Fem fengselsbetjenter på én farlig fange

Katharina Dale Håkonsen

katharina@lomedia.no

Ole Palmstrøm (foto)

Det banker hardt fra innsiden av celledøra. En gang til. Enda hardere. Døra rister.

– Nå er han utålmodig. Han venter på lunsjen, sier Joachim Olsen Halvorsen.

Fengselsbetjenten låser opp den lille luka. Ut kommer en kraftig, tatovert hånd som griper etter tallerkenen med speileggene og pappbegeret med brus.

Så tar hånda tak i luka og lukker den. Den lille menneskelige kontakten er over.

– Målet vårt i dag var at han skulle bli med ut for å dusje og spise. Det gikk ikke. Men vi har hatt en fin dialog, sier Halvorsen som forteller at i går var den innsatte ute av cella i halvannen time, blant annet en tur i fengselsbutikken.

TØFT PÅ JOBB: – Jeg har ikke vært i noen ubehagelige situasjoner, men jeg er truet på livet og slengt dritt til, sier Joachim Olsen Halvorsen.

Ole Palmstrøm

Få innsatte ut av isolasjon

Fengselsbetjenten har nettopp servert lunsj til en av fire innsatte som ressursteamet på Ila fengsel og forvaringsanstalt jobber med. Teamet ble opprettet august 2014 etter at regjeringen bevilget 5 millioner for å gi de aller farligste og sykeste fangene på Ila fengsel og forvaringsanstalt et aktivitetstilbud. Året etter fikk de 10 millioner kroner over statsbudsjettet.

– Målet vårt er at innsatte skal øke antall timer de er sammen med andre mennesker. Tidligere har ikke kriminalomsorgen hatt ressurser til å tilby noe annet enn isolasjon, sier fengselsbetjent Steffen Toppe Aarlie.

Han har jobbet i fengselet siden 2010 og husker hvordan det var på eneromsavdelingen tidligere.

– Før var hverdagen vår celler som ble nedklint med blod, urin og avføring. Stanken begynte da vi gikk ned trappa til avdelingen. Det var forferdelig, sier Aarlie som er nestleder i NFFs lokalforening.

KJEMPER FOR: – Her soner folk under mye verre og tyngre forhold enn Anders Behring Breivik. Det er hjertesaken vår, at disse innsatte skal bli hørt og får en bedre hverdag, sier Steffen Toppe Aarli (t.v.). Freddy Hansen er enig.

Ole Palmstrøm

Slått ned på jobben

Noen innsatte satt årevis isolert på cella. De fikk tilbud om lufting og en dusj, men var sjelden ute. Årsaken var mangel på fengselsansatte. Når innsatte er så voldelige som disse, er det farlig å åpne celledøra. En innsatt er dømt for 141 lovbrudd under soning og venter nå på neste runde i retten for nye forhold han har pådratt seg i fengsel. Han har blant annet slått ned seks ansatte, en av dem er Aarlie som fortsatt har vondt i nakken.

Det meste av bevilgningene på 10 millioner går til lønninger. Når de mest utagerende fangene skal ut av cella, er tre til fem fengselsansatte med. Og ingenting er overlatt til tilfeldighetene. Akkurat som fotballspillere inntar ulike posisjoner på banen, har fengselsansatte faste plasser når de åpner celledøra, lager mat på kjøkkenet eller trener i gymsalen sammen med en innsatt. De vet aldri hva som venter dem.

– Vi har laget metoder for hvordan håndtere den innsatte når noe skjer og hvordan vi skal plassere oss i forhold til hverandre og den innsatte, sier Aarlie.

Ressursteamet trener ukentlig på alt fra dialog og caser til fysisk maktanvendelse og formasjoner.

PAPP INN, PAPP UT: Instruksene på luka minner betjentene på hva den innsatte får ha på cella og, ikke minst, hvor mange ansatte som må være med når døra åpnes.

