Jan-Erik Østlie

jan.erik@lomedia.no

Endelig utkommer boka som ble skrevet til 50-årsjubileet til KROM, Norsk forening for kriminalreform. I år blir det ingen KROM-konferanse på grunn av pandemien, men jubileet vil bli markert med en dagskonferanse 27. mai, altså på 53-årsdagen.

– KROM har vært en viktig stemme i norsk kriminalpolitisk debatt helt siden foreninga ble dannet 27. mai 1968, sier kriminolog Astrid Renland.

Hun har vært styremedlem i KROM siden begynnelsen av 2000-tallet og er en av tre redaktører for «En fengslende historie» (Pax, 2020), et festskrift til KROM som ble over to år forsinket, men nå foreligger i bokform.

KROM lever!

Stein Lillevolden, mangeårig styremedlem i KROM og i dag sosialarbeider i København, har skrevet to av artiklene. Artikkelen «Kynismens renessanse i kriminalpolitikken» åpner sånn:

«KROM har gjennom 50 år stått for en grundig, kunnskapsbasert kritikk av norsk kriminalpolitikk. Utfordringen fra KROM ble først sett som en trussel, deretter latterliggjort og utdefinert som ekstremisme, inntil det ble forsøkt å absorbere deler av fengselskritikken innenfor rammen av tvangsinstitusjonenes fortsatte eksistens.»

FRISKE TAK: Jurist Aslak Syse ledet an på skistafetten under KROM-konferansen opp Storefjell i 2013.

Jan-Erik Østlie

Disse to setningene blir grundig belyst i festskriftet av flere av KROMs sentrale støttespillere. For KROM lever i beste velgående.

• Under korona vet ingen lenger hvor løslatte utenlandske fanger blir av, sier Yury i Frelsesarmeen

KROM-konferansen

Fram til i år har 150–200 personer – straffedømte, aktivister, jurister, byråkrater og politikere – møtt hverandre på et høyfjellshotell den andre helga i januar når KROM-konferansen går av stabelen.

– En pangstart på nyåret! Fire dager med kriminalpolitikk som gir impulser, inspirasjon og er en skikkelig vitamininnsprøytning. Og med innlagt skitur, sier Renland.

For noen år tilbake fortalte professor i rettssosiologi og en av grunnleggerne av KROM, Thomas Mathiesen, at de alltid inviterte landets justisministere til konferansene. I løpet av disse årene har bare Odd Einar Dørum (V) møtt opp, i tillegg til Knut Storberget (Ap), denne med mye debattglede og ski på et biltak i 2009.

– Storberget hadde nylig lagt fram ei kriminalomsorgsmelding og var en engasjert justisminister. At de fleste andre justisministre har vært uinteresserte, er veldig rart, men vi har da hatt stortingspolitikere, stort sett fra justiskomiteen, som deltakere flere ganger, sier Renland.

Mye lest: Nye fengsler i Agder kostet 900 millioner mindre enn planlagt

Innsatte vet hvor skoen trykker

Urokråke-stempelet til tross, har foreninga likevel blitt tatt på alvor? Renland mener definitivt ja. Ikke bare har KROM betydd noe for kriminalomsorgen generelt, men også vært inspirasjonskilde for mange unge, spirende jusstudenter, klart å engasjere mange domfelte og skapt en plattform hvor de også kunne ta del i debatten om soningsforholdene.

– Men vi har ikke akkurat blitt invitert til bords hos justisministrene, sier Renland.

Straffedømte har siden KROM ble etablert, sittet i styret og vært deltakere på foreningas konferanser og seminarer. Det har ikke alle vært like begeistret for.

– For KROM har dette vært veldig viktig. Fangene kjenner problemene, de vet hvor skoen trykker. Fangene bringer inn erfaringskompetanse til KROM og utgjør en fin styreblanding, sier Renland.

Denne skaper debatt: Fengselsansatte må forberede seg på 12-timers korona-turnus på kort varsel

Forbedringspotensial

At KROM har vært en av de fremste støyskaperne i kriminalomsorgsdebatten, finner kriminologen ganske naturlig. Hun syns det ville vært pussig om ikke straffedømte og fengslede var kritiske til en type totalinstitusjon som hun mener et fengsel er.

– Sammenlignet med soningsforholdene i mange andre land, er kriminalomsorgen i Norge bra, men den omfatter likevel svært mange kritikkverdige forhold. Og når kriminalomsorgen får kritikk, må den strekke seg ekstra. Det er bra for alle parter, sier Renland.

FRISKE TAK: Jurist Aslak Syse ledet an på skistafetten under KROM-konferansen opp Storefjell i 2013.

Jan-Erik Østlie

Systemkritikk

Også NFF har fått så hatten passer av KROM gjennom årene. Renland innrømmer at debattene kunne gå hardt for seg på konferansene, men mener det i all hovedsak har vært systemkritikk. Som representanter for dette systemet kunne det nok hende at det dryppet litt kritikk på fengselsbetjentene også. Ifølge Renland har det ikke vært personlig ment.

– KROM var nok mer hardcore fengselsabolisjonister før i tiden, i dag er vi like opptatt av en rettighetsbasert og human fangebehandling som vi er av å bygge ned murene, sier hun.

Mye delt: Denne maska skal verne fengselsansatte. Den kan også bli ei dødsfelle, advarer fagfolk

Fagforening for fanger

Midt på 1970-tallet, ganske kort tid etter at Ullersmo fengsel ble etablert, forsøkte fangene der å etablere en fagforening (Fangenes Faglig Forbund). Noe sånt var helt nytt i norsk og internasjonal kriminalomsorg. Renland finner det helt naturlig at KROM støttet dette, som solidariske med fangenes situasjon. Det hører med til historien at Justisdepartementet ikke var så begeistret for en fagforening for fanger, så det ble aldri noe av.

Mister KROM

Noen akademikere har gjennom årene vært bærebjelker i KROMs arbeid. Thomas Mathiesen, som har en høy stjerne internasjonalt, står i en særstilling. Han er fortsatt aktiv – blant annet i politisk utvalg – enda han i oktober 2020 rundet 87 år. Renland nevner også akademikere og jurister som Aslak Syse, Georg Høyer, Ole Kristian Hjemdal, Sturla Falck, Leif Petter Olaussen og Hedda Giertsen. Utfordringa nå er å videreføre dette engasjementet de neste 50 årene.

Pax Forlag

Populistisk kriminalomsorgspolitikk

Den borgerlige Solberg-regjeringa med et utall av justisministere fra Fremskrittspartiet, har eskalert det Renland kaller nedbygginga av kriminalomsorgen gjennom sin populistiske kriminalomsorgspolitikk. Kanskje har det gjort at NFF og KROM er mer enige enn på lenge. Skjønt, hun mener at denne nedbygginga startet allerede med den rødgrønne regjeringa.

Et personlig vitnesbyrd

Trond Henriksen, en av de mer profilerte fangene de siste årene – ikke minst etter sin hovedrolle i dokumentarfilmen «Store gutter gråter ikke» fra livet på Stifinner’n, har skrevet artikkelen «Mitt lille KROM!» til festskriftet. Han innleder sånn: «KROM har betydd enormt mye for Norsk kriminalpolitikk de siste 50 åra, men også personlig for min egen utvikling som menneske. KROM var faktisk den viktigste årsaken til at mange orket å engasjere seg bak murene. Det var en trygghet å vite at det fantes folk der ute som virkelig brydde seg om fangene, som turte å stille spørsmål ved svært kritikkverdige forhold, som bruk av isolasjon, varetekt, besøkskontroll og mye mer.»

Pax forlag