UNDER HUDEN: Betjent Åse Breen By forteller om hvor fint det kan være når ansatte og innsatte kommer nærmere hverandre. – Vi som jobber med dette lærer mye om kommunikasjon, forteller hun, en av mange som har fått opplæring av Gunnar Aadde Brevik.
Ylva Seiff Berge
Pratestasjon i Trondheim fengsel
– Enhver by skulle hatt en åpen stasjon, dit alle kunne gå og reflektere over livet, mener Inger Marie Arnesen, tidligere innsatt i Trondheim fengsel.
anne.siri.rena@lomedia.no
Da hun sonet i Trondheim fengsel, bidro reflekterende samtaler med ansatte til at hun klarte å komme seg noen hakk videre. Nå sitter hun på en romslig kafé i samme by og forteller at hun egentlig ikke passer til å være kriminell.
– Jeg måtte ut og praktisere det virkelige livet før jeg forsto hvordan disse samtalene hjalp meg. Jeg har skjønt mer av min egen væremåte, at jeg har vært utålmodig og tatt snarveier, gjort mye fordi andre har forventet det av meg, forteller Inger Marie Arnesen.
Rusfri har hun vært i lengre tid, og nå prøver hun seg på røykeslutt. Hun jobber ved det fleksible arbeidstilbudet Dagsverket i Trondheim, men kanskje flytter hun snart til en ny by.
– Jeg synes det har blitt enklere å være åpen. Om jeg feller noen tårer på veien, er ikke det verdens undergang. Det er bare godt å lette på trykket. Et behov jeg er ganske sikker på at både trebarnsfaren i gata og mange andre kan kjenne på, mener Inger Marie.
Ikke konfronterende
I rommet sitter tre personer. To av dem, en ansatt og en innsatt, prater. Bare disse to har øyekontakt. Den tredje, også en ansatt, lytter. Når denne samtalen er over, er det en samtale om samtalen som finner sted. Trondheim fengsel er den eneste kriminalomsorgsenheten i landet som har dette tilbudet.
– Den som lytter, leter etter det som er bra og positivt. Hun kan si, «dette høres spennende ut»! Og dermed er en helt ny samtale i gang, som kan åpne opp for anerkjennelse og nye perspektiver, kommenterer Gunnar Aadde Brevik.
Han er mannen som for vel ti år siden innførte samtalene i fengselet. Her har han lært opp i overkant av 20 betjenter. Som klinisk sosionom har han tidligere blant annet vært leder av friomsorgen i Nord-Trøndelag, der han også brukte dette verktøyet. Brevik er enig med Inger Marie Arnesen i at langt flere, også folk utenfor murene, burde fått mulighet til å reflektere på denne måten. Språk og ord skaper virkelighet, mener Brevik.
– I et fengsel er det mye konfrontasjon og motstand, livet på gangen er hardt. Det kan oppleves som et paradoks å måtte komme hit for å bli sett. Mange har mye sorg i seg. Flere gråter i dette rommet, fortsetter Brevik.
Undrende spørsmål
– Hvordan er samtaleteknikken?
– Det er ikke noe hokus pokus, vi bruker sunt bondevett. Vi er nysgjerrige og stiller spørsmål som skaper undring. Det er ikke feil med provoserende spørsmål, bare de blir stilt på en ydmyk måte. Mennesker liker å få tid til å snakke om seg selv. Det kan oppstå noe spesielt når den lyttende parten kommenterer at hun blir berørt av det hun hører, og når alle vet at ordene ikke forlater rommet, forklarer Brevik.
Livbergende
Sosionomen har solid nok erfaring til å kunne si at samtalene i flere tilfeller har vært livbergende. I fjor vinter snakket han og en av fengselets forvaringsdømte om nettopp dette i et timelangt radioprogram på NRK. Den innsatte følte han hadde fått hjelp til å forstå sin egen aggresjon bedre, og til å få mer kontakt med familien. Og det var dette radioprogrammet «Klaus’» foreldre hørte, som de siden tipset sønnen om. Nå går også han i reflekterende samtaler.
– Det er godt å få et annet perspektiv på livet enn det egne tanker gir. For tankesettet mitt har ikke vært særlig positivt de siste årene, forteller «Klaus». Han sier han har blitt flinkere til å ta i mot ros og at han har fått opp selvtilliten. I fengselet har han begynt å studere jus – noe han aldri hadde trodd han skulle klare.
