Eirik Dahl Viggen

edv@lomedia.no

Effekten av atombomben har satt så dype spor i det japanske samfunnet at et eget ord oppsto om de som ble truffet: Hibakusha.

Atombombene drepte tusener momentant, men de har en varig effekt, forteller en av representantene for Nihon Hidankyo, Hideto Matsuura.

– Jeg var i livmoren, jeg er den yngste hibakusha. Strålingen skader kroppene våre, selv etter 79 år, sa Matsuura til 300 frammøtte på et kveldsmøte i regi av Nei til atomvåpen sitt studentlag i Oslo onsdag kveld.

– Aldri mer

Nihon Hidankyo ble dannet av overlevere etter atombombene som USA slapp over Japan i august 1945. De har et klart budskap til verdens innbyggere: Atomvåpen er uforenlig med menneskets fortsatte eksistens.

Flere overlevere og etterkommere har kommet til Oslo for å motta Nobels fredspris. Det har gått snart 80 år siden verdens kraftigste våpen ble utløst på sivilbefolkningen, men skadevirkningene fortsetter med å spre seg.

 Noriko Isobe, aktivist for Nihon Hidankyo, vinnere av Nobels fredspris 2024 i åpent møte ved Universitetet i Oslo.

Eirik Dahl Viggen

Budskapet fra Nihon Hidankyo står i skarp kontrast til den rådende politikken for opprustning, der flere stormakter er i ferd med å modernisere atomvåpenprogrammene sine.

– Jeg er overbevist om at mennesker ikke kan eksistere sammen med atomvåpen. Etter Hiroshima og Nagasaki, etter hibakusha, sier vi til verden at dette må aldri skje igjen, sier Matsuura.

– Selv om vi ble angrepet, på tross av stemmene som ønsket gjengjeldelse, sier vi aldri mer. Aldri mer krig, aldri mer hibakusha!

Et mirakel

Ni måneder gamle Hiroshi Kanamoto befant seg 2,5 kilometer fra bombens episenter i Hiroshima. Først i år har han oppdaget at det var faren hans som reddet ham ut av ruinene.

Faren levde bare to år etter bomben.

– Det er et mirakel at jeg overlevde, fortalte han nøkternt mens han viste fram tegninger laget av andre overlevere, marerittaktige bilder av ødelagte, men ennå levende kropper.

Gjennom oppveksten var han stadig syk. Blodcellene tok ikke opp nok oksygen, så han besvimte. Hele livet har han vært plaget av benskjørhet.

Hiroshi Kanamoto

Eirik Dahl Viggen

Ingen erstatning for barna

Ideto Honma ble født etter krigen.

– På grunn av mor, føler jeg et ansvar for å fortelle. Jeg har det bra, men det er mange i andre generasjon som har blitt syke, sier hun.

Først da Honma begynte på universitetet, fortalte moren henne at hun var en hibakusha.

– Mor sa bare at det var forferdelig, ikke noe mer. Hver 6. august under den faste minnemarkeringen på radio, ba hun meg slå av sendingen. Hun ville ikke huske.

Kreften rammet moren, som så mange andre. Hun satt i rullestol de siste ti årene før hun døde. Det var da Honma fant det offisielle papiret på at moren var en overlever etter atombomben.

Mens de som var direkte utsatt for bombene har rett til erstatning fra den japanske staten, gjelder ikke det barna deres.

Så sent som i 2023, tapte representanter for andregenerasjons overlevere en rettssak om rett til erstatning. Det til tross for den store utbredelsen av kreft og andre sykdommer.

Aldri mer atomkrig

Med seg til Norge hadde overleverne en gruppe ungdommer som er i ferd med å videreføre budskapet: Hiroshima and Nagasaki Peace Messengers.

De fortalte om hvordan besteforeldrene deres, som levde i nedslagsfeltet, fortsatt diagnostiseres med nye kreftvarianter. De advarer mot krigen.

– Vi ser det som skjer i Gaza. Man planlegger å gjenoppta testingen av atomvåpen. La oss heller jobbe sammen for fred. Vi er ikke maktesløse, påminnet skoleelevene.

Hiroshima and Nagasaki Peace Messengers

Eirik Dahl Viggen

Traktaten om forbud mot atomvåpen (Treaty on the prohibition of nuclear weapons), er framforhandlet i FN og trådte i kraft i 2021.

Så langt er 73 land part i avtalen, hvorav verken Norge, USA eller Japan.

Regjeringen har begrunnet norsk uteblivelse med at det ville komme i konflikt med Norges Nato-medlemskap. Ingen Nato-land har så langt signert eller ratifisert avtalen.

Blant flere organisasjoner som presser på for at også Norge skal skrive under avtalen, er Norsk Folkehjelp.

«I en tid med dyp bekymring rundt risikoen for bruk av atomvåpen, er det skremmende og uforståelig at hele 32 av 47 land i Europa fortsatt ikke oppfyller kravene i traktaten som forbyr disse masseødeleggelsesvåpnene, og at heller ikke Norge gjør det», uttalte generalsekretær i Norsk Folkehjelp, Raymond Johansen i september.

Ingen unnskyldninger

I Hiroshima ble rundt 70.000 drept momentant, i Nagasaki rundt 40.000, ifølge beregninger.

Innen utgangen av 1945 var til sammen opp mot 250.000 mennesker døde som direkte følge av bombene. I årene og tiårene etter krigen, har et ukjent antall mennesker mistet livet som følge av senskader.

USAs myndigheter har aldri kommet med noen offisiell unnskyldning for de to atombombene de slapp over Japan. Det er fortsatt et offisielt narrativ om at bombingen var nødvendig for å få en avslutning på 2. verdenskrig.

Amerikanske sittende presidenter har bare to ganger besøkt minnesmerket i Hiroshima, Barack Obama i 2016 og Joe Biden i 2023. Ennå har de ikke gitt noen beklagelse.

Overleverne representert av blant annet Nihon Hidankyo, venter fortsatt på at det skal komme. Det begynner å haste.