JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
UNDER HUDEN: Betjent Åse Breen By forteller om hvor fint det kan være når ansatte og innsatte kommer nærmere hverandre. – Vi som jobber med dette lærer mye om kommunikasjon, forteller hun, en av mange som har fått opplæring av Gunnar Aadde Brevik.

UNDER HUDEN: Betjent Åse Breen By forteller om hvor fint det kan være når ansatte og innsatte kommer nærmere hverandre. – Vi som jobber med dette lærer mye om kommunikasjon, forteller hun, en av mange som har fått opplæring av Gunnar Aadde Brevik.

Ylva Seiff Berge

Pratestasjon i Trondheim fengsel

– Enhver by skulle hatt en åpen stasjon, dit alle kunne gå og reflektere over livet, mener Inger Marie Arnesen, tidligere innsatt i Trondheim fengsel.



17.01.2014
12:00
13.01.2014 11:10

anne.siri.rena@lomedia.no

Da hun sonet i Trondheim fengsel, bidro reflekterende samtaler med ansatte til at hun klarte å komme seg noen hakk videre. Nå sitter hun på en romslig kafé i samme by og forteller at hun egentlig ikke passer til å være kriminell.

– Jeg måtte ut og praktisere det virkelige livet før jeg forsto hvordan disse samtalene hjalp meg. Jeg har skjønt mer av min egen væremåte, at jeg har vært utålmodig og tatt snarveier, gjort mye fordi andre har forventet det av meg, forteller Inger Marie Arnesen.

Rusfri har hun vært i lengre tid, og nå prøver hun seg på røykeslutt. Hun jobber ved det fleksible arbeidstilbudet Dagsverket i Trondheim, men kanskje flytter hun snart til en ny by.

– Jeg synes det har blitt enklere å være åpen. Om jeg feller noen tårer på veien, er ikke det verdens undergang. Det er bare godt å lette på trykket. Et behov jeg er ganske sikker på at både trebarnsfaren i gata og mange andre kan kjenne på, mener Inger Marie.

Ikke konfronterende

I rommet sitter tre personer. To av dem, en ansatt og en innsatt, prater. Bare disse to har øyekontakt. Den tredje, også en ansatt, lytter. Når denne samtalen er over, er det en samtale om samtalen som finner sted. Trondheim fengsel er den eneste kriminalomsorgsenheten i landet som har dette tilbudet.

– Den som lytter, leter etter det som er bra og positivt. Hun kan si, «dette høres spennende ut»! Og dermed er en helt ny samtale i gang, som kan åpne opp for anerkjennelse og nye perspektiver, kommenterer Gunnar Aadde Brevik.

Han er mannen som for vel ti år siden innførte samtalene i fengselet. Her har han lært opp i overkant av 20 betjenter. Som klinisk sosionom har han tidligere blant annet vært leder av friomsorgen i Nord-Trøndelag, der han også brukte dette verktøyet. Brevik er enig med Inger Marie Arnesen i at langt flere, også folk utenfor murene, burde fått mulighet til å reflektere på denne måten. Språk og ord skaper virkelighet, mener Brevik.

– I et fengsel er det mye konfrontasjon og motstand, livet på gangen er hardt. Det kan oppleves som et paradoks å måtte komme hit for å bli sett. Mange har mye sorg i seg. Flere gråter i dette rommet, fortsetter Brevik.

Undrende spørsmål

– Hvordan er samtaleteknikken?

– Det er ikke noe hokus pokus, vi bruker sunt bondevett. Vi er nysgjerrige og stiller spørsmål som skaper undring. Det er ikke feil med provoserende spørsmål, bare de blir stilt på en ydmyk måte. Mennesker liker å få tid til å snakke om seg selv. Det kan oppstå noe spesielt når den lyttende parten kommenterer at hun blir berørt av det hun hører, og når alle vet at ordene ikke forlater rommet, forklarer Brevik.

Livbergende

Sosionomen har solid nok erfaring til å kunne si at samtalene i flere tilfeller har vært livbergende. I fjor vinter snakket han og en av fengselets forvaringsdømte om nettopp dette i et timelangt radioprogram på NRK. Den innsatte følte han hadde fått hjelp til å forstå sin egen aggresjon bedre, og til å få mer kontakt med familien. Og det var dette radioprogrammet «Klaus’» foreldre hørte, som de siden tipset sønnen om. Nå går også han i reflekterende samtaler.

