KATHARINA DALE HÅKONSEN (tekst)

katharina@lomedia.no

OLE PALMSTRØM (foto)

ole@lomedia.no

– Hvis jeg hadde fått beskjed om at jeg måtte jobbe til jeg ble 67 år, hadde jeg prøvd å finne meg en annen jobb, sier fengselsbetjent Per Christian Solberg (56) i Søndre Vestfold fengsel avdeling Larvik.

Fengselsbetjenter kan gå av med pensjon når de fyller 60 år fordi det er fysisk og psykisk belastende å jobbe med innsatte.

Det neste året skal særaldersgrensa opp til forhandling. Resultatet kan bli at ansatte i fengsel må jobbe lenger, noe som opprører Solberg og kollega Robert Sundland (53), selv om Solberg uansett er skjermet fra eventuelle endringer.

– Jeg blir skikkelig irritert når jeg hører at særaldersgrensa kan bli borte, sier Sundland.

• Mange særaldersgrenser kan fjernes, mener høyresiden og arbeidsgiverforeningen KS

Var sykemeldt fra nattevakt i to år

Det er knapt nok plass til to skinnsofaer i det trange pauserommet i fengselet i Larvik. Her har betjentene sittet mange ganger – også i sene nattetimer.

Begge jobber turnus, og 33 prosent av vaktene deres er om natta. At det er slitsomt å arbeide til alle døgnets tider diskuterer de ofte.

Etter fire nattevakter, bruker Solberg opptil sju dager på å hente seg inn. Det hjelper heller ikke at han jobber 12-timersvakter hver tredje helg.

– Nattevakter har ødelagt ganske mye for meg og familien min. Når jeg er trøtt, har jeg kort lunte og blir apatisk, sier Solberg som har jobbet turnus i 26 år.

Han er nyseparert og tror nattejobbingen kan være en av årsakene.

– Nattevaktene har gjort at jeg ikke har vært en god ektefelle.

For fem år siden var Solberg sykemeldt fra nattevakt i to år.

– Jeg prøvde å gjøre det beste ut av det, men jeg følte meg på utsiden av arbeidsflokken og ble bekymret for pensjonsopptjening.

• Elin (59) jobbet turnus i fengsel – dag, kveld, natt og helligdager. Etter 30 år fikk hun nok

PENSJONIST: – Jeg har ikke lyst til å jobbe lengre. Jeg har sett fram til å gå av ved 60 år, sier Per Christian Solberg.

Ole Palmstrøm

– Som å vente på en tikkende bombe

Robert Sundland forstår godt hva kollegaen snakker om. Etter mange år i kriminalomsorgen merker også han de psykiske påkjennelsene. I fengselet i Larvik soner unge menn fra 18 til 23 år. Mange av dem er førstegangssonere som vil posisjonere seg og teste grenser.

– Noen ganger går vi og tripper og venter på at noe kan skje, akkurat som å vente på en tikkende bombe, sier Sundland.

• Følg NFF-magasinet på Facebook

Etter store hendelser – som celleknusing eller slåsskamp – har fengselet rutiner for å snakke seg gjennom opplevelsene. Men de rutinene mangler for de daglige prøvelsene.

– Småkonflikter samler seg opp i skallen. Vi får ingen utblåsing. Det er lett å bli psykisk sliten, og en dag kan det si stopp, sier Sundland.

Han er redd for at dersom særaldersgrensa opphører eller forhøyes, vil fengselsansatte ende opp sykemeldte eller uføretrygdet.

– Når det er mye skjelling og smelling over tid, blir du sliten i hodet.

Les også:

• Regjeringen vil legge ned fengselet i Bruvoll og villmarksgruppa til Lars-Petter Viken

• Tillitsvalgte kjemper mot nedleggelse av sju fengsel og 162 arbeidsplasser

• Debattinnlegg: Regjeringen prioriterer ikke kriminalomsorg i statsbudsjettet for 2019

• Kritikken har nådd fram: Regjeringen vil opprette en egen avdeling for de sykeste og farligste fangene