Ole Palmstrøm

Låser ut utagrende innsatte

Ressursteamet er en fremmed fugl i kriminalomsorgen. I fengsel er det klare regler for hvordan ting skal håndteres. Ressursteamet har fått i oppgave å tenke annerledes.

– Der andre låser inn innsatte når de er utagerende, låser vi dem ut. Om vi skulle tatt dem med på sikkerhetscelle hver gang de er utagerende, hadde vi ikke fått gjort noe. Når de viser tegn til å bli sinte og voldelige, tar vi kontroll, roer ned, bruker tid og kan fortsette aktiviteten, sier Aarlie.

– Vi har til enhver tid nok folk som kan bidra. Det har vært opptil elleve hendelser – vold, trusler om vold, seksuell trakassering, beføling og blotting – med en innsatt i løpet av en aktivitet, sier Freddy Hansen, teamleder på ressursteamet.

Hver uke er innsatte ti til tolv timer sammen med andre mennesker. Visjonen til teamet er «En litt bedre dag».

Lager mat med farlige fanger

Ved jevne mellomrom gjennom hele intervjuet forteller Freddy Hansen og Steffen Toppe Aarlie om en innsatt som har vært isolert i tilsammen fem år.

– I starten var han bare ute et kvarter. Han måtte bli vant til å være sammen med mennesker. Nå kan han være sammen med oss i flere timer, sier Hansen.

Han liker å lage mat og trene. De har også tatt han med utenfor murene. Noe som planlegges nøye. De kjører i en sikret bil til et egnet sted som er åpent og uten mennesker. Betjentene husker godt den første gangen den innsatte var ute i naturen.

– Han gikk ned på alle fire og begynte å smake på og tygge alt han fikk tak i; pinner, snegler, maur og gress, sier Hansen.

Etter hvert ble han vant til omgivelsene. Til sammen har han vært utenfor murene – inkludert fisketurer – rundt 25 ganger. I det siste er helsetilstanden hans forverret. Etter planen skal han til utredning på regional sikkerhetsavdeling Dikemark i vår.

PSYKIATEREN: Randi Rosenqvist ønsker en avdeling for de aller sykeste innsatte.

Ole Palmstrøm

Rosenqvist til ha egen avdeling for de sykeste

Hansen er spent på hvor lenge han blir der. Det er også psykiater Randi Rosenqvist ved fengselet.

– Etter min mening er de innsatte alvorlig sinnslidende. De skulle vært tvangsinnlagt i psykiatrien, men der er det ikke kapasitet. De blir bare sendt tilbake til fengslene. Ofte ganske raskt. Det er ikke mye psykiatrien kan tilby dem i første runde, sier psykiateren.

Hun har jobbet med farlige og psykisk syke fanger hele sin karriere. Rosenqvist var en av pådriverne bak opprettelsen av ressursteamet. Nå kjemper hun for at de regionale sikkerhetsavdelinger øker kapasiteten og tar imot flere pasienter. Hun vil også opprette en fellesskapsavdeling på fengselet for de mest voldelige og psykisk syke innsatte. Etablering vil koste rundt 15 millioner kroner.

– Vi ønsker en enhet hvor innsatte kan sitte med celledøren åpen og komme ut til et trygt fellesskap med tilstrekkelig personale. Noen av disse kommer til å være i fengsel hele livet fordi de er så aggressive at de ikke slipper ut. Jeg synes vi skal ta vare på dem på en anstendig måte, sier hun.

AVDELING G: For å unngå at innsatte med psykiske lidelser skader seg selv er cellene enkelt innredet.

Ole Palmstrøm

Freddy Hansen og Steffen Toppe Aarlie presenterte ressursteamet på Kriminalpolitisk konferansen 2017 – Sårbare domfelte i stramme budsjetter 9.–10. mars.

Les også:

• Rosenqvist er psykiater for de aller farligste fangene
• Psykisk syke fanger får ikke nok hjelp
• For psyk for fengsel
• En av ti innsatte er psykiske utviklingshemmede