YNGVIL MORTENSEN

yngvil@lomedia.no

Det lukter søtt av treverk i treverkstedet i Arendal fengsels lukkede avdeling. Fjærlett spon ligger på gulvene og venter på å bli sugd opp av gigantstøvsugeren. Noen innsatte skjærer ut deler med en kappsag. En nokså sliten nyankommen filer på et trestykke. Opp trappa til andre etasje, en eim av maling og lim. Nesten ferdige fuglebrett og serveringsfat ligger på arbeidsbenkene. Tre unge innsatte limer, pusser og maler. Det er stille her oppe, sammenlignet med maskinstøyen nede. Der lager innsatte deler som igjen settes sammen øverst i bygget som var tinghus fra 1800-tallet og er mer enn modent for å bli fengselsmuseum. Justisminister Anders Anundsen har lagt prosjektering av nytt fengsel i Agder på is. Så de som ferdes her har ikke noe særlig annet valg enn å gjøre det beste ut av det de har.

Feil spørsmål

I en pause på røykerommet spør jeg tre unge varetektsinnsatte litt gammelmodig hva de syns er artig å gjøre i verkstedet. Det virker å være helt feil spørsmål. De ruller tobakken sin, nøler.

– Det er fengsel, svarer en, og ingen av dem er så veldig opptatt av å fortelle om betydningen av brett og sørlandsbenker. I stedet sier han at «Stefan bryr seg». De andre stemmer i, sier at han har tid - tar seg tid. Slikt legger de veldig godt merke til.

– Det er grunner til at vi er her, sier en av de tre, uten å gå inn på akkurat hva det er. Så forteller en annen om hvordan det er å bli revet ut av livet sitt. Du får ikke ordnet opp i noe. Og når du sitter innesperret, har du ingen ute til å gjøre for deg. Altså, ingen som virkelig bryr seg om deg. En forteller om innbrudd hjemme etter at han ble tatt av politiet og satt i varetekt. Bilen ble stjålet. En som før satt i åpen avdeling forteller at han rømte fra fengselet for han fikk ikke fred før han «fikk ordnet opp» i leiligheten sin. Alle sier de spør om ting, sender søknader, men får ikke svar og i alle fall ikke fort nok. Da teller det med slike som Stefan som stiller opp her inne. Han går noen veier litt utenfor stillingsbeskrivelsen kanskje, i alle fall sånn som den er i dag. Han etterspør svar fra administrasjon og helseavdeling, maser litt for dem. Så kommer de kanskje et skritt nærmere et svar, der de sitter bak veggen og ikke kan gjøre noe annet enn å vente. Han som rømte sier helgene er verst. Da låses de inn klokka 16 både fredag, lørdag og søndag. Det er ikke vanskelig å forestille seg at det blir lange dager.

Får papirer på det de lærer

De unge varetektsinnsatte vi snakker med har nok veldig mye annet å tenke på enn arbeidsdriftens betydning for deres «rehabilitering». Kommende rettssaker mot seg for eksempel. Helseproblemer, medisiner og diagnoser. Men verksbetjent, møbelsnekkermester og nestleder for NFF i fengselet Stefan Müller, yrkesfaglærer og tidligere underverksmester (og møbelsnekker) Oddvar Gundersen og læreransvarlig Terje Hansen jobber for dem. Sammen er de i god gang med å modernisere arbeidsdriften. Det er et par låste dører mellom skolen og arbeidsdriften, men mer samlokalisert enn dette blir de ikke i det gamle bygget.

Selv i et fengsel for korte dommer (gjennomsnittlig tre måneder) og varetekt, er det en del som i det minste får begynt på noe bra som kan føre til et annet liv etterpå. Og det de faktisk får tid til i fengselet, blir dokumentert.

– De får en systematisk opplæring i teori og praksis og papirer på det de kan. Før fikk de ikke kursbevis, forteller læreransvarlig Terje Hansen.

Hvor ble Kriminalomsorgsdirektoratet av?

Dette har de ansatte i skolen og arbeidsdriften satt i gang selv – uten pålegg fra noe høyere hold.

«Arbeidsdriftens største problem er at den sentrale styringen er svak og i mange tilfeller fraværende», skriver arbeidsgruppa som KDI ga i oppdrag å foreslå en ny plan for framtidens arbeidsdrift. Gruppa skriver videre at den svake styringen fører til svært ulik praksis i de ulike fengslene. I Arendal fengsel ønsker de seg mer styring.

– Vi håper det blir ansatt folk som skal følge opp dette. Det er vanskelig å få gjennom endringer. Vi håper på ledelse ovenfra, sier Stefan Müller.

Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund mener, i likhet med KDIs arbeidsgruppe, at KDI bør ansette en person for å følge opp arbeidsdriften og strategiplanen, og minimum ett årsverk på alle nivåer. I det enkelte fengsel må denne personen sitte i ledergruppa.

– Det er helt avgjørende for å hindre at rapporten blir et nytt skrivebordsdokument, skriver NFF i sin uttalelse til forslagene som KDI sendte på høring tidligere i år.

Terje Eggan ledet NFFs arbeidsgruppe som så på forslagene. Han er skeptisk til hva som kommer ut av det hele.

– Mange i arbeidsdriften har sett tilsvarende rapporter før uten at det har skjedd så mye. Det har ført til at mange har mistet troen på endring, og en mer moderne arbeidsdrift, sier han.

Det vi driver med

– Da vi leste den nye strategien for arbeidstilbudet som KDI kaller det, tenkte vi «jøss», det er jo dette vi jobber med. Samarbeid mellom skole og arbeidsdrift er en viktig del i den nye strategien, og det gjør vi allerede, sier verksbetjent Stefan Müller.

Hver dag går han inn i journalen og ser hvem som er på cellene. Der står det om de er klarert for arbeid. Så går han til de innsatte, og forteller om mulighetene de har i verksted og skole. De som blir tatt inn, får først opplæring i helse, miljø og sikkerhet av Oddvar Gundersen. Også det får de kursbevis for. Så lærer de litt om hva som forventes av dem i arbeidslivet, hvilke plikter de har, og rettigheter.

Både «gølv» og kontor

De begynner med teknisk tegning før de engang har vært i verkstedet. Skolen har investert mye i datautstyr og teknologi.

– De lærer «AutoCAD», et tegneprogram som brukes i mange bedrifter ute. Kurset er på 40 timer og de lærer det mest grunnleggende. Etter det, 40 timer til med 3D-tegning. Tegningene sendes til verkstedet der produktene lages, forteller Gundersen.

Der lærer de å planlegge arbeidet, tolke tegningene og sette opp kapp- og materiallister for de ulike produktene. Stille inn maskiner, også datastyrte, og vedlikeholde maskinene. De lærer også kontorarbeid: Beregner kostnader av materiell og tidsbruk, fører materiallister, skriver rapporter og fyller ut skjemaer.

– Noen finner vi ut at ikke passer her. Særlig mange av de yngste har behov for å fullføre allmennfaglig videregående skole. Da har vi og læreransvarlig Terje Hansen en samtale med den innsatte og ser hva vi kan gjøre, forteller Müller.

Møtes over yrkesgrensene

Skolen og arbeidsdriften har også ukentlige møter med kontaktbetjenter og førsteinspektører, så langt det lar seg gjøre.

– Hvis vi har problemer med en innsatt, som er sjelden, innkaller vi kontaktbetjenten hans. Hvis ikke kontaktbetjenten kan komme på grunn av turnusen, ringer vi tilbakeføringskoordinatoren Tove Løvik Johansen. Med henne har de jevnlig møter uansett.

– Det er mye lettere å følge opp noe som er påbegynt, og som er planlagt. Jo mer som dokumenteres, jo lettere er det å vite hva slags hjelp de kan få ute til å komme videre. Dette gjør jobben mye lettere for Nav også. Vi kobler inn Nav så tidlig vi kan og spør om de kan klare å skaffe praksisplasser ute, forteller hun.

Det kan funke

– Vi har fått folk ut i jobb, gjennom kjente i bedrifter, forteller Oddvar Gundersen. For et par år siden, var det en innsatt som tok svennebrev i fengselet. Han hadde all sin opplæring her og gikk ut med toppkarakterer.

En innsatt skal straks ta eksamen i kjøkken. Han begynte på lukket, og er på åpen nå. Han har fått seg praksisplass ute to dager i uka, med mulighet til å utvide. Han skal ut om noen måneder, og kanskje kan han få hjemmesoning på slutten. Fengselet har søkt om bolig til ham, satt ham i kontakt med WayBack og miljøarbeider i kommunen. Det ser veldig bra ut.

En annen innsatt er tilbake i jobb hos sin gamle arbeidsgiver. Nav dekker lønn de første månedene. Da greier han å betale regningene sine. Noen andre innsatte som har frigang og jobb ute blir hentet av kollegene hver morgen.

Rett opp

– Noen kommer rett fra gata, og så, etter noen måneder, får de kanskje noe til her. Noen sier det reddet livet deres. Det er fantastisk. Her inne har vi alltid en utviklingskurve som går rett opp, sier Stefan Müller.