Eirik Dahl Viggen

eirik.dahl.viggen@lomedia.no

Pust- og bevegelsessensorene montert i taket på norske fengselsceller har nå blitt testet med tanke på oppgradering.

VG skrev i oktober om en 42-åring som tok sitt eget liv på ei celle på Froland avdeling. Det tok flere timer før det ble oppdaget, til tross for sensorer montert i taket.

Sensoren har ifølge kriminalomsorgen hatt problemer med å fange opp samtidig opphør av pust og bevegelse.

Et annet problem er bruk av vifter, som kan forstyrre apparatet.

Teknologien i taket har gitt innsatte og ansatte en falsk trygghet, mener NFF-tillitsvalgt i Agder fengsel, Ole Gunnar Selås.

– Vi ble forespeilet at det var en fullgod løsning, det som ble levert fra start. Det er mange som har vært overrasket og skuffet over de svakhetene som etter hvert ble avdekket. Vi er ikke overbevist. Vi skal være særdeles varsomme med å ta nye lovnader for god fisk, sier Selås.

Selvmordet har gått tungt inn på de ansatte.

– Han var en person som kollegaene mine hadde tro på. Saken har vært tung å bære for de som kjente ham. Det er både en stor skuffelse og en stor sorg.

Når det blir fokus på de åpenbare tekniske svakhetene, blir det fort at en tenker på hva man kunne gjort annerledes, ifølge Selås.

Av de som var på vakt, er det ingen som kan bebreides, mener han.

– Vi sitter med en vond følelse rundt de systemene som vi ble lovet skulle fungere. Jeg håper det er seriøs forskning som ligger til grunn for oppgraderingen. Det holder ikke at vi, uten forskningskompetanse, skal ligge på ei celle og holde pusten, for å teste om det fungerer.

– Det er ingen tvil om at tekniske løsninger kan gå på bekostning av tilstedeværelse. Vi ønsker å forebygge slike hendelser. Da er det bemanning som gjelder. Ikke en sensor i taket.