ABE-reformen:
Kutt i kriminalomsorgen: – Fengslene registrerer kortspill som produksjon av aktivitet
Regjeringens reform for å kutte byråkrati har ført til færre fengselsbetjenter og dårligere tilbud i de fleste stedene i kriminalomsorgen, advarer NFF-nestleder Tommy Fredriksen.
KUTT: NFF-nestleder Tommy Fredriksen forteller at kortspill nå registreres som aktivitet i fengslene.
Nyebilder.no
edv@lomedia.no
katharina.dale.hakonsen@lomedia.no
Fengslene bemannes tynnere. Er det effektivisering, undres nestleder i Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund (NFF), Tommy Fredriksen.
– Enten strykes vakta, eller grunnbemanningen reduseres. Dermed synes ikke vaktene som ikke dekkes, sa Fredriksen da han innledet under LO Stats debatt om Avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen (ABE) på Sørmarka torsdag.
Ifølge Fredriksen økte antallet vakante vakter ett år inn i ABE-reformen med 63 prosent. For innsatte betyr det at de ikke får tre timer utenfor cella som i Sverige, men én time.
Registrerer kortspill som aktivitet
Samtidig med tynnere bemanning, ser det ut som at aktiviteten, eller produksjonen i fengslene øker. Tommy Fredriksen sammenlikner det kreativ bokføring.
– De kaller det fornying og effektivisering. De har begynt å måle lavterskel- og gratis aktiviteter som alltid har vært der, for eksempel kortspill, sier Fredriksen.
– Vi blir bedratt.
p
Kuttene i kriminalomsorgen har rammet midt i fengslenes programvirksomhet, som er strukturert fellesaktivitet. Ifølge Fredriksen er aktiviteter som refleksjonsgrupper, undervisning og ferdighetstrening redusert med hele tre fjerdedeler de siste ti årene.
– Det verste eksempelet på hva som nå registreres som aktivitet er fra et fengsel der de innsatte ble bedt om å gå på cella for å tenke, forteller Fredriksen.
Må bli bedre på systemkritikk
– Du sier du blir bedratt, Fredriksen, det er ikke å ta for hardt i. ABE-reformen er ingen reform, det er rene busjettkutt, den mest primitive måten å få et budsjett til å gå i hop på, som å la stillinger stå ledige, sier stortingsrepresentant for Senterpartiet Per Olaf Lundteigen.
Saken fortsetter under bildet.
DEBATT: Stortingsrepresentantene diskuterte ABE-reformen på Landskonferansen torsdag. Her er Per Olaf Lundteigen (Sp, f.v.), Masud Gharahkani (Ap) og Jon Engen-Helgheim (Frp).
Nyebilder.no
En mer effektiv offentlig sektor krever engasjerte fagfolk som får tillit og tar ansvar og initiativ. Det er det motsatte du får ved å kutte budsjetter og detaljstyre med måltall, mener Sp-veteranen. Lundteigen utfordrer LO, istedenfor å alltid kreve mer penger, til å formulere mer høylytt og poengtert systemkritikk. Lokalvalget satte Sp i posisjon til å styre i mange kommuner. Nå vil de trekke inn fagforeningsfolk.
– Jeg respekterer det fagligpolitiske samarbeidet mellom Ap og LO sentralt. Samtidig mener vi fagforeningene bør utfordre alle partier om hva de mener om løsningene på sentrale spørsmål, så det blir en fair konkurranse.
Frp åpner for å differensiere kuttene
Jon Engen-Helgheim (Frp) var den eneste i paneldebatten som forsvarte reformen. Han mener det er begrensninger i hvor lenge regjeringen kan kutte likt i budsjettene til alle de ulike statlige etatene. Han åpner opp for å diskutere prioriteringene i ABE-reformen.
– Nå har vi hatt tre år med jevne kutt over hele linja. Vi må følge tett med på hvordan reformen påvirker etatene, sier Engen-Helgheim.
p
– Det er stor forskjell på byråkratiet i de ulike statlige virksomhetene. Derfor er det også ulikt effektiviseringspotensiale. Det vil være en begrensning i hvor lenge en kan ha et likt kutt for alle.
Siden 2015 har regjeringen kuttet mellom 0,5 og 0,8 prosent over statsbudsjettet, noe som tilsvarer 1,4 til 1,7 milliarder kroner i året, ifølge forskningsinstitusjonen Fafo.
Selv om Frp-politikeren åpner opp for å differensiere kuttene, vil han ikke avslutte reformen.
– Det er meget viktig å kutte kostander. Staten får flere og tyngre oppgaver i offentlig sektor framover og inntektsgrunnlaget er usikkert, sier Engen-Helgheim som er medlem av kommunal- og forvaltningskomiteen på Stortinget.
