KATHARINA DALE HÅKONSEN

katharina@lomedia.no

– Det er nesten umulig å legge til rette for god soning her. Vi som jobber med sysselsetting av innsatte ser at det absolutt er behov for nybygg. Vi kunne satt langt flere i arbeid og i skolerettede aktiviteter med større og mer tilrettelagte lokaler, sier verksmester Rønning.

Å sysselsette alle innsatte er målet til verksmesteren: - Det fører til mindre uro. Men med høye sikkerhetskrav og små lokaler er full sysselsetting umulig, sier verksmesteren.

Som en gapestokk

Ålesund fengsel fra 1864 er fredet. I år feirer bygget 150 år. Fengselet er en verdig jubilant, men både ansatte, fengselsledelsen og Kriminalomsorgen er enige om at bygningen er utdatert. Plasseringen er også uforsvarlig med naboeiendommer tett inntil fengselsmurene. I tillegg er det behov for flere fengselsplasser. I Kriminalomsorgen region Vest trengs det 266 flere plasser. Behovet er størst i Møre og Romsdal.

Fengselsleder Kjartan Helland har 30 års erfaring i ulike stillinger ved fengselet og kjenner godt til byggets svakheter.

– Vi har noen nyere lydtette celler, men det er mulig å snakke sammen mellom mange av cellene og fra luftegården ut til mennesker i gata. Det er heller ikke noe problem å kommunisere ut til gata ved hjelp av for eksempel lapper i vinduene, sier Helland.

Det er stor risiko for innsmugling av narkotika fra gata til luftegården. Fra nabobygårdene er det innsyn til cellene.

– Inngangen til fengselet er som en gapestokk. Man kan se alle som skal på besøk. Det er ikke alltid like hyggelig, sier Helland.

Langt fra bare fengsel

Om Kjartan Helland får det som han vil, blir mer enn inngangspartiet revolusjonert innen kort tid.

Sunnmøre regionråd, et samarbeidsorgan eid av 19 kommuner, har utviklet forslag til nytt sonings- og kompetansesenter på Sunnmøre.

– Det er revolusjonerende ideer. Det blir en stor gevinst å samle alt på et senter, sier Helland.

I det nye konseptet skal fengselet og friomsorgen samlokaliseres. En ser for seg at innsatte skal kunne sone på lukket, åpen og til slutt bo i en overgangsbolig. Bygningsmassen skal plasseres som en del av fengselsmuren, akkurat som i gamle klostre. Innenfor er området delt inn i såkalte teiger med direkte tilknytning til en enhet eller et fellesbygg.

– Hver teig kan være en avdeling, en lukket, en åpen, en for kvinner og en for ungdom. Det er mange muligheter og mye fleksibilitet i denne modellen. Dette bør politikerne prøve ut, sier Helland.

Kriminalomsorgsdirektoratet er i gang med en gjennomgang av alle fengsler i landet. Regjeringen skal legge frem en stortingsmelding om kapasiteten i kriminalomsorgen i løpet av høsten.

– I dag bruker de innsatte cellene som ble bygd for 150 år siden. På den tiden var tankegangen bak arkitekturen bot og bedring.

Senere har myndighetene gått bort fra denne arkitekturen. De innsatte ble gærne av bare å være på cellene, sier Helland.

Glassfasade mot verden

Arkitekt Beate Hølmebakk hos arkitektkontoret Manthey Kula står bak skissene til det som kan bli Sunnmøres nye soningssenter. Hun er opptatt av at innsatte skal oppleve fengselet som et meningsfylt sted å være. Deler av senteret som inneholder friomsorg og besøks- og overgangsboliger kan bestå av ugjennomsiktige glassfasader med dagslysinnfall der det er ønskelig.

– I det muren blir en vegg i en bygning åpnes det for en ny forståelse av livet på innsiden. Fengselet kommer nærmere samfunnet og får et ansikt. Det kan bidra til å minske fremmedgjøringen og redusere opplevelsen av å være stuet bort, sier Hølmebakk som også er professor ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo.

– Det er sunt å ta en rekke fastlåste og på noen områder utdaterte forestillinger om hva soning skal være opp til vurdering. Det er en alvorlig ting å ta friheten fra mennesker, og måten dette gjøres på må utvikles i tråd med den kunnskapen vi som samfunn til enhver tid har, sier Hølmebakk.

Verksmester Frank Rønning håper de nye planene blir en realitet.

– Dette er noe fengselsvesenet trenger, sier Rønning.