JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Tilbakeføring av løslatte fanger:

Under korona vet ingen lenger hvor løslatte utenlandske fanger blir av, sier Yury i Frelsesarmeen

Tilbakeføring av utlendinger som soner i Norge utføres i stor grad av Frelsesarmeens program Safe Way Home. Men under pandemien hindres hjelpearbeidet – og verken KDI eller politiet vet hva som skjer med de løslatte.
TILBAKEFØRING: Yury Zelentsov (48), kaptein i Frelsesarmeen, leder Safe Way Home, et program som bistår løslatte utlendinger fra norske fengsler tilbake til en ny tilværelse i hjemlandet.

TILBAKEFØRING: Yury Zelentsov (48), kaptein i Frelsesarmeen, leder Safe Way Home, et program som bistår løslatte utlendinger fra norske fengsler tilbake til en ny tilværelse i hjemlandet.

Eirik Dahl Viggen

edv@lomedia.no

September-regnet øste ned på den shortskledde mannen som sto med ryggen mot porten utafor et høysikkerhetsfengsel på Østlandet. Kaptein Yury Zelentsov (48) hadde tidligere på kvelden fått telefon fra fengselet og lagt seg på hjul halvannen time for å rekke fram før mannen forsvant i mørket.

Zelentsov kjørte den løslatte utlendingen til et hotell på Gardermoen hvor mannen fikk på seg tørre klær, sørget så for flybillett og rakk å varsle Frelsesarmeen i den løslattes hjemland. Det er en av historiene om lite forberedte løslatelser under pandemien.

Mye lest: Nye fengsler i Agder kostet 900 millioner mindre enn planlagt

Ulik adgang

Tilbakeføringa av utlendinger som soner i Norge og som er pålagt utreise, utføres i stor grad av Frelsesarmeens program Safe Way Home.

Med et budsjett fra Kriminalomsorgen på bare 125.000 kroner, besøker Safe Way Home innsatte under soning, hjelper dem med flybilletter og plukker opp løslatte på flyplassen i hjemlandet.

Zelentsov, som leder Frelsesarmeens fengselsarbeid i Norge, brukte hver onsdag i sju år på å snakke med en innsatt fra Litauen.

– Først det femte året ble isen brutt, og vi kunne snakke om annet enn sport. Nå ringer han meg hver jul og påske for å fortelle hvordan det går, sier Zelentsov.

De kaller seg medvandrere, som gradvis bygger tillit og finner ut om den innsatte er motivert til endring. Det tidkrevende arbeidet har pandemien satt stopp for i de fleste anstaltene.

Koronatiltakene fungerer svært ulikt mellom fengslene. I enkelte avdelinger, som i Bergen, Halden, Stavanger og Kongsvinger, har Frelsesarmeens kapellaner fri tilgang på linje med fengselsprestene.

De fleste andre steder er de nå helt utestengt. Det har ført til en bratt nedgang fra 33 Safe Way Home-saker i hele Norge i 2019 til bare ni i 2020.

Denne skaper debatt: Fengselsansatte må forberede seg på 12-timers korona-turnus på kort varsel

Mangler oversikt

Foruten de ni, aner ikke Zelentsov hva som har skjedd med de utviste utlendingene. Flere skal ha fått hjelp fra Politiet under pandemien, med togbilletter hjem og fri passasje gjennom Sverige.

Kriminalomsorgsdirektoratet fører ingen oversikt over hvordan de utviste utlendingene ble håndtert, skriver informasjonskontoret der i en epost til NFF-magasinet.

Hvert fengsel håndterer selv kontakt med hjelpeapparat som Frelsesarmeen, og uttransport med Politiets utlendingsenhet.

Infoansvarlig hos PU kan fortelle oss at heller ikke de fører statistikk over uttransport av domfelte utlendinger.

Mye delt: Denne maska skal verne fengselsansatte. Den kan også bli ei dødsfelle, advarer fagfolk

Globalt nettverk

Frelsesarmeen arbeider i over 130 land. Det betyr at de har et verdensomspennende nettverk som kan bistå løslatte fra norske fengsler med å bli hentet på flyplassen, finne bosted, gjenopprette kontakt med familie eller etablere et annet positivt nettverk.

Frelsesarmeen har flere fortrinn, ifølge Zelentsov, som at utenlandske innsatte kan ha mer tillit til dem enn til fengselsansatte.

– Mange er i utgangspunktet veldig negativt innstilt til det offentlige i sine hjemland. For dem blir det en rolleblanding i norske fengsler når de samme ansatte som driver maktutøvelse også tilbyr hjelp og driver tilbakeføring.

Fått med deg denne? Sosialkonsulent Helene (34) har mistet det viktigste i jobben – møtet med mennesket det handler om

Hvem vil du ha som nabo?

Burde Norge ta mer ansvar for tilbakeføring av utlendinger som uansett er på tur ut?

Tilbakeføring av norske innsatte begrunnes med ønsket om et tryggere samfunn, en logikk som også burde gjelde dem som sendes ut av landet, mener Yury Zelentsov.

– Samfunnet har blitt internasjonalt. Barna våre kommer til å studere og jobbe i utlandet. Hvem vil du de skal møte på gata etter en kveld på kino? Et menneske fullt av hevntanker eller en som tar ansvar for livet sitt? Det gir ikke mening å skille på hvor de kommer fra, vi er alle naboer, sier han.

Hvordan gikk det med mannen i shorts? Bra, ifølge Zelentsov. Safe Way Home fortsatte kontakten med hele familien hans, siden mannens foreldre måtte sone lengre straffer i norske fengsler og ble fulgt opp av Frelsesarmeen.

Safe Way Home:

• Del av Frelsesarmeens fengselsarbeid.

• Retter seg mot utenlandske borgere som utvises etter soning.

• Fyller et tomrom der Kriminalomsorgen i liten grad driver tilbakeførende arbeid.

• Kan forebygge tilbakefall i hjemlandet, men også senere kriminalitet i Norge.

• Har til nå arbeidet mest mot østeuropeiske land, Frankrike og Sør-Afrika.

Det gir ikke mening å skille på hvor de kommer fra, vi er alle naboer.

Yury Zelentsov, kaptein i Frelsesarmeen

Warning
Dette er en sak fra

Vi skriver om ansatte i fengsel og friomsorg.

Les mer fra oss

Annonse
Annonse

Safe Way Home:

• Del av Frelsesarmeens fengselsarbeid.

• Retter seg mot utenlandske borgere som utvises etter soning.

• Fyller et tomrom der Kriminalomsorgen i liten grad driver tilbakeførende arbeid.

• Kan forebygge tilbakefall i hjemlandet, men også senere kriminalitet i Norge.

• Har til nå arbeidet mest mot østeuropeiske land, Frankrike og Sør-Afrika.