Kjersti Binh Hegna

kjersti.hegna@lomedia.no

Voldshendelser blir stadig et større problem i Kriminalomsorgen, og har den siste tiden preget flere norske fengsler.

Nylig ble fem fengselsbetjenter skadet under en voldshendelse i Bergen fengsel, kort tid etter ble to betjenter skadet, en av dem alvorlig, etter en hendelse i Oslo fengsel, og tidligere i mars ble en fengselsbetjent skadet i Agder fengsel, etter å ha fått en tallerken kastet i ansiktet.

Psykologhjelp

– Dette er hendelser vi ikke skal ha, og som vi tar på det største alvor, sier direktør i Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI), Lise Sannerud, til NFF-magasinet.

Hun understreker at dette er noe de er opptatt av på alle nivåer i organisasjonen.

– Når jeg får høre om disse hendelsene, så tar jeg kontakt med regiondirektør umiddelbart, og i enkelte tilfeller også enheten, sier hun.

Kriminalomsorgen har faste rutiner ved voldshendelser og Sannerud forklarer at det er den lokale enheten som ivaretar de involverte.

– Dette kan være debfriefing, samtaler i etterkant, tilbud om psykolog eller helsehjelp, sier hun.

Hun legger til at fengselsledelsens oppfølging av berørte ansatte også er en viktig del av den samlede oppfølgingen i etterkant.

Psykiske lidelser

Direktøren tror en av årsakene til flere voldshendelser henger sammen med større psykisk belastning blant de innsatte enn tidligere.

– Andelen domfelte som gjennomfører straff i samfunnet er økende, noe som betyr at innsattpopulasjonen i fengslene er mer krevende, både som følge av økt grad av psykisk uhelse, og fordi de er dømt for mer alvorlig kriminalitet, forklarer hun.

Sannerud peker også på at de innsatte har blitt mer utagerende og at vold og trusler også øker hos politiet og i helsesektoren.

– Man kan si at dagens domfeltpopulasjon derfor krever mer bemanning – ikke minst faglært bemanning.

Beklager

Etter de seneste hendelsene har flere ansatte i Kriminalomsorgen etterlyst en uttalelse fra øverste hold.

– Hvorfor har ikke KDI uttalt seg om de seneste voldshendelsene før nå?

– Det er ikke slik at KDI ikke har villet uttale seg. Ved et av tilfellene fikk vi et spørsmål fra en avis om å uttale oss, men dette var knyttet til et ønske om å årsaksforklare en konkret hendelse, noe som vi der og da ikke kunne svare på, presiserer Sannerud.

– Saken ble derfor presentert som at KDI ikke hadde anledning til å gi noen kommentar og det er beklagelig, legger hun til.

Hun forklarer at der KDI får mulighet til det, vil de naturligvis alltid uttrykke alvor og omtanke for de som er berørt av en slik hendelse, men at de på direktoratsnivå ikke alltid kan gi detaljerte svar knyttet til selve hendelsen.

– Alle i etaten har medfølelse med de som har opplevd dette, og vi er tydelige på at vi ikke vil ha disse hendelsene, noe som også er definert i vår virksomhetsstrategi.

– Samtidig vil det alltid være en utfordringsbilde i rollen som fengselsbetjent og for de som jobber ved friomsorgskontorene i forhold til å bli utsatt for vold og trusler, legger hun til.

Snakk med hverandre

– Hva vil du si til ansatte som er bekymret, og ikke føler seg trygge på jobb?

– Da har jeg lyst å si at jeg håper de kan si det til lederen sin og til hverandre, slik at de kan lage en beredskap rundt den utryggheten på en så god måte som mulig. Om de ikke kan det, så vil jeg oppfordre de til å få hjelp av bedriftshelsetjenesten.

Sannerud understreker at det er viktig å si at KDI jobber med ulike langsiktige tiltak, som blant annet flere faglærte på jobb.