JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Marius fant nettverk etter fengselsoppholdet: – Har snudd min verden på hodet

I 20 år har de jobbet for å gjøre overgangen fra fengsel til frihet enklere.
– Dette er arbeidstrening via Nav, og jeg får innvilget pensjon i tillegg, forteller Marius.

– Dette er arbeidstrening via Nav, og jeg får innvilget pensjon i tillegg, forteller Marius.

Nina Hanssen

nina.hanssen@lomedia.no

Nettverk etter Soning (NES) fyller 20 år i oktober, og har blitt den største og mest mangfoldige tjenesten innen tilbakeføring etter soning.

NES, som hører til under Røde Kors, er til stede i flere byer i Norge, og har et mangfoldig tilbud.

I Oslo kan tidligere straffedømte jobbe i sykkelbutikk og verksted, i kafeen og på kjøkkenet. De har også Nav-kontor, skolelokaler og det er ansatte, frivillige og folk som har arbeidstrening. Kriminalomsorgen er også på plass.

Snudde min verden på hodet

Marius er en av de som jobber inne i Sykkelverksted. Han kom som innsatt fra Oslo fengsel, og har jobbet her i snart ett år.

– Året her har snudd verden min på hodet. Jeg kunne litt om sykkel, men har lært masse og gleder meg til å komme hit på jobb hver dag. Nå sykler jeg også litt på fritiden og har deltatt i flere ritt, sier Marius.

– Det betyr så mye å ha noe å få til. Jeg bytter dekk, kjeder og gjør det meste på sykler, men holder meg foreløpig unna elsykler, sier han og ler.

– Det er så mye å lære og jeg har lyst til å være her en stund til, sier han.

Han har lyst til å jobbe med sykkel også etter Red Bikes.

– Jeg har ikke fått noen begrensninger på hvor lenge jeg kan være her. Dette er arbeidstrening via Nav, og jeg får innvilget pensjon i tillegg, sier 46-åringen.

– Hva er det beste med NES?

– Det ligger i navnet. Her får man gode nettverk og det er spesielt viktig for meg som tidligere har hatt rusproblemer. Her er det nulltoleranse på rus og det er veldig bra. I tillegg har vi kinogrupper og går på konserter og sånn. Det er kjempefint, sier han. 

Marius trives veldig godt i Red Bike Sykkelverksted og elsker å sykle ritt.

Marius trives veldig godt i Red Bike Sykkelverksted og elsker å sykle ritt.

Nina Hanssen

Startet for 20 år siden

Da Thorvald Stoltenberg ble president i Røde Kors, hadde han et brennende ønske om at organisasjonen skulle følge opp rusavhengige, mennesker med psykiske lidelser og innsatte etter at de ble løslatt.

Slik ble Nettverk etter Soning (NES) til, sier daglig leder Stian Estenstad foran 20-års jubileet.

Estenstad husker godt da Røde Kors spurte om han ville overta ansvaret for en pilot om å etablere et nettverkstilbud.

Den gang jobbet Estenstad som fengselsbetjent i Oslo fengsel, med blant annet prosjektet TOG som handler om tilbakeføring av gjengangerkriminelle.

Like før Stoltenberg gikk bort tilbrakte han en hel dag i lokalene til NES sammen med Estenstad. Like ved inngangen henger et stort bilde av grunnleggeren. For 20 år siden ble altså aktiviteten startet av Norges Røde Kors.

NES har siden da utviklet seg til å bli den største og mest mangfoldige tjenesten på dette feltet, som har bistått mange på veien vekk fra et liv i kriminalitet og rus. I dag følger Nettverk etter soning opp over 1000 personer på landsbasis til enhver tid, og tilbudet er nå også etablert i andre land. 

– I Thorvalds ånd

– Jeg har overlatt helt til mine ansatte å planlegge selve jubileumsfesten, men er overbevist om at det vil være i Thorvalds ånd. Drømmen er jo at Jens Stoltenberg kommer innom da, sier han og smiler. 

Estenstad snakker om 20-årsjubileet 15. oktober. Han legger raskt til at også Thorvalds arvtaker Sven Mollekleiv var veldig glad i NES.

– Mollekleiv tok prosjektet til seg som et hjertebarn. Og selv om han har gått av som president i Røde Kors, besøker han oss fortsatt jevnlig, forteller Estenstad begeistret.

Selv om NES har vokst og nå er en sterk og stor organisasjon, behovet fortsatt stort.

– Mange innsatte sliter med å få orden på livene sine etter de blir sluppet ut, og fortsatt er det vanskelig for mange å få nye nettverk, kontroll på økonomien, jobb og andre ting de trenger, sier han.

Til sammen har de i dag 500 frivillige i hele landet. Bare i Oslo er det over 250 frivillige og rundt 17 faste ansatte som stiller opp. I tillegg har dansk Røde Kors etablert et lignende tilbud med fem avdelinger, et tilbud er også etablert på Island og NES har også har i samarbeid med kriminalomsorgen og Norway Grants bistått Latvisk kriminalomsorg og Røde Kors med noe lignende.

