagsjobb å gå fra senga til stolen.

HARDT RAMMET: Trond Muggerud ble smittet med korona på jobb i Drammen fengsel. Et halvt år etter er han knapt i stand til å gå en tur.

Rune Folkedal

Den første sykmeldinga falt sammen med at han hadde fått ny jobb i det nye fengselet på Froland med oppstart allerede 1. desember, rett etter friskmeldinga. Det ble tøft.

– Kroppen var medtatt, så jeg var ikke med på noe som hadde med fysisk maktanvendelse å gjøre.

Ny jobb, ny sjef, nye kolleger gjorde at han skjerpet seg litt ekstra, men når han kom hjem etter vaktene, stupte han i seng.

I januar kom symptomene på at noe var galt. Leddene og halsen gjorde vondt, og i brystet vokste smertene. Han orket ikke engang å støvsuge leiligheten.

Forskjellsbehandling: Fengselsbetjenter er pålagt å trene, men er ikke sikret erstatning ved yrkesskade

Farlig arbeidsmiljø

Senskader etter covid-19 kan utløse rett til yrkesskadeerstatning. Saken må gjelde alvorlige komplikasjoner, som sykehusinnleggelser og skader over tid.

Nav har så langt mottatt over 1000 slike meldinger, mest fra helseansatte. Smitten må ha skjedd under arbeid i «miljøer med særskilt sykdoms- eller smittefare», ifølge Navs yrkesskadeforskrift, for eksempel medisinske eller sosiale institusjoner.

– Dette må også gjelde fengsel, sier Hilde Anghus, og det er det samme om det er en innsatt eller en kollega som var smittekilden.

Post covid-19-syndrom er det foreløpige navnet på senvirkningene. Det omfatter pustevansker, utmattelse, tap av smak- og luktesans, søvnproblemer og tap av hukommelse og konsentrasjon. Hardest rammes de som har vært sykehusinnlagt.

Varige skader

Røntgenbilder og en CT-skann viste skader på Tronds lunger. Ifølge legene lar det seg trolig ikke heles.

– Det er smerter i brystet. Jeg orker kanskje fem prosent av det jeg orket før, sier Trond.

En av testene var å gå i seks minutter i gangen på sykehuset. For å klare det, måtte Trond ta pauser.

– Jeg hørtes ut som en brøytebil på bar asfalt.

Å gå tilbake på jobb kort tid etter sykdommen, hadde gitt Trond en kjempesmell. Nå har han vært sykmeldt siden slutten av januar, og brukt våren inne til rehabilitering ved Kysthospitalet. Alle bilder og prøver sendes Rikshospitalet, slik at ekspertene kan samle data om senskader. Drammen fengsel har meldt inn yrkesskadesak til Nav og SPK.

Å få korrekt yrkesskadeerstatning kan være en lang prosess. Ifølge NFF er det ikke uvanlig å bruke tre år. Nav og SPK er to atskilte aktører som iblant konkluderer ulikt. Dokumentasjon fra dag én er avgjørende for å nå gjennom, ifølge LO-advokat Anghus.

Mye lest: Berith ble smittet av korona på jobben – ett år etter er hun fortsatt ikke tilbake i arbeid

Stanger i vaksinekø

Hvorfor har fengslene som en kritisk viktig tjeneste ennå ikke fått på plass et vaksineringsprogram? Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) har lagt press på Folkehelseinstituttet (FHI) siden januar for å få vaksinert ansatte i det de definerer som driftskritiske fengsler. Hvis ikke vil større smitteutbrudd true oppdraget, forteller KDI-direktør Lise Sannerud i en epost til NFF-magasinet. Svaret fra FHI så langt er at kriminalomsorgen ikke kan prioriteres foran sykehjemsbeboere, eldre og helsepersonell.

Forbundsleder i NFF, Asle Aase, mener pandemien avdekker kriminalomsorgens behov for bedre beredskap.

– Jo flere av våre medlemmer som rammes, jo flere fengslede og domfelte risikerer økt isolasjon grunnet lav bemanning. Det vi kan gjøre er å problematisere og vise fram dette for myndighetene. Hvis det er slik at man bryter menneskerettighetene med økt bruk av isolasjon, må regjeringa og fagmiljøene ta ei ny vurdering om hvem som skal vaksineres, sier Aase.

Forbundsleder Asle Aase.

Eirik Dahl Viggen

Droppet tacoen

Sykdommen endret lukte- og smakssansen til Håvard Stokke. Den samme effekten melder 18 prosent av dem som deltok i Koronastudien. Det meste smaker som våt jord.

Verken snus eller alkohol har noen sentralstimulerende effekt lenger. Men noe er positivt: Siden alt smaker nesten likt, har Håvard byttet ut taco og pizza med fisk og kylling. Det smaker mindre jord.

LIVSKVALITET: Håvard Stokke (28) opplever utmattelse og kognitive senvirkninger etter en koronainfeksjon i fjor høst.

Ole Martin Wold

– Dette er ingen vanlig influensa. Selv om du ikke skulle bli dødssyk, så kan virkningene være alvorlige. Det er viktig å få fram dette for kollegene mine i Kriminalomsorgen og andre. Flest mulig må vaksinere seg.

Selv om Håvard merker ei sakte, gradvis bedring, mener fastlegen hans at ettervirkningene kan bli langvarige. Det tilbys ingen behandling.

– Jeg må bare holde ut og prøve å ikke tenke så mye på det.

Så langt har han ikke vurdert virkningene så alvorlige at han har meldt inn yrkesskade. Han tar ei vakt av gangen.