Starter utdanning av fengselsbetjenter i distriktene
Fengslene trenger flere betjenter, og en ny deltidsutdanning skal hjelpe på situasjonen. De første aspiranter starter til neste år, men hvor i landet man kan studere er ennå ikke avgjort.
NY UTDANNING: Fra januar 2026 starter KRUS opp med fengselsbetjentudanning på deltid.
Eirik Dahl Viggen
Saken oppsummert
kjersti.hegna@lomedia.no
Fra januar 2026 vil Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (KRUS) tilby et desentralisert studieløp for fengselsbetjenter.
Utdanningen tas på deltid og vil gå over tre år. Gjennom hele studietiden vil aspiranten jobbe ved et lokalt fengsel, og følge undervisning digitalt og gjennom fysiske samlinger på KRUS.
I første omgang er det planlagt 50 studieplasser totalt, disse kommer i tillegg til de 175 plassene ved den eksisterende heltidsutdanningen i Lillestrøm.
Det har blitt bevilget 30 millioner kroner til prosjektet, med planlagt opptak høsten 2025.
– Først og fremst så skriker jo kriminalomsorgen etter flere faglærte fengselsbetjenter. Man har også en tanke om at det er lettere å beholde aspirantene når de ikke er bundet til å flytte for å studere, sier leder i NFF Ung, Mats Aksel Gangnes.
En langsom prosess
Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund (NFF) har sammen med KRUS og KDI, vært tett involvert i prosessen. De er fornøyde med at den lenge diskuterte utdanningen nå ser ut til å være på trappene.
Men fortsatt er det mye som gjenstår. Blant annet er det ennå ikke bestemt hvilke fengsler som får tildelt studieplassene.
Gangnes er positiv til at det er satt en dato for oppstart, men er tydelig på at det har tatt altfor lang tid å komme i gang.
– Det startet jo som en pilot for region vest og nord, fordi man ser at det er i distriktene det er mest utfordrende og beholde faglærte fengselsbetjenter som ikke har tilknytning til stedene eller distriktene, forklarer han.
Han understreker at det er et akutt behov for folk i hele landet og at den desentraliserte utdanningen kommer som et tiltak på en situasjon som har blitt varslet om i flere år.
– Man kan på mange måter si at denne piloten kommer fire-fem år for sent, sier Gangnes.
Det er særlig to faktorer NFF Ung-lederen mener det ikke har blitt tatt høyde for, verken den store gruppen i kriminalomsorgen som pensjonerer seg eller at unge mellom 25–35 år har den høyeste sluttprosenten.
– Når du får reduksjon av faglærte betjenter i begge ender, blir mangelen altfor stor på kort tid. Som igjen krever intensivering av utdanningen for å dekke gapet som oppstår, sier han.
– Dette fører også til at desentralisert utdanning er nødvendig i hele landet, legger han til.
SPENT: Leder i NFF Ung, Mats Aksel Gangnes, ser fram til at den nye utdanningen kommer på plass.
Kjersti Binh Hegna
Lokale forskjeller
Ved fengslene på Hustad og Vik i vest, samt Tromsø og Vadsø i nord er blant distriktene der behovet har vært særlig stort.
Gangnes synes det er frustrerende at man starter med det som ser ut som et landsdekkende tilbud.
– Hadde man gått for den første piloten, kunne vi hatt oppstart allerede i 2025. Da hadde man mye kjappere fått på plass en aspirantleder og veiledere på de ulike enhetene. Men nå blir det sånn at man kanskje går og venter på at de desentraliserte plassene skal deles på hele landet, sier han.
Han er bekymret for at en av konsekvensene vil bli store lokale forskjeller, slik som størrelse på gruppen som blir tatt inn og kapasitet til gjennomføring.
– Man vil jo ikke ende opp med at de enhetene som trengte det mest i første omgang, ikke får tildelt aspiranter, sier han.
– Starter man i det små, er det lettere å se det større bildet og få utnyttet det fulle potensialet slik at utdanningen blir så bra som mulig. Da kunne man lettere gjort fortløpende justeringer og tilpasninger, og kanskje hatt oppstart med 100 plasser i 2026, ikke bare 50, legger Gangnes til.
Forventer en god dialog
Fengselsinspektør og aspirantleder ved Ringerike fengsel, Gro Anita Stepanenko er glad for at man går for undervisning i fengslene. Hun deler noen av tankene til NFF Ung-lederen.
– Vi trenger flere folk og vi trenger de fort, men vi må samtidig tenke nøye gjennom hvordan dette legges opp og at man bruker god tid på å snakke med praksisanstaltene som er kjent med å ha aspiranter, sier hun.
Aspirantlederen er opptatt av at KRUS må være et tydelig bindeledd mellom alle aspirantene, ikke bare noen.
– Én ting er at det faglige skal være likt for alle studentene, men jeg håper også dette gjenspeiler seg i praksis, slik at man behandler deltidsstudenter på lik linje med heltidsstudentene. Spesielt med tanke på skikkethetsvurdering og generell vurdering av praksis, sier hun.
Stepanenko er også spent på den økonomiske gjennomføringen. Blant annet lurer hun på om det er KRUS som skal betale grunnlønnene også for deltidsstudentene, eller om det er anstaltene selv.
– Jeg tenker med den økonomiske situasjonen som mange av anstaltene står i nå, så kan det bli en utfordring, sier hun.
