Stortinget skeptisk til 12 nye direktørstaber i kriminalomsorgen
Fremskrittspartiet går imot kriminalomsorgens omorganisering, som dermed henger i en tynn tråd.
SNUR: Per-Willy Amundsen (Frp) ser ikke overbevisende argumenter for å omorganisere kriminalomsorgen.
stortinget.no
edv@lomedia.no
Regjeringas forslag om å omorganisere kriminalomsorgen ligger ikke an til å få flertall i Stortinget.
– Det er overraskende at det ikke lenger er flertall i denne saken, kommenterte justis- og beredskapsminister Monica Mæland (H), med Frp som tydelig adressat.
Hun sto fast på at den foreslåtte omorganiseringa ville sikre desentralisering, sømløshet mellom enhetene og dermed muligheter for bedre progresjon i soninga.
Frp: – Kutter heller ovenfra og ned
Fremskrittspartiet, som før de gikk ut av regjering støttet å stryke regionnivået i kriminalomsorgen, går imot omorganiseringa. Partiets tidligere justisminister, nå stortingsrepresentant Per-Willy Amundsen, etterlyste ytterligere begrunnelser og dokumentasjon. Det vil være naturlig å ta stilling til den kommende stortingsmeldinga, før partiet vil vurdere ei omfattende omorganisering, ifølge Amundsen.
De savnet arbeidshverdagen sin – se hva folk fant på
– Har vi gode grunner til å gjøre større endringer, så avviser vi ikke det, sa Amundsen med tanke på framtidig omorganisering av kriminalomsorgen.
– Men da er jeg litt for å kutte ovenfra og ned, og kanskje ikke midt i og nedover.
12 direktørstaber eller flere fengselsbetjenter?
Ifølge regjeringa ville omorganiseringa tilføre de lokale enhetene 50 millioner kroner årlig.
Maria Aasen-Svensrud (Ap) advarte mot at penger spart på å legge ned regionkontorene ikke nødvendigvis ville gå til arbeid direkte med fengslede og domfelte, men til å oppbemanne 12 lokale direktørstaber.
Administrasjon er viktig, men de utgjør ikke førstelinja, understreket Aasen-Svensrud.
OPPBEMANNING: Maria Aasen-Svensrud (Ap) vil ha flere ansatte på jobb med de som soner, selv om det skulle koste penger.
stortinget.no
– Det er en hån overfor arbeidsfolk som hver dag går på jobb for å møte vårt samfunns straffedømte, sa Aasen-Svensrud, som tolker forslaget som et prosjekt for å sentralisere kriminalomsorgen og spare penger.
Hvorpå fulgte en replikkveksling mellom justisministeren og Aasen-Svensrud om korrekt definisjon av ordet førstelinje. Monica Mæland presiserte at det tilsvarer det lokale organisasjonsnivået.
Norsk forening for kriminalreform: – Har betydd enormt mye for kriminalpolitikken i Norge
I praksis ville dette bestå av 12 nye lokale enheter bestående av fengsler og friomsorgskontorer. Her har Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund (NFF) advart mot lange avstander mellom ansatte og ledere som flere steder ville befinne seg titalls mil unna.
Asle Aase: – Mæland omdefinerer førstelinja
– Justisministeren omdefinerer førstelinja, det er det verste. Spør enhver som jobber ute, alle skjønner hva det er, sier NFF-leder Asle Aase.
– Oppdragsbrevet fra departementet til direktoratet kunne ikke gitt noe annet svar, målet var å fjerne regionene, og massive sammenslåinger.
– Vi valgte å gå en ekstra runde og spørre medlemmene våre sist høst. Tilbakemeldinga var overveldende, de ser ikke at forslaget ville gi noe bedre kriminalomsorg, de vil ha ressurser, nok ansatte på jobb til å bemanne fengsler, samfunnsstraff, elektronisk kontroll, sikkerhetsskannere, kort sagt styrke alt arbeidet som gjøres ute.
Torsdag stemmer Stortinget over omorganiseringa og andre lovendringer inkludert innføring av spyttemasker i fengslene.