HJEMLEVERING: Alle kan i utgangspunktet sone en kortere dom med fotlenke hjemme hos seg selv. Uansett hvor lang reisevei det gir Kriminalomsorgen.
Eirik Dahl Viggen
Straffegjennomføring med elektronisk kontroll (EK):
Når Regine og Geir kommer på besøk, skal fotlenka på
Uansett hvor de bor, har alle domfelte som fyller kravene rett til å sone hjemme med fotlenke. Vi ble med EK-teamet fra hjem til hjem langs Mørekysten.
edv@lomedia.no
Klokka er 12:52 på friomsorgskontoret i Molde idet Regine Ødegård lemper en diger bag med elektroniske fotlenker inn i bilens bagasjerom. Adressen denne gang er Smøla, ei øy ute i havgapet.
Klok av skade tar hun med tre basestasjoner og en haug med fotlenker i forskjellige størrelser. Det har hendt før at en enhet ikke virket, og en dagsreise har vært forgjeves. Det skal ikke skje igjen når EK-teamet, ett av fire slike i Møre og Romsdal, skal ut på langtur.
12:52, Molde
Eirik Dahl Viggen
Straffegjennomføring med elektronisk kontroll (EK) har blitt en vanlig soningsform i Norge. I 2021 ble 3691 dommer iverksatt med fotlenke. De fleste av de domfelte soner hjemme i egen bolig.
Noen krav stilles til selve til boligen: Den må ha en fast lokalisering og ikke kunne flyttes. Campingvogn, båt eller telt er ikke godkjent. Boligen må i tillegg ha innlagt toalett, strøm og vann, slik at man kan oppholde seg der uten å være avhengig av å bevege seg ut.
Når soninga starter, setter EK-teamet opp en basestasjon i huset. Denne har kontakt med fotlenka og sender ut en alarm til kontrollsentralen hvis den domfelte beveger seg utenom ei definert grense på feil tid. Grensa settes som oftest ved eller nær husets vegger og kan omfatte terrasse og hageområde.
Reisen til den ytterste øya
Regine kjører sammen med kollega Geir Ellingsen strake veien østover fra Molde til Freifjordtunnelen, men den er stengt. En bil har fått stans, men etter bare et kvarter i kø, går det fort gjennom den 5,2 kilometer lange tunnelen.
14:07, Freifjordtunnelen
Eirik Dahl Viggen
Siden det ligger på veien, har de planlagt to kjappe stopp: to domfelte som trenger å få tilpasset lenkene sine.
Kristiansund ble bombet i stykker i april 1940, så gjenoppbygd i det værbitte landskapet. Dagens første domfelte bor på en vindutsatt knaus.
Regine blir sittende i bilen med fri sikt inn mot inngangspartiet mens regnet pisker ryggen til Geir på vei inn i entreen. Døra smeller igjen i vinden, så Regine mister siktlinja. Er dette trygt?
En gang ble Geir jaga av en hund. En glefsende rottweiler. Den domfelte i aktiv rus visste de skulle komme, men hunden ble overrasket over to fremmede på vei inn og ville passe på eieren. Geir og kollegaen hoppet over et gjerde.
GEOGRAFI: Geir Ellingsen har blitt godt kjent i hjemfylket. Lenketeamet dekker Romsdal og Nordmøre.
Eirik Dahl Viggen
Ei utfordring med EK-soning i distriktet er den lange avstanden til assistanse i form av nærmeste politipatrulje. Denne gangen går det bra, selv om Geir mistet visuell kontakt med bilen. Domfelte er godt kjent for dem, de regnet ikke med noen risiko.
– Vi prater alltid med dem på telefon før vi kommer, ser dem an i døra, vet hvor utgangen er. Er situasjonen ukomfortabel, så bare går vi. Du skal ha litt hard hud i denne jobben, sier Geir, som flere ganger har opplevd å få verbale sleivspark under hjemmebesøk.
Men det farligste de gjør er å kjøre. Etter noen timer på veien, blir man utslitt.
Neste stopp Kristiansund sentrum. Ei ung kvinne kommer ut. Hun har gjester og foretrekker å få på ny lenke i ly av bilens bakluke. Den forrige lenka hennes måtte demonteres under sykehusbehandling.
Det tar bare noen øyeblikk, så er Geir og Regine på veien igjen. Regnværet klarner opp til synet av en fin regnbue mens de venter på ferja til Tømmervåg.
15:09, Seivika ferjekai
Eirik Dahl Viggen
Ferja er i rute. Et skilt på bildekket inviterer til kafé lenger opp i båten. Reisen er i sitt tidlige stadium, men de reisende drømmer allerede om svele og nybrygget kaffe. Geir og Regine konstaterer med skuffelse at kafeen er lagt ned. Ute mellom øyene begynner bølgene å ta tak. Ferja passerer en oljeplattform under tauing.
Rusfrihet har så langt vært et absolutt krav for å sone med fotlenke. Før måtte teamet kjøre rundt til domfelte på kontroller. Det siste året har de begynt å teste med fjernalkometer. Domfelte blåser i alkometeret og viser resultatet på videotelefon.
Fikk du med deg denne? Her blåser domfelte Kai i alkometeret – mens friomsorgen følger med på 11 mils avstand
Selve pålenkinga krever fysisk besøk hjemme hos personen. Møre og Romsdal friomsorgskontor har 26 lenker, hvorav rundt 20 er i bruk nå.
