Eirik Dahl Viggen

edv@lomedia.no

Lønnsoppgjøret i staten landet fredag, for LO Stat og YS sitt vedkommende. Ramma ble på 5,2 prosent. Av ramma skal kun 25 prosent fordeles gjennom et sentralt tillegg til alle. Hele 75 prosent skal fordeles med lokale forhandlinger, etter ulike prioriteringer til grupper og individer. De lokale forhandlingene landes ikke før utpå høsten.

– Jeg regner med at mange ikke er fornøyd med det generelle tillegget, men vi har en stor pott til fordeling. Slik det ble nå, var det det vi måtte gjøre for å legge grunnlaget for én avtale, sier forbundsleder i Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund (NFF), Asle Aase.

Les også: Ingen streik for LO-forbundene i staten. På vei mot én avtale i staten igjen

Selv om LO Stat og YS gikk langt i å godta lokal fordeling, slik Akademikerne og Unio har kjempet for, valgte de to sistnevnte fredag morgen å gå ut i streik.

Stemmer ja

– Vi kommer til å anbefale medlemmene å stemme for tilbudet i uravstemningen, sier Aase.

Lønnsoppgjøret i fjor var såpass godt at det utløste en lønnsøkning i 2024 på 10.000 kroner. Det utgjør 2,5 prosent, som må dekkes inn av ramma i årets oppgjør. Dermed blir det litt mindre «friske penger» å forhandle om.

Les også: Staten: – Vi har strukket oss langt

– Vi har mange medlemmer som nå har ventet over tid. Vi ser ei veldig skjev lønnsutvikling, og vi har mye å ordne opp i. Men med en av de største lokale pottene vi har hatt, blir det mange som får lønnsøkning.

Sluttresultatet for oppgjøret blir ligger trolig ikke klart før i starten av november.

– Man må ta hele året under ett. Jeg er glad vi har en tariffavtale, sier Asle Aase.

– Viktig å ha kontroll på lokaloppgjøret

LO Stat har framforhandlet seg både lønnstabell og lønnstrinn, for å komme staten i møte. Samtidig har Kriminalomsorgen uttalt at de ønsker å delegere deler av de kommende lokale forhandlingene ned på regionalt nivå. Gruppekrav vil fortsatt tas i forhandling med direktoratet, mens individuelle krav kan bli delegert ned på regionnivå. Det ønsker ikke NFF.

– Vi ønsker primært at forhandlingene i etaten, skjer sentralt med direktoratet, med de vesentlige endringene som gjelder i år. Uten lønnstabell og lønnstrinn, er det viktig at vi har kontroll, sier Aase.

Han understreker at midler til lokal fordeling er viktig for å kunne rette opp skjevheter, men håper samtidig en så stor overvekt til lokal avsetning ikke blir en gjentakende øvelse i framtidige oppgjør.