Unni (65) var lei av livet som pensjonist: Gikk tilbake i full turnus
Hun erfarer at som litt eldre, så får man en helt annen kontakt med de innsatte. Mer respekt.
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
edv@lomedia.no
Høsten 2022 sitter Unni Storli hjemme i Ofoten og leser NFF-magasinet med stor interesse. Pensjonisten kan knapt forstå at det er mulig: Ansatte flykter fra Hustad fengsel i Møre og Romsdal.
Det beste stedet hun har jobbet!
Det er bare et år siden hun gikk av med pensjon. Det gikk greit de første ukene. Så begynte det å lugge.
Det hjalp ikke hvor mange turer hun gikk, hvor mye hun trente eller tok strøjobber i sikkerhetskontrollen på Evenes. Hun hadde for mye restarbeidsevne.
Da hun leste artikkelen, ringte hun til Hustad og spurte om de trengte folk til å fylle turnusen.
– Det beste med å jobbe i fengsel er kontakten med menneskene. Å være med og gjøre hverdagene lettere for innsatte, forteller Unni, etter at hun fra januar i år er tilbake i uniformen.
Hundre prosent stilling
Fengselskarrieren startet i 1982 som nyutdanna fengselsbetjent i hjembyen Trondheim. På 2000-tallet jobbet hun noen år på Hustad, som hun falt for, men kjærligheten brakte henne til Østlandet. Hun gikk av som pensjonist i 2022, etter mange år i fellestjenestene på Ullersmo.
Det skulle bare en telefon og et kort jobbintervju til. Unni har nå hundre prosent stilling i treskift-turnus på linje med sine vesentlig yngre kollegaer.
Hustad fengsel, med to avdelinger fordelt på høy og lav sikkerhet, er akkurat passe stort, mener hun, og det er perfekt plassert for å kunne drive rehabiliterende aktiviteter.
Som friluftsentusiast, står hun fremst i køen til å ta med innsatte på turer til omkringliggende fjelltopper, fyr og fiskeplasser. Nylig var de nede på Atlanterhavsveien, der de dro opp bøttevis med makrell og lyr. Sedate innsatte får seg en vekker når hun erter dem med ut på volleyballbanen. Man er ikke født for å sitte på ræva.
Aktuelt: Ansatte ved Hustad fengsel fikk jekket opp lønna – med hjelp fra sjefen
– Hustad er fengselet i mitt hjerte
Turnuslivet går for å være krevende. Denne regntunge februardagen har Unni akkurat gått fire nattevakter på rad, hvordan fungerer det for en 65-åring?
– Det er egentlig ikke noe tøffere for meg. Jeg merker det er lettere nå som jeg er alene å gå nattvakter.
Hun tar gjerne på seg ekstra vakter. Så blir det tid til skiferie Alpene eller bading under sørligere himmelstrøk.
Det var med overraskelse og tristhet hun leste at så mange pliktårsbetjenter slutter.
– Det er veldig synd at de drar. Så mange flotte folk. De er både supre og dyktige.
Hun liker at hun kan bidra til å snu noe negativt til noe positivt. Hun erfarer at som litt eldre, så får man en helt annen kontakt. Mer respekt.
– Hustad er fengselet i mitt hjerte. Godt arbeidsmiljø, god ledelse, masse gode kollegaer. Det er ikke sikkert de blir kvitt meg.