– Hverdagen har stabilisert seg, jeg tror ikke det blir så hardt å komme ut igjen, fortsetter «Klaus», som fremdeles har noen år igjen å sone.
Fafos levekårsundersøkelse fra 2004 viste at to tredeler av innsatte i norske fengsler har hatt en oppvekst preget av ett eller flere alvorlige problemer, mens tre av ti har vært i kontakt med barnevernet innen fylte 16 år. Rapporten viser også at innsatte generelt har lav utdanning og svak tilknytning til arbeidsmarkedet.
Men hjertet får du ikke
– Noen slår seg på brystet, peker på hjertet sitt og sier: Hit når du aldri. Deretter bruker de kanskje de fem første samtalene til å snakke kritisk om fengselet. Og så, en dag, kommer vi til bunns i følelsene, dit de tenker at ingen skal. En tillit har oppstått, og det berører oss også, forteller betjent Åse Breen By, som jobber ved kvinneavdelingen i fengselet.
Rundt om på de ulike avdelingene henger det lapper som informerer om samtaletilbudet.
– I dette møtet er vi ikke kritiske, men heller undrende. Traumer og anger gnager, og mange ligger søvnløse av bekymring om nettene. Når innsatte forteller at samtalene utgjør en forskjell for dem, så er det veldig godt å høre, sier By.
Bør bli pensum
Men dårlig økonomi har i det siste vært med på å stoppe kontinuitet i samtalene.
– Noen ganger har vi måttet avlyse avtaler fordi vi er for få på jobb, og det synes vi er utrivelig. Vi har et håp om at vi skal komme i gang for fullt igjen, der vi kan tilby samtaler på jevnlig basis, ukentlig eller i alle fall annenhver uke, fortsetter By.
Trondheim fengsel sliter med et stort økonomisk underskudd, men Gunnar Aadde Brevik mener det er nokså lite som skal til for å opprettholde tilbudet. Til å starte prosjektet fikk han penger fra Nordisk Ministerråd. Enn så lenge jobber Brevik med å forankre samtalene skikkelig i egen fengselsledelse. Han mener også politikere på nasjonalt nivå bør utfordres til å utvikle dette som redskap i den øvrige kriminalomsorgen. En evalueringsrapport utarbeidet av forskere ved Høgskolen i Sør-Trøndelag, slår fast at de reflekterende samtalene har vært en suksess. De foreslår at det utvikles et undervisningsopplegg som blir pensum ved fengselsskolen Krus. Videre anbefaler rapporten at et tilsvarende tilbud bør finnes utenfor fengselsmurene, for å følge opp løslatte. Det har hittil ikke blitt gjennomført.
Grunnmuren
Tilbake på kafeen forteller Inger Marie Arnesen om hvordan hun kjenner at hun vokser litt for hver dag som går. Hun sier hun brukte samtalene på sin måte, og etter hvert skjønte hun at hun selv måtte gjøre noe med egen livssituasjon.
– Jeg er mer i takt med meg selv nå, og føler jeg har fått en grunnmur å bygge videre på.
Hun ser ut på slapseværet gjennom vinduet og retter snertent på lua.
– Så håper jeg flere kan få en flik av denne muren under føttene, avslutter Inger Marie Arnesen.
Om den reflekterende samtalen:
Den innsatte har en samtale med en ansatt, mens en annen ansatt sitter ved siden av og lytter til samtalen.
Innimellom kommer den lyttende part med egne refleksjoner.
Formålet er at den innsatte skal gjøre seg kjent med egne tankemønstre, følelser og handlemåter.
Samtalen skal være på den innsattes premisser.
Denne formen for samtale er mye brukt innenfor sosialt arbeid, mens den i kriminalomsorgen representerer noe ganske nytt.
Kilde: Evalueringsrapporten «Reflekterende samtaler i Trondheim fengsel»
Noen slår seg på brystet, peker på hjertet sitt og sier: Hit når du aldri.
Fengselsbetjent Åse Breen By
Om den reflekterende samtalen:
Den innsatte har en samtale med en ansatt, mens en annen ansatt sitter ved siden av og lytter til samtalen.
Innimellom kommer den lyttende part med egne refleksjoner.
Formålet er at den innsatte skal gjøre seg kjent med egne tankemønstre, følelser og handlemåter.
Samtalen skal være på den innsattes premisser.
