Kriminalomsorg
Norge skiller seg ut med mange selvmord blant fengselsinnsatte
Sivilombudet er bekymret over bruk av sosial isolasjon for å hindre selvmord i fengslene.
Psykisk sykdom og sammensatte vansker har i seinere år gjort arbeidet i fengslene mer krevende.
Eirik Dahl Viggen
edv@lomedia.no
Selvmord og selvmordsforsøk er vanligere blant innsatte i Norge enn i mange andre vestlige land.
Sivilombudet presenterte onsdag en rapport der de har undersøkt 20 selvmord begått i norske fengsler i perioden 1. januar 2018 til 1. januar 2023.
Flere av de innsatte som har tatt sitt eget liv ble ikke kartlagt for selvmordsrisiko, viser rapporten.
Forut for 15 av selvmordene, var det ingen forebyggende tiltaksplan, selv i tilfeller der risikoen for selvmord var kjent.
Sivilombudet er bekymret over at utestengelse fra sosialt fellesskap trekkes fram som et forebyggende virkemiddel.
– Det er urovekkende å se at fengslenes forebyggingstiltak ofte er avgrenset til å avverge akutt fare, sier sivilombud Hanne Harlem, som isteden etterlyser mer langsiktige tiltak, som økt kontakt med familie og nettverk.
Farlig alenetid
De siste 15 åra har det skjedd minst 71 selvmord i norske fengsler, ifølge en kartlegging gjort av VG.
– Dessverre bruker kriminalomsorgen isolasjon ved restriktiv avdeling for å hindre selvmord, mens de innsatte egentlig kunne trengt ei åpen dør til cella. Det er den daglige kontakten med andre innsatte og betjentene som er viktig, påpekte leder i stiftelsen Way Back, Johan Lothe, som var invitert til å kommentere funnene.
Se Sivilombudets rapport: Selvmord og selvmordsforsøk i fengsel
Tonje Sandal, fengselsleder på Ila fengsel, gjorde et forsøk på å forklare virkeligheten i fengselet.
– Noen ganger er sikkerhetscelle det eneste vi kan gjøre for å redde liv. Våre ansatte er ikke helsepersonell, de gjør det de kan, de gjør en strålende jobb, sa Sandal.
Nedbygginga av sengeplasser i psykiatrien har økt presset på soning i fengsel, ifølge Sandal.
Der står ikke bemanninga i forhold til innsattes psykiske utfordringer. De prøver å få innsatte innlagt på sykehus, men får dem i retur.
– Vi blir møtt med at de er ikke behandlingsbare, sa fengselslederen, som fikk støtte fra sin kollega i Oslo.
Bemanning, bemanning
Nils Finstad, fengselsleder i Oslo fengsel, tilskriver fraværet av selvmord der det siste halvannet året en vesentlig faktor: bedre bemanning.
Etter en periode med flere selvmord, har de jobbet systematisk med forebygging.
– Det er ingen tvil om at mennesker på jobb redder liv, sa Finstad.
Nils Finstad
Sivilombudet
Han mener politikerne slipper for billig unna når fengslene undersøkes.
– Dette handler om bevilgning, om vilje og om penger, sa Finstad.
Relasjoner forebygger
– Hvis vi skal bruke mindre isolasjon, krever det bemanning. Du må kunne ta deg tid. Vi vet mye om hva som kan fungere, menneskelig kontakt, men vi har begrensede ressurser, påpekte Inger Sønderland, leder for helsetjenesten i Oslo fengsel.
Psykisk sykdom og sammensatte vansker har i seinere år gjort arbeidet i fengslene mer krevende.
– Vi opplever å stå litt alene i dette. Så fort noen er i fengsel, slipper tjenestene ute dem. Vi får ikke koblet dem på igjen. Det er et ansvar for hele samfunnet, ikke bare for oss inne i fengselet, sa Sønderland.
Denne skaper debatt: Fikk ikke hjelp etter forsøk på selvmord: – Uforsvarlig lav nattbemanning i flere fengsler
Norge skiller seg ut med mange selvmord i forhold til tallet på innsatte.
En årsak er trolig at innsatt-befolkninga er svært selektert:
Vi har relativt få i fengsel. Det er de som ikke kan gjennomføre straff i samfunnet som sitter inne, de med de hardeste dommene.
Særlig de som har begått grov vold og drap, har ifølge forskning ved Universitetet i Oslo vært høyt representert på selvmordsstatistikken.
Eneceller, som er normen i Norge, kan være en annen årsak til økt selvmordsrate bak murene, ettersom de innsatte tilbringer mer av døgnet alene.
Øremerker ikke
Sist høst fant regjeringa 100 millioner kroner ekstra til kriminalomsorgen i saldert budsjett.
Årets statsbudsjett har også påplusset etaten med 145 millioner kroner sammenliknet med tidligere år.
Utfordringa har vært at mye av pengene går med til å dekke underskudd og etterslep, ikke til å ansette flere årsverk.
– Vi må være forsiktig med øremerking, og vi må ha tillit til Kriminalomsorgens enheter. Problemet er ikke manglende øremerking, men etterslepet. Vi gikk derfor inn med de salderingsmillionene i desember, så må vi satse enda mer, sier en av de som bevilger penger, stortingsrepresentant Kamzy Gunaratnam (Ap).
– Grunnbemanning i førstelinja er det absolutt viktigste.