(ANB-NTB)

Etter det NTB kjenner til, er avtalen ferdigforhandlet allerede, men med noen detaljer og formaliteter som må på plass før signering. Arbeids- og pensjonspolitisk råd skal behandle avtalen i sitt møte tirsdag, før den senere på dagen skal undertegnes av partene i arbeidslivet og arbeids- og sosialminister Robert Eriksson (Frp).

Den nye avtalen skal vare i fire år.

Den første IA-avtalen ble undertegnet i desember 2001, og den siste gikk ut 31. desember i 2013. Forhandlingene om den nye avtalen er blitt ledet av statssekretær Kristian Dahlberg Hauge (Frp) i Arbeidsdepartementet.

Formålet med den siste IA-avtalen da den ble underskrevet i 2010, var tredelt: Den skulle få ned sykefraværet, få funksjonshemmede ut i arbeidslivet og få folk til å stå lenger i arbeid.

Behov for forenklinger

Selv om sykefraværet har gått ned, har avtalen fått mye kritikk - blant annet fra dagens arbeidsminister.

– Sykefraværet er fortsatt for høyt. Det er både behov for forenklinger i sykefraværsoppfølgingen og nye virkemidler for å bidra til å redusere sykefraværet, sa Eriksson før jul.

Han har også har tatt sterkt til orde for at eldre skal stå lenger i jobb, og at man særlig må gjøre mer for dem mellom 62 og 67 år.

Særskilt kvinnefravær

Da forhandlingene startet i desember, ble det sagt at det som omtales som det særskilte kvinnefraværet i norsk arbeidsliv, ville bli et viktig tema. Norske kvinner er over 70 prosent mer sykmeldt enn menn, uavhengig av stilling.

– Vi trenger å skjønne mer av hvorfor det er slik. Har det noe med samfunnsstrukturen å gjøre eller kvinnerollen, at man skal lykkes på jobb og i fritiden og samtidig være en supermor? Vi vet for lite om dette, sa Gunnar Larsen, kommunikasjonsdirektør i arbeidsgiverforeningen Spekter, til NTB.

HMS og rusforebygging

YS har vært opptatt av det forebyggende HMS-arbeidet og har jobbet for å styrke dette ytterligere i den nye avtalen.

Helsedirektoratet har også gått inn for at rusforebygging blir en del av avtalen.

YS-leder Jorunn Berland mener det er usikkert hva slags arbeidsliv vi hadde hatt om ikke IA-avtalen hadde kommet for tolv år siden.

IA-avtalen trigger partene

– Gjennom stadig informasjon og opplæring i arbeidslivet danner det seg en bevissthet om arbeidet med inkludering. Det er en bevissthet vi sannsynligvis ikke hadde hatt uten IA-avtalen. Denne avtalen trigger partene og myndighetene til å finne løsninger, sa Berland da YS samlet alle sine representanter i de fylkesvise IA-rådene.

Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) har også forventninger til en ny avtale, siden den forrige avtalen ikke ble noen suksess for de funksjonshemmede.

– Vi ønsker at partene i IA-avtalen kommer med tydelige forpliktelser når det gjelder sin egen rolle for å få funksjonshemmede i arbeid, sa FFOs generalsekretær Liv Arum til NTB da forhandlingene begynte.