Arbeidsmiljø
Fengselsansatte slår alarm: Vold og gjengkonflikter preger Oslo fengsel
– Jeg merker at jeg er mye mer sliten enn før, sier fengselsbetjent Tobias.
Terskelen for vold er lavere, og volden er grovere. Det forteller Farukh Qureshi, leder i fengselsfunksjonærers forening og kollegene Tobias og Steffen
Eirik Dahl Viggen
edv@lomedia.no
Peppersprayen sitter alltid på beltet til førstebetjentene i Oslo fengsel. Med god grunn. Miljøet blir hardere, forteller de som jobber her.
Tobias (29) har jobbet her i tre år nå. Han forteller om et hardere miljø. På sin avdeling har Tobias ansvar for fem-seks innsatte som vurderes som så utrygge at de er utelukket fra fellesskapet.
– Ifølge kravene har alle de seks rett til utetid. Men det må skje hver for seg. Så i kveld skal jeg få luftet alle i løpet av halvannen time. Det eneste jeg gjør er å si om de kan dusje eller ikke, låse dem ut eller inn. Jeg er ei vaktbikkje.
Dødstrusler har de blitt vant med. Men de opplever oftere slag og spark når de går inn og stopper overfall på innsatte.
Peppersprayen sitter alltid på beltet til førstebetjentene i Oslo fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Tobias opplever ikke lenger å utføre den jobben han ble utdannet til. Det gjør at man ikke så lett legger fra seg jobben i porten lenger. For kort tid siden begikk en innsatt på avdelingen hans selvmord.
– Jeg merker at jeg er mye mer sliten enn før. Det skyldes følelsen av å ikke strekke til. Men enda mer at man er veldig vaktsom for at noe skal skje hele tiden, det gjør deg mentalt sliten, sier Tobias, som sitter i styret til Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund (NFF) på huset.
Innsatte er mer uforutsigbare enn før. Terskelen for vold er lavere, og volden er grovere.
I løpet av noen få dager i november hadde de tre alvorlige hendelser. En kvinnelig kollega havnet på legevakta med brukne ribbein, og en mannlig fikk et hardt slag i ansiktet. Begge var på jobb kort tid etter.
Julehøytiden ble relativet fredelig, bortsett fra en hendelse der ansatte ble skadet.
Les også: Ansatteflukt i fengslene: – Vi er lei av å jobbe i en etat der underbemanning er hovedregelen
Stikkvåpen beslaglegges oftere enn før. De viser fram en lang glassbit, et barberblad festet til et håndtak, en metallspiss smeltet inn i toppen av ei plastflaske.
Konfiskert våpen
Eirik Dahl Viggen
Guarden er konstant oppe, forteller fungerende førstebetjent Steffen (34).
– Dette har utvikla seg siden jeg begynte i 2017. Det blir mye styggere når det først oppstår. Vi har så mange her nå som ikke kan møte hverandre. De hører til hver sine gjenger og har mange fiender.
Bedre oppfølging
Sist høst fikk de ansatte med seg ledelsen på å jobbe mer målrettet med mental helse. Bedriftshelsetjenesten skal nå gi ansatte raskere tilgang til psykologisk helsehjelp.
Andre ting svekker likevel den opplevde tryggheten. De har ikke lenger lov til å kroppsvisitere. Ved dårlig oppførsel, kan de ilegge færre restriksjoner enn før, som å frata en innsatt TV-en. Bemanningen strekker ikke til, samtidig som de er pålagt mer rapportering og lufting av innsatte i isolasjon.
Nylig ble de også pålagt å bruke fullt navn i avhørsrapporter, som betyr at mange ikke føler seg like trygge på fritida.
– Sett i lys av utviklingen her, klarer vi ikke å begripe det. Grensa for å drive forsvarlig er for lengst passert, sier leder i Oslo fengselsfunksjonærers forening (del av Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund), Farukh Qureshi (37).
Situasjonen er uholdbar, mener Qureshi.
– Ansvaret ligger hos politisk ledelse og KDI. Vi mister ansatte som søker seg vekk fra jobben, og trenger et skikkelig lønnsløft slik som politiet fikk i 2008. Det er et av få insentiver for å beholde kompetanse og gode kolleger. Det haster med kraftfulle tak, sier Qureshi.
Krever tydeligere bestilling
Fengsler og friomsorg ble med høstens budsjettforhandlinger sikret 85 millioner kroner for å oppnå budsjettbalanse og opprettholde tjenestetilbudet. I tillegg er det bevilget 40 millioner kroner til økt bemanning i fengslene, opplyser Justis- og beredskapsdepartementet.
Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund peker på at det ikke er nok med en politisk forventning om at pengene går til nye stillinger. De etterlyser en tydelig bestilling. Ifølge forbundet har friske midler en tendens til å forsvinne til andre formål. De krever at regjeringen stiller helt tydelige krav om flere stillinger i arbeid direkte med fengslede og domfelte.
«Justis- og beredskapsdepartementet legger til grunn at midlene går til det formål som er vedtatt, og har tillit til at Kriminalomsorgsdirektoratet forvalter midlene på en god måte», skriver statssekretær John-Erik Vika (SP) i en e-post til NFF-magasinet.
I Oslo fengsel står de klare til å telle nye stillinger i 2024.
Eirik Dahl Viggen