– Det er godt å få et annet perspektiv på livet enn det egne tanker gir. For tankesettet mitt har ikke vært særlig positivt de siste årene, forteller «Klaus». Han sier han har blitt flinkere til å ta i mot ros og at han har fått opp selvtilliten. I fengselet har han begynt å studere jus – noe han aldri hadde trodd han skulle klare.

– Hverdagen har stabilisert seg, jeg tror ikke det blir så hardt å komme ut igjen, fortsetter «Klaus», som fremdeles har noen år igjen å sone.

Fafos levekårsundersøkelse fra 2004 viste at to tredeler av innsatte i norske fengsler har hatt en oppvekst preget av ett eller flere alvorlige problemer, mens tre av ti har vært i kontakt med barnevernet innen fylte 16 år. Rapporten viser også at innsatte generelt har lav utdanning og svak tilknytning til arbeidsmarkedet.

Men hjertet får du ikke

– Noen slår seg på brystet, peker på hjertet sitt og sier: Hit når du aldri. Deretter bruker de kanskje de fem første samtalene til å snakke kritisk om fengselet. Og så, en dag, kommer vi til bunns i følelsene, dit de tenker at ingen skal. En tillit har oppstått, og det berører oss også, forteller betjent Åse Breen By, som jobber ved kvinneavdelingen i fengselet.

Rundt om på de ulike avdelingene henger det lapper som informerer om samtaletilbudet.

– I dette møtet er vi ikke kritiske, men heller undrende. Traumer og anger gnager, og mange ligger søvnløse av bekymring om nettene. Når innsatte forteller at samtalene utgjør en forskjell for dem, så er det veldig godt å høre, sier By.

Bør bli pensum

Men dårlig økonomi har i det siste vært med på å stoppe kontinuitet i samtalene.

– Noen ganger har vi måttet avlyse avtaler fordi vi er for få på jobb, og det synes vi er utrivelig. Vi har et håp om at vi skal komme i gang for fullt igjen, der vi kan tilby samtaler på jevnlig basis, ukentlig eller i alle fall annenhver uke, fortsetter By.

Trondheim fengsel sliter med et stort økonomisk underskudd, men Gunnar Aadde Brevik mener det er nokså lite som skal til for å opprettholde tilbudet. Til å starte prosjektet fikk han penger fra Nordisk Ministerråd. Enn så lenge jobber Brevik med å forankre samtalene skikkelig i egen fengselsledelse. Han mener også politikere på nasjonalt nivå bør utfordres til å utvikle dette som redskap i den øvrige kriminalomsorgen. En evalueringsrapport utarbeidet av forskere ved Høgskolen i Sør-Trøndelag, slår fast at de reflekterende samtalene har vært en suksess. De foreslår at det utvikles et undervisningsopplegg som blir pensum ved fengselsskolen Krus. Videre anbefaler rapporten at et tilsvarende tilbud bør finnes utenfor fengselsmurene, for å følge opp løslatte. Det har hittil ikke blitt gjennomført.

Grunnmuren

Tilbake på kafeen forteller Inger Marie Arnesen om hvordan hun kjenner at hun vokser litt for hver dag som går. Hun sier hun brukte samtalene på sin måte, og etter hvert skjønte hun at hun selv måtte gjøre noe med egen livssituasjon.

– Jeg er mer i takt med meg selv nå, og føler jeg har fått en grunnmur å bygge videre på.

Hun ser ut på slapseværet gjennom vinduet og retter snertent på lua.

– Så håper jeg flere kan få en flik av denne muren under føttene, avslutter Inger Marie Arnesen.

Om den reflekterende samtalen:

Den innsatte har en samtale med en ansatt, mens en annen ansatt sitter ved siden av og lytter til samtalen.

Innimellom kommer den lyttende part med egne refleksjoner.

Formålet er at den innsatte skal gjøre seg kjent med egne tankemønstre, følelser og handlemåter.

Samtalen skal være på den innsattes premisser.

Denne formen for samtale er mye brukt innenfor sosialt arbeid, mens den i kriminalomsorgen representerer noe ganske nytt.

