Nina Hanssen

nina.hanssen@lomedia.no

– Jeg vil at vi skal ha samme virkelighetsoppfatning, og at regjeringen kommer med en forpliktende plan for gjenoppbygging. Det handler både om penger og bemanning, sier han.

Må bygges opp igjen

Før han dro på sommerferie sendte forbundet brev til justisminister Emilie Mehl, der de beskrev en svært alvorlig og urovekkende situasjon i kriminalomsorgen.

Etaten har rapportert om et kutt på mellom 250–300 millioner kroner siden ABE-reformen, og de flate ostehøvelkuttene startet i 2015.

– Disse pengene er borte, og da de la ned våre åpne fengsler i 2019, ble vi en fattigere etat på flere måter. Etaten er bygd ned over tid, og det vil kreve mye å bygge den opp igjen og få folk både til å fortsette å jobbe her og rekruttere flere ansatte, sier han.

Kuttpolitikk: Livsfarlige kutt i fengslene: – Dette skal jeg se litt mer på, lover Støre 

Kritisk for kvinnefengsler

Aase er glad for at statsråden nå har bedt om et møte med forbundet etter ferien som et svar på «krisebrevet». Han sier at situasjonen er spesielt forverret når det gjelder kvinnesoning etter at de la ned Osterøy og Sandefjord fengsel.

– Evje fengsel er nytt, men ble underfinansiert. I dag har de færre ansatte og diskuterer enda færre på natt. Det vil gå utover tryggheten for både ansatte og innsatte. Hvis vi er nødt til å ringe politiet for å åpne en dør, er vi på feil spor, sier han. Som også synes det er trist at Bredtveit fengsel har lagt i dvale en avdeling med mer åpen soning.

– Hvis folk som egentlig skal sone på lavere nivå må sone i høysikkerhetsfengsler, blir det oppbevaring og ikke rehabilitering. Dette er ikke en utvikling vi ønsker, sier Aase.

Nå mener han det haster med å få flere ansatte og gi mer og meningsfylte aktiviteter for de som sitter i fengsel. Også i friomsorgen trengs det mer ressurser da de har større oppgaver enn forventet.

Kraftig underskudd: Ansatte i Fengsels-Norge frykter for sikkerheten til sine kollegaer og de innsatte

En regjering med to ører

– Da vi fikk regjeringsskifte, ba vi om 100 millioner straks-kroner og fikk halvparten med lovnad om en dobling neste år. Det er en god start, og vi føler vi har en regjering som lytter til oss, sier han.

Ifølge Aase var Solberg-regjeringen totalt fraværende og lyttet ikke til fagbevegelsen. Nå har han en jevnlig dialog med justisdepartementet, men skulle gjerne sett mer til justisministeren ute i anstaltene. Da ville hun fått prata med ansatte, tillitsvalgte og lederne ute.

Han har store forventninger til en Ap/Sp-regjering og håper de i første møte i høst blir enige om en virkelighetsbeskrivelse før de begynner å jobbe med en stortingsmelding.

– Vi vil be om at vi sammen ser hva som trengs av ressurser og bemanning og lager en forpliktende plan sammen med regjeringen med enkelte satsingsområder. Vi må se de større linjene.

Folk endrer folk

Visjonen til kriminalomsorgen er «straff som virker». Verdiene de ansatte jobber for er mer åpenhet, trygghet og nytenkning. Men for å føle seg trygge, mener Aase det trengs mer ressurser.

– Mange har skjært ned på sine driftsbudsjett over tid, og nå må disse bygges opp igjen. Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) anslår at merforbruket i 2022 kan bli på nærmere 80–90 millioner kroner. Det er et merforbruk, ut over tildelte budsjettrammer, som er en konsekvens av en underfinansiering gjennom flere år, og som har skapt en strukturell ubalanse i driften av norsk kriminalomsorg, sier han.

NFF ønsker ikke at utviklingen fortsetter med mer innlåsing; at avdelinger settes i dvale, at fravær ikke dekkes opp, at bruken av vikarer reduseres og at grunnbemanningen reduseres. Det skaper ikke trygghet for noen.

Han er også bekymret for et høyt sykefravær i etaten.

– Vi må finne ut hvordan vi skal beholde og gjøre det mer attraktivt å jobbe i kriminalomsorgen. Folk skal ha et godt arbeidsmiljø, sier han. 

Uten en systematisk opptrapping av bemanningen og driftsbudsjettene mener forbundet at heller ikke en tillitsreform vil kunne bli en realitet i kriminalomsorgen.

Aase frykter at etaten er på vei inn i en bemanningskrise da mange fengselsbetjenter slutter i jobben. Også i friomsorgen sliter de med å utføre pålagte oppgaver fordi de mangler folk.

– Vi har opplevd blant annet at Narkotikaprogram med domstolskontroll (ND) var mye mer omfattende enn hva kriminalomsorgen hadde forventet.

– Det er folk som endrer folk, og hvis vi mener noe med en human og god straffegjennomføring, trenger vi flere ansatte nå, sier Asle Aase.