I 2021 ble 3691 dommer sonet med elektronisk fotlenke. Dommene varte i gjennomsnitt 92 døgn lenger enn i 2019. Den økte varigheten skyldes utvidelsen av maksimal soningstid siden 2020, fra 4 til 6 måneder. EK-soning omfatter dermed alvorligere lovbrudd enn før, inkludert voldsdommer.
TILPASNING: Elektroniske fotlenker i alle størrelser blir med i bagasjen når kriminalomsorgen reiser ut for å iverksette en dom.
Eirik Dahl Viggen
De fleste som søker om EK-soning, er vanlige familiefolk med jobb og fast bolig. Men en del har tydelige psykiske problemer og sammensatte utfordringer. Mange setter pris på strukturen i hverdagen som kreves for å sone med lenke, med strengt regulerte utgangs-, arbeids- og hjemmetider.
Siden utvidelsen i 2020, møter de flere domfelte med hardere bakgrunn og flere som tidligere har sonet i fengsel, forteller leder for NFF Friomsorgen, Anders Ellingseter.
Observeres: Første domfelte med GPS-fotlenke: – Jeg ville heller sittet i fengsel
Mye venting
Neste etappe går over øya Tustna. Det blir et kappløp mot klokka for å rekke neste ferje til Smøla. Ferjetidene er ikke koordinert, så det blir en del ventetid, til Geirs irritasjon.
– Vi tilbringer 30–40 prosent av arbeidstida vår i en bil, sier Geir.
16:09, Sandvika ferjekai
Eirik Dahl Viggen
Han gikk ut fra fengselsskolen i 2017. Etter et par år sørpå og et pliktår i friomsorgen i hjemfylket Møre og Romsdal, ble han værende her. Mye av jobben består i å kjøre rundt på uanmeldte kontroller, og rette på lenker med teknisk feil.
Av sikkerhetshensyn er de alltid to i bilen. Du blir godt kjent med den du kjører med.
Ytterst i havgapet
Hvite bølgetopper på ferjeturen ut mot Smøla med storhavet rett utafor. Det gynger godt i det som trolig har vært en kafé, nå bare en disk med en kaffeautomat og et brett med sjokolader. En Kvikklunsj erstatter dagens middag. Ikke det beste middelet mot sjøsyke.
De har vært på Smøla før, men antall lenkedommer her ute går litt i bølger. Det kan komme flere på rekke og rad på ett sted avhengig av hvor politiet har farts- og promillekontroller.
16:18, Overfart til Smøla
Eirik Dahl Viggen
Litt over 2000 sjeler bor her ytterst i havgapet blant kortvokste trær og værbitte fiskevær. Geir og Regine finner riktig adresse og går inn til den domfelte.
De bruker en time på å sette opp basestasjonen og å gå gjennom reglene for bevegelse og fjernalkometertesting.
– Hjemme hos folk pleier vi alltid å ta et overblikk. Hvordan de bor sier mye om personligheten, forteller Geir, som på få år i tjenesten har fått god oversikt over nordmenns varierende boforhold, fra små hytter til digre eneboliger.
Pålenkinga går glatt, og alt utstyret virker. De konstaterer at den domfelte starter på sine 45 dager fornøyd og motivert. Det er tross alt mye bedre å være hjemme enn i fengsel.
I havna på sørsida av øya holder en velutstyrt Joker-butikk fortsatt stand. Geir og Regine søker ly for regnet, og mat.
18:16, Joker Smøla. Geir og Regine tanker opp med snacks før hjemreisen.
Eirik Dahl Viggen
På Joker får man varme hendene sine på daggammel kaffe, men drikkendes for bymennesket, det er den ikke.
Uten andre serveringssteder tilgjengelig, plukker EK-teamet opp en pose Crunchos, en energirik mais- og sjokoladesnack, til den lange hjemturen.
Sola går ned. De rekker akkurat ikke ferja tilbake fra Smøla til Tustna, men må vente tre kvarter. Overfarten tilbringes inne i bilen. Bølgespruten slår inn over det mørke bildekket.
På Tustna skal det ligge ei bra burgersjappe, det har kolleger på det andre EK-teamet referert. De rekker det akkurat før stengetid klokka åtte om kvelden: «Tustnaburger» med grovkvernet kjøtt og glinsende barberquesaus.
Sulten er den beste kokk, men en god kokk må det også være på innsida av dette gatekjøkkenet.
Nå skjer det som ikke skal skje: Neste ferje er innstilt. Geir og Regine må vente en time ekstra på neste. Måltidet kan ha vist seg livreddende, i alle fall reddet det humøret.
Etter åtte timer i bilsetet, er det godt at dette har innebygd massasjefunksjon. Det rugger godt i korsrygg og nyrer. Omsider kommer ei ny ferje. Overfart tilbrakt i bilen. Så hjem til Molde med ankomst 23:20.
21:11, Tømmervåg ferjekai, Tustna. En bønn om at neste ferje skal komme.
Eirik Dahl Viggen
Denne dagen tok det ti timer å sette på ei fotlenke, men det var verdt strevet, mener Geir og Regine. Alle i hele landet skal kunne sone under så like forhold som mulig, uansett adresse.