– Her på senteret tar vi inn folk som fortsatt sitter inne på slutten av soningen eller er ferdig med soningen. Målet er hele tiden at vi skal få folk inn i nye og sunne sosiale nettverk og gjennom arbeidstrening bidra til at de klarer å skaffe seg jobb. Vi jobber mye med gjeldsarbeid og gjeldsrådgivning, men også på deres barn og familienes situasjon, forteller han.

Fokus på unge kriminelle

I tillegg, forteller Estenstad, satser de ekstra på å hjelpe de unge kriminelle mellom 15 og 25 år. For de unge tilbyr Røde Kors en tettere oppfølging enn det de gjør ellers. Samt at de har et tett samarbeid med kriminalomsorgen og ungdomsenhetene i fengslene, konfliktrådene og SLT i Oslo kommune.

– Her må vi hele tiden ha sikkerhet i bakhodet. Hvor er det de frivillige trekker seg ut, og hvor er det de profesjonelle overtar? Når vi snakker om de alvorligste forbrytelsene blant de unge, så er det en god del alvorlig diagnostikk og atferd som er krevende. De unge knivstikkerne med manglende impulskontroll og med krevende diagnoser, trenger annen faglig oppfølging. Vi setter dynamisk sikkerhet høyt, så det har aldri vært hendelser her, men vi må alltid ha sikkerheten framme i pannebrasken, sier han.

Han understreker at de verken tilbyr behandling eller er hobbypsykologer.

Venn eller mentor

– Våre frivillige skal være en mentor eller venn og være medmennesker for mennesker som trenger et nytt nettverk, sier han.

Estenstad skryter av både dedikerte ansatte og frivillige.

– Våre ansatte er profesjonelle og er dedikerte og sørger for at vår tjeneste ivaretar både de straffedømte og våre frivillige på en trygg og god måte, sier han.

Det er også viktig å gi deres deltakere tillit og ansvar og motivere de til å ta eierskap over egne liv.

Estenstad sier at Røde Kors ikke skal overta statlige eller kommunale tjenester, men være et supplement og hjelpe til å gjør Nav, kommune, helsevesenet og andre gode, slik blir også deres tilbud bedre. Hit kan alle straffedømte komme, og her er også folk som har sonet på forvaring eller har hatt et rusproblem.

Eileen Svendsen gikk fra fengselsjobb til NES.

Eileen Svendsen gikk fra fengselsjobb til NES.

Nina Hanssen

Storslått på Røverstaden

Ansatt Eileen Svendsen har sittet i prosjektgruppa som har jobbet med jubileumsfeiringen. Hun er glad de har fått Else Kåss Furuset som konferansier på jubileumsfesten på Røverstaden 15. oktober.

– Vi har allerede hatt en bakgårdsfest for deltakere og frivillige med Gatas Parlament med rundt 100 deltakere, og nå satser vi på rundt 300 gjester på selve dagen, sier hun.

Svendsen legger til at de har satt av halvparten til deltakere og frivillige også på denne høytidige festen. Selv jobbet også Svendsen i Oslo fengsel før hun i 2009 begynte å jobbe i Røde Kors etter en vellykket seiltur med fem innsatte.

Hun var da medlem av NFF, men er i dag fagorganisert i NTL. Nå har Drammensjenta ansvar for familiegrupper og aktiviteter for innsatte og tidligere innsatte med barn. Hun er bekymret for utviklingen i kriminalomsorgen, med en svært anstrengt økonomi.

Snu pengestrømmen

NES-leder Stian Estenstad er bekymret for den pågående politiske debatten om ungdomskriminalitet som i altfor stor grad handler mer til politiet og strengere straffer med restriktive metoder for å utøve kontroll.

– Når vi snakker om unge kriminelle, er det en veldig liten gruppe vi snakker om. Da blir det litt rart at alt skal handle om milliardoverføringer til politiet. Kommer det enda flere i fengsel, blir det desto mer krevende for kriminalomsorgen som allerede sliter enormt. Her bør politikerne i stedet legge rammene for et langsiktig arbeid med forebygging i ung alder, og det må være tilbud til de yngste i lokalsamfunnene. Dette må skje allerede på skolen, og det må legges til rette for at folk ikke skal havne i kriminelle miljøer, sier han.

Nå synes Estenstad oppskriften politikerne følger ligner mer og mer på slik amerikanerne tenkte på 70-tallet, nemlig «Tough on Crime» og hardere strengere straffer.

– Jeg mener at både politiet og barnevernet sikkert trenger ressurser, men at vi også må snakke om forebygging og ikke minst tilbakeføring, sier han, og forventer at både justisminister og justispolitikere i Norge kommer på jubileet.

Han tror at Thorvald Stoltenberg hadde vært stolt om han hadde fått oppleve hvordan NES er blitt, men at han også hadde vært bekymret for at kriminalomsorgen mangler ressurser etter tøffe kutt gjennom ABE-reformen over mange år.

– Kriminalomsorgen er fryktelig redusert og hardt rammet av store, tøffe kutt over mange år. I en dyrtid som nå, og med prisøkning, blir alt verre. Jeg føler det også mangler politiske vilje til å investere i en god kriminalomsorg, og det er en farlig trend, sier Stian Estenstad. 

Warning
Dette er en sak fra

Vi skriver om ansatte i fengsel og friomsorg.

Les mer fra oss

Annonse
Annonse