Denne formen for samtale er mye brukt innenfor sosialt arbeid, mens den i kriminalomsorgen representerer noe ganske nytt.
Kilde: Evalueringsrapporten «Reflekterende samtaler i Trondheim fengsel»
Mest lest
Arne Birkemo
Avdekket mareritt på Stavanger-restaurant: – Det verste jeg har sett
Tormod Ytrehus
Lønnsoppgjøret 2023 er i gang: Dette krever LO
– Årets lønnsforhandlinger blir vanskelige, tror LO-lederen.
Leif Martin Kirknes
LO forbereder storstreik: Dette kravet må innfris
Gravemaskinfører Jørgen Reinskås vil sette lys på saken sin så andre slipper å oppleve det samme.
Tone Tveit
Jørgen (70) ble filleristet i gravemaskinen, men får småpenger i erstatning
Det mangler 100 milliarder kroner for å oppfylle langtidsplanen for Forsvaret, ifølge en fersk rapport fra Forsvarets forskningsinstitutt.
Forsvaret
Forsvaret tapte mot ansatte. Nå skylder de store summer
Herman Bjørnson Hagen
Strømprisen kan bestemmes av staten, mener EØS-ekspert
Leif Martin Kirknes
May-Iren føler seg latterliggjort av ansatt i eget forbund
Frøydis Falch Urbye
Skal du jobbe i påska? Her er rettighetene dine
Det britiske oljeserviceselskapet truer de ansatte med sparken om de streiker for å få tariffavtale. De jobber på et fartøy som gjør arbeid helt sør på Ekofisk-feltet på norsk sokkel.
ARKIVFOTO: ConocoPhillips Company
Oljearbeidere trues med sparken hvis de streiker: – Et gufs fra fortiden
– De færreste går i butikker på påskeaften. De fleste har fri og drar bort. Påskeaften har aldri vært en god salgsdag, sier Nina Hjartøy (t.h.). Henriette Stray Juuhl er enig med kollegaen.
Eivind Senneset
Nina og Henriette kjempet fram fri på påskeaften: – Ledelsen måtte lese seg opp
Brian Cliff Olguin
LO-lederen angriper Wolt: – Hører ikke hjemme i norsk arbeidsliv
Jan-Erik Østlie
LO-lederen om regjeringens au pair-nyhet: – En stor seier
Raudt-politikarane Mímir Kristjánsson på Stortinget og Siavash Mobasheri i bystyret i Oslo.
Tormod Ytrehus
Raudt truar med å ta frå Olivia-restaurantane skjenkebevillinga
Nyvalgt forbundsleder i EL og IT, Geir Ove Kulseth (til venstre), møtte Alf-Tore Albrigsten i Bergen torsdag i forbindelse med vinterkonferansen til Fornybar Norge, arbeidsgiverforeningen der også Helgeland Kraft er medlem. Forbundet stiller seg hundre prosent bak Albrigtsen.
Ole Hagen
Hovedtillitsvalgt Alf-Tore ble oppsagt. Nå har han hele forbundet i ryggen
LO bidrar til å spre jødehat, mener Torkel Brekke, professor ved OsloMet. – Nei, det gjør vi slett ikke, svarer Liv Tørres, leder av LOs internasjonale avdeling.
CF-Wesenberg/kolonihaven.no og Sissel M. Rasmussen
Professor mener LOs Israel-boikott sprer hat mot jøder
Henrikke Tresselt (49), barnepleier på Rikshospitalet.
Jan-Erik Østlie
Henrikke vil bli sykepleier, men 22 års erfaring teller ikke
Personer med flere arbeidsforhold som har søkt om sykepenger, kan ha fått feilaktig avslag, opplyser Nav selv.
Hanna Skotheim
Nav ber folk om å ta kontakt etter feil om sykepenger
Striden rundt tips mellom tilsette og arbeidsgivarar, Fellesforbundet og NHO Reiseliv, har vore lang og vond.
Tormod Ytrehus
Kan arbeidsgivar forsyne seg av tipsen? No skal saka opp i Høgsterett
Å smelte glassfiber krever mye varme. Energiforbruket til 3B Fibreglass Norway på Birkeland tilsvarer det 8.000 husstander bruker i året. Strømprisene gjør det billigere å bruke propan enn ren elektrisk strøm.
Tormod Ytrehus
Femdobling av strømutgiften kan knekke sørlandsbedrift
Brian Cliff Olguin