Eirik Dahl Viggen

edv@lomedia.no

Siden januar 2019 har rundt 400 fengselsbetjenter sluttet i etaten. Av disse har 50–60 fått seg jobb i annen statlig virksomhet. En hovedårsak til frafallet, ifølge NFF, er lønnsnivået. Utfordringa gjelder i høy grad også ikke-uniformerte medlemmer.

– Jeg tror Kriminalomsorgen fullstendig har undervurdert hvor ettertraktet kompetansen til ansatte i fengsel og friomsorg er på andre områder. Man skal passe seg så ikke flere kaster kriminalomsorgen av båten, sier NFF-leder Asle Aase.

Lavlønna i etaten ble avslørt under fjorårets lønnsoppgjør. Over 60 prosent av forbundets medlemmer i lønnsramme 39, der flertallet befinner seg, fikk lavlønnstillegg. Mange hadde hatt vansker med å klare seg om de ikke arbeidet i turnus, mener Aase.

Grunnlønna skal speile den risiko man påtar seg på jobben, mener han. Forhandlingene må også ta opp i seg det krevende ansvaret det er å være leder innen fengsel og friomsorg, ifølge Aase.

– Vi er også opptatt av likelønn. Det er ingen saklig grunn til at kvinner kun skal tjene 89,7 prosent av menns lønn.

Sjekk lønna: Dette er snittlønna i over 360 yrker

Trauste år

– Det har vært rimelig traust i de siste oppgjørene. Etter år med endringer og omstillinger er det mye slitasje på folk. Det handler nå om å få beholdt folk på jobb slik at jobben kan bli gjort, sier Aase, som forventer noe av den nye politiske ledelsen som kom på plass sist høst.

– Det har i mange år vært et politisk bakteppe som jeg mener satte grenser for personaldirektøren i forhandlingene, der man var veldig imot å ta tak i enkeltgrupper og gjøre noe med lønnsrammene. Jeg håper nå på nye signaler.

Forhandlingene i staten starter 20. april.

Kravene fra NFF:

• Økt kjøpekraft for alle medlemmer. Gjennom et flatt kronebeløp til alle i staten skal lavlønn motvirkes.

• Sentrale lønnsjusteringer målrettet mot enkeltkoder.

• Et nytt lønnssystem som sikrer medlemmene forbedret grunnlønn og lønnsrammer som gir ei jevn og forutsigbar lønnsutvikling og korter ned tida til topplønn. Medlemmer som vil oppnå lønnsopprykk i gammel lønnsramme, skal ikke fratas dette ved overgang til ny lønnsramme. Hvis det ikke lykkes å framforhandle et nytt system, må dagens lønnsrammer kraftig forbedres.

Om fellesbestemmelsene:

Det er et overordnet krav at skumringstillegget og ulempetillegg for arbeid lørdag og søndag bør være i prosent av timelønn.

§ 12 Stedfortredergodtgjørelse, krav: denne skal utbetales fra første virkedag.

§15. 3 Natt-, lørdag- og søndagsarbeid, krav: timesatsen settes til kr 25 pr. time.

§ 15. 4. Lørdag og søndagsarbeid, krav: timesatsen settes til kr 70 pr. time.

VIRKEMIDLER: NFF krever at staten får på plass et lønnssystem som gir folk lyst til å jobbe i kriminalomsorgen.

Eirik Dahl Viggen