Dette er en sak fra
NFF-Magasinet
Vi skriver om ansatte i fengsel og friomsorg.
Les mer fra oss
Kriminalomsorg
I Norge skal desentralisert utdanning løse bemanningskrisen i fengslene. I Danmark ligger de tre år foran, og anbefalingene er tydelige.
To snaue timers kjøretur fra Århus, i landlige omgivelser med endeløse bilveier som skjærer gjennom landskapet, ligger Danmarks løsning for å rekruttere flere betjenter: en mobil utdanning, eller «pop up-skole» som de også kaller det.
Pop up-skolen NFF-magasinet besøker, ligger i byen Sønder Omme i Syd-Jylland. Det er den fjerde skolen av sitt slag og ligger kun et par hundre meter fra Danmarks største fengsel, Sønder Omme Fængsel.
Siden 2022 har den danske Kriminalforsorgen utdannet fengselsbetjenter ved skoler de kan flytte på, der tanken er at skolene følger studentene, ikke omvendt.
Skolene etableres på steder der man ser det er behov for betjenter. Eksempelvis skal fengslet i Sønder Omme utvide kapasiteten fra 222 til 422 innsatte i løpet av 2025.
I likhet med Norge, sliter danskene med å beholde og rekruttere nye betjenter.
Over flere år har antallet som har forlatt yrket vært større enn de som utdanner seg, og Danmark har sett seg nødt til å gjøre kraftige tiltak for å snu trenden.
Det er totalt fem pop up-skoler i Danmark, i tillegg til tre permanente fengselsskoler. I år uteksamineres det første pop up-kullet fra skolen i København.
Studentene kan velge transportbetjent-, fengselsbetjent- eller verksmesterutdanning gjennom et fulltidsstudium som går over tre år. Når studentene uteksamineres, legges den fysiske skolen ned og driften «reiser» videre.
Studentene har tre måneder undervisning på skolen før de skal i sin første praksis.
Selve skolebygningen i Sønder Omme er på knappe 300 kvadratmeter, og utenfor står det som ser ut som en vanlig lastebil i to etasjer.
«Scenario-bilen» er ombygd og utstyrt med sikkerhetskontroll, celler, visiteringsrom, sikkerhetscelle, et besøksrom for barn og et polstret rom der studentene kan øve maktutøvelse.
Lastebilen kan bokstavelig talt flatpakkes og rullerer mellom de ulike pop up-skolene.
På en vanlig skoledag bytter studentene mellom ulike scenarioøvelser inne i lastebilen og faglige diskusjoner inne i skolebygget. De 22 elevene på Sønder Omme startet første del av utdanningen sin i januar i år.
Henrik er en av dem. Han synes det er veldig positivt å studere på en liten skole.
Av sikkerhetshensyn omtales studenten i denne reportasjen kun ved fornavn.
– Det er helt klart at det fort blir intimt. Vi ser hverandre hele tiden, og det er ikke like lett å trekke seg tilbake, slik som på de større skolene, sier han.
– Likevel synes jeg dette er en flott måte å studere på. Det blir et helt annet samhold mellom oss studenter og vi får et nærere forhold til underviserne våre. Jeg tror det gjør at læringsutbyttet blir bedre, legger han til.
Selv gikk han fra å være selvstendig grafisk designer i mange år, til fengselsbetjentstudent.
– Jeg var interessert i prøve noe helt annerledes og nytt, og jeg ønsket å jobbe tettere på mennesker, forteller han.
Henrik er en av flere studenter på pop up-skolen som har flyttet til Sønder Omme eller pendler dit for å studere. Mens studieløpet pågår, bor han på den lokale «bed and breakfast» i den lille byen.
– Nå ser jeg mest fram til å komme meg ut og være en del av den daglige driften, bruke det jeg lærer her og utvikle meg videre på det. At det jeg gjør, blir en naturlig del av meg selv, sier han.
Inne i «scenario-bilen» er en gruppe studenter i full gang med treningen i andre etasje. Oppgaven er visitering, for deretter å følge en innsatt tilbake til cellen sin, etter at hun har vært i begravelsen til sin egen bror.
For at treningsøktene skal være så realistiske som mulig, leier skolen inn skuespillere.
Fengselsbetjent og underviser, Lars Benkjer observerer og tar notater. Når øvelsen er over, samles de for en felles oppsummering.
– Hva tenker dere selv om hvordan det gikk? spør Benkjer.
– Jeg er usikker på hvor mye medfølelse jeg egentlig kan gi, svarer en av studentene.
– Hver skole har 20-25 plasser, og antall opptak av kull på de ulike skolene varierer basert på behovet i regionen. Vi har hatt skoler der vi har åpnet opp for flere opptak, forteller utdanningsleder Gitte Holmen Møller.
Med ansvaret for både pop up-skolene og alle utdanningsstedene i hele Vest-Danmark, har Møller god oversikt over de ulike lokasjonene.
Som i Norge baserer danskenes utdannelse seg på at studentene bytter mellom skoleundervisning og praksis i fengsler med ulike sikkerhetsnivå, gjennom hele utdanningsløpet.
– Nå har vi kun hatt pop up-skolene i tre år, så de største resultatene vil vi nok først kunne se over tid. Men vi har hatt en liten økning i søkere til fengselsutdanningen totalt, og vi ser også at pop up-skolene fungerer godt logistikkmessig, sier hun.
Møller forteller at både studenter og undervisere får et helt eget eierskap til skolen.
– Det gjør jo samtidig at det blir mer ansvar på hver enkelt, men det er også en styrke, sier hun.
Hun legger imidlertid ikke skjul på at det er noen utfordringer også.
– Vi må alltid ha i tankene at det ikke må bli for store forskjeller mellom de permanente skolene og pop up’ene. Dette er noe vi jobber med hele tiden. Målet er å gi den samme utdannelsen, den samme faglige styrken, bare i en annen form. Det krever et tett samarbeid og dialog mellom skolene, sier hun.
Lars Benkjer mener miljøet blir helt unikt på pop up-skolene.
– Til forskjell fra å jobbe som underviser på de større skolene, får man her en helt spesiell relasjon til studentene, sier han.
Han har tidligere jobbet på flere av de andre permanente skolene og merker stor forskjell.
– Der kunne jeg sitte en hel dag inne på kontoret mitt mellom forelesningene, uten å se elevene annet enn i klasserommet. Her møtes vi i gangene, vi spiser kanskje lunsj sammen, tar en røykepause, eller de kommer inn på kontoret for å slå av en prat, forteller han.
Benkjer tror det er positivt at man som lærer kan følge opp studentene sine så tett, samtidig som man kan støtte dem om noe skulle være vanskelig.
– Fordi vi ser hverandre så ofte, er det lettere å spørre noen hvordan det går, eller ha forståelse for hvorfor de har en dårlig dag, forteller han.
Han legger til at det likevel er et sosialt miljø man må venne seg til.