Kilde: Evalueringsrapporten «Reflekterende samtaler i Trondheim fengsel»

Noen slår seg på brystet, peker på hjertet sitt og sier: Hit når du aldri.

Fengselsbetjent Åse Breen By

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
17.01.2014
12:00
13.01.2014 11:10



Mest lest

BRUK OG KAST: Tre uker etter at hun fikk økt stillingsprosent, ble Marit Lysgård Amundsen oppsagt fra jobben i Rauma kommune.

BRUK OG KAST: Tre uker etter at hun fikk økt stillingsprosent, ble Marit Lysgård Amundsen oppsagt fra jobben i Rauma kommune.

Sidsel Hjelme

Marit (36) fikk endelig fast jobb etter seks år. Så kom et brev i posten

I slutten av forrige måned ble en malebedrift i Oslo slått konkurs. Årsak: Arbeidsgiver hadde ikke betalt ut 22.000 kroner i feriepenger, som han skyldte en av sine ansatte. (Illustrasjonsfoto)

I slutten av forrige måned ble en malebedrift i Oslo slått konkurs. Årsak: Arbeidsgiver hadde ikke betalt ut 22.000 kroner i feriepenger, som han skyldte en av sine ansatte. (Illustrasjonsfoto)

Håvard Sæbø

Maler slo arbeidsgiveren konkurs da han ikke fikk 22.000 kroner i feriepenger

Det kan bli streik blant sykepleierne i kommunene etter at et flertall av medlemmene sa nei til resultatet i lønnsoppgjøret.

Det kan bli streik blant sykepleierne i kommunene etter at et flertall av medlemmene sa nei til resultatet i lønnsoppgjøret.

Tri Nguyen Dinh

Sykepleierne vraker årets lønnsoppgjør. Nå øker streikefaren

350.000 av dem som har vært ledig i 2020, får ikke feriepenger neste sommer av dagpengene de har fått utbetalt i år.

350.000 av dem som har vært ledig i 2020, får ikke feriepenger neste sommer av dagpengene de har fått utbetalt i år.

Emmie Olivia Kristiansen

350.000 dagpengemottakere kan gå glipp av feriepenger neste år

VEMODIG OPPRYDDING: Når Svea-gruvene jevnes med jorden, er det tøft for gruvebuser med lang fartstid.

VEMODIG OPPRYDDING: Når Svea-gruvene jevnes med jorden, er det tøft for gruvebuser med lang fartstid.

Brian Cliff Olguin

Det stikker i hjertet på gamle gruvearbeidere – hele Svea-samfunnet skal vekk

FRA VONDT TIL VERRE: Taxisjåførene Svein Skavang Graadal (til venstre) og John-Egil Dahl bruker mye av arbeidsdagen på å vente på neste tur. Med flere drosjer som skal konkurrere om de samme kundene, kan det bli enda mer ventetid.

FRA VONDT TIL VERRE: Taxisjåførene Svein Skavang Graadal (til venstre) og John-Egil Dahl bruker mye av arbeidsdagen på å vente på neste tur. Med flere drosjer som skal konkurrere om de samme kundene, kan det bli enda mer ventetid.

Tormod Ytrehus

Taxisjåførene Svein og John-Egil frykter for fremtiden med de nye reglene fra 1. november

FORSKJELLER: – Det er forskjeller mellom by og bygd, men det er bemanningsproblematikk svært mange steder. Dette må løses nå, og vi forstår at medlemmene opplever hverdagen som uforutsigbar. Tiltak er på gang, og vi har dialog om dette, sier de sentralt tillitsvalgte Jarle Eide, Helge Mathisen, Terje Nordgulen og Vivian Grimelid i Fagforbundet Post og finans Vestlandet.

FORSKJELLER: – Det er forskjeller mellom by og bygd, men det er bemanningsproblematikk svært mange steder. Dette må løses nå, og vi forstår at medlemmene opplever hverdagen som uforutsigbar. Tiltak er på gang, og vi har dialog om dette, sier de sentralt tillitsvalgte Jarle Eide, Helge Mathisen, Terje Nordgulen og Vivian Grimelid i Fagforbundet Post og finans Vestlandet.

Alf Ragnar Olsen

Posten Norge sa opp for mange: – Folk kom gråtende til meg

Øystein Hole falt fra et stillas og skadet seg stygt. Så gikk forsikringsselskapet konkurs. Nå skal Høyesterett avgjøre om han kan få føre saken sin for norsk rett.

