MAY BERG

may.berg@lomedia.no

Arbeidsminister Robert Eriksson inviterer partene til bordet ved årsskiftet for å diskutere offentlig tjenestepensjon. Statsråden vil "bygge bro" mellom systemene i privat og offentlig sektor.

Han mener offentlig tjenestepensjon er i ferd med å gå ut på dato, og at det ikke vil finnes en garantti for 2/3 av sluttlønn i pensjon for de som skal gå av med offentlig tjenestepensjon i framtida.

Les også: Eriksson vil modernisere offentlig pensjon

Dag Westhrin, som jobber med pensjon i LO Stat, tar imot arbeidsministerens invitasjon til å snakke om offentlig tjenestepensjon.

– Jeg forstår det slik at han ikke ønsker å tvinge en løsning på organisasjonene, men ønsker reelle diskusjoner. Vi skal ikke si nei til en invitasjon om å diskutere dette, men da må siktemålet være en løsning som alle kan leve med. For vår del, tror jeg neppe arbeidstakerorganisasjonene vil gå med på en type innskuddsordning som i privat sektor. Vi vil ikke ha en omkamp på det vi sa nei til i 2009, sier Westhrin.

Må ha garanti for 2/3 av sluttlønna

Han påpeker at for LO Stat er hovedmålet at man beholder en pensjonsordning som er livsvarig, og som gir 2/3 av sluttlønna ved 65 år, at man er sikret en god uføreordning og en god etterlatte- og barnepensjon.

Garanti om 2/3 av sluttlønna innebærer at statsansatte beholder dagens bruttoordning, i motsetning til innskuddsordningen som ble innført i privat sektor gjennom pensjonsreformen.

En innskuddsordning som garanterer 2/3 av sluttlønna og varer livet ut, vil ha svært høye innskudd, sier Westhrin.

– Innskuddsordningen, slik vi kjenner den i dag, er ikke noe alternativ for offentlig sektor. Det finnes andre og bedre løsninger, sier Westhrin.

Westhrin er enig med arbeidsministeren i at noe må gjøres med reglene for samordning for de som er født i 1954 og seinere. Han mener at arbeidstakersiden ikke har vært problemet, men at det heller har vært arbeidsgiverne i staten som ikke har vært rede.

Westhrin mener at det er levealdersjusteringen som skaper problemer, og hevder at det kan løses ved at politikerne går bort fra den modell for kompensasjon for levealdersjustering som de har valgt.