Øystein Hole falt fra et stillas og skadet seg stygt. Så gikk forsikringsselskapet konkurs. Nå skal Høyesterett avgjøre om han kan få føre saken sin for norsk rett.

Britt Andreassen (Innfelt foto: privat)

– Jeg klarer ikke å se at dette skal være en diskusjon. Jeg falt og ødela meg på jobb – og jeg var forsikret

Mimmi Kvisvik, leder i Fellesorganisasjonen.

Mimmi Kvisvik, leder i Fellesorganisasjonen.

Jan-Erik Østlie

Det vil føles urettferdig hvis sykepleierne får mer enn andre, mener FO-lederen

Colourbox

Feriepengene er utrygge, det haster å endre loven, mener LO

EIN TILSETT MÅ JOBBE I 15 ÅR: For å tene like mykje som Choice-sjef Torgeir Silseth gjer på eitt år, må ein tilsett jobbe fulltid i 15 år.

EIN TILSETT MÅ JOBBE I 15 ÅR: For å tene like mykje som Choice-sjef Torgeir Silseth gjer på eitt år, må ein tilsett jobbe fulltid i 15 år.

Nordic Choice Hotels

Hotellansatte må jobbe i 15 år for å tjene like mye som sjefen gjør på ett år

Sykepleiere og lærere sa nei til resultatet i kommuneoppgjøret. Dermed øker faren for streik.

Sykepleiere og lærere sa nei til resultatet i kommuneoppgjøret. Dermed øker faren for streik.

Leif Martin Kirknes

Sykepleiere og lærere sier nei til lønnsoppgjøret. Hva skjer nå?

Paul S. Amundsen

På 18 år har vekterne kun fått seks kroner ekstra for å jobbe natt og helg

Per Østvold (til høyre) og andre streikevakter blir pågrepet av politiet og kastet på glattcelle under Linjegods-streiken i Oslo i 1976.

Per Østvold (til høyre) og andre streikevakter blir pågrepet av politiet og kastet på glattcelle under Linjegods-streiken i Oslo i 1976.

Stein Marienborg/Arbeiderbladet/Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

Per Østvold (71) har både vært domfelt og dommer. Nå takker fagforeningskjempen av

FRIR TIL UNGE NORDMENN: Tradisjonelle danske fagforeninger blør medlemmer til den alternative fagforeningen Krifa, som gjør nye framstøt i det norske markedet.

FRIR TIL UNGE NORDMENN: Tradisjonelle danske fagforeninger blør medlemmer til den alternative fagforeningen Krifa, som gjør nye framstøt i det norske markedet.

colourbox.com

«Billig-fagforening» vil nå unge: Har ingen tariffavtaler og tror ikke på streik

MINIMAL MARGIN: Bussene blir ikke parkert fra neste uke grunnet ny streik, etter at uravstemningen viste at 50,44 prosent av bussjåførene stemte ja til meklingsresultatet.

MINIMAL MARGIN: Bussene blir ikke parkert fra neste uke grunnet ny streik, etter at uravstemningen viste at 50,44 prosent av bussjåførene stemte ja til meklingsresultatet.

Tormod Ytrehus

Under 100 stemmer avgjorde bussoppgjøret. Nå får sjåførene ny lønn

Siv Jensen

Siv Jensen

Jan-Erik Østlie

Siv Jensen mener LO misbruker bistandspenger

Gorm Kallestad / NTB

Regelendring fra regjeringen vil tvinge mange over på uførepensjon, mener LO-topper

Debatt

Dette er ikke bare en streik for en levedyktig lønn, det er en streik for anerkjennelsen av yrket vårt og kampen om fremtiden, skriver Lukas S. Homestad. (Illustrasjonsfoto)

Dette er ikke bare en streik for en levedyktig lønn, det er en streik for anerkjennelsen av yrket vårt og kampen om fremtiden, skriver Lukas S. Homestad. (Illustrasjonsfoto)

Jan-Erik Østlie

For min del, som permittert vekter siden midten av mars, blir jeg forbannet av dette

Leif Martin Kirknes

Elektrobransjen frykter A- og B-lag blant lærlinger


Flere saker