Kjersti Binh Hegna

kjersti.binh.hegna@lomedia.no

Nina Hanssen

nina.hanssen@lomedia.no

Stifinnern ble etablert som et samarbeidsprosjekt mellom Oslo fengsel og Tyrilistiftelsen allerede i 1992

Formålet var å gi et målrettet tilbud til innsatte fra hele landet med rusproblemer, som ønsker å bruke soningstiden til å starte en endringsprosess, inkludert forberedelse til rusbehandling i institusjon.

Stifinneren var en ny tanke i kriminalomsorgen tidlig 90-tallet, hvor man tenkte at rehabilitering må starte før den innsatte slapp ut. Det var viktig å starte en prosess før man ble løslatt med den svarte plastsekken, for da var endringsmulighetene så mye vanskeligere. Ettersom det er flest innsatte som skal tilbake i samfunnet i hovedstaden har det vært viktig at dette prosjektet har vært i Oslo fengsel.

Men at det skulle stenges så raskt kom overraskende både på dagens ansatte og innsatte. Ifølge fengselsleder Nils Leyell Finstad kom beslutningen så raskt på grunnet bygningsmessige utfordringer i det gamle fengselet og sa at de har gjort hva de kan i Oslo fengsel for å finne alternative lokasjoner.

Stifinnern var avgjørende

En av dem som fikk en ny start via Stifinnern er tidligere innsatt Trond Henriksen, som nå jobber for Kirkens Bymisjon i Halden.

– For meg var Stifinneren avgjørende for en livsendring og ny tankegang. Det var i hvert fall starten på noe som til slutt ble bra, sier han til NFF-magasinet.

Henriksen ble tidligere beskrevet som en av Norges farligste fanger og som ble etter hvert en kjent medieprofil. Spesielt etter at han for 30 år siden hadde en av hovedrollene på kinofilmen «Store gutter gråter ikke», som handlet om arbeidet som Tyrillistiftelsen og Stifinnern gjør for at folk skal komme seg tilbake til samfunnet.

– Jeg er fryktelig glad i Stifinneren, som har betydd mye for meg personlig. Jeg har alltid ønsket meg Stifinneren til Halden fengsel, og har også en liten drøm om at Kirkens Bymisjon kan drive et slikt sted, sier Henriksen på telefon fra Halden.

Han mener det er veldig viktig at hovedstaden har Stifinnern som tilbud, selv om det nå midlertidig er stengt.

Faglig sorg

Tidligere fengselsleder ved Bredtvedt og nåværende leder for Oslo Fengsel, Nils Leyell Finstad, delte nyheten om stengingen av Stifinnern på sin egen Facebook-side, og sa at det nå var faglig sorg i etaten. Han mener også det har vært en stor faglig suksess. På Facebook-siden sin skriver Finstad «Dette har vært et unikt faglig og livreddende tilbud til mange innsatte i flere år. Vi er mange som kjenner på en stor faglig sorg nå».

Men legger samtidig til at det skal jobbes for at Stifinnern etableres i det nye Oslo fengsel, som kanskje kommer i fremtiden.

Nils Leyell Finstad, leder i Oslo fengsel.

Eirik Dahl Viggen

Ansatte vil ikke flytte på seg

Forbundsleder Asle Aase i Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund synes det var leit å høre at Stifinnern nå er lagt ned.

– Jeg hadde møte med Kriminalomsorgsdirektoratet og de bekreftet til meg at Stifinnern nå skal reetableres i Romerike fengsel, avdeling Ullersmo og at ansatte som har jobbet med dette er spurt om å flytte med. Men foreløpig har ingen sagt ja til det, sier han.

Ifølge han var det både helse- og sikkerhetsmessig uforsvarlig å fortsette i lokalene etter snøfall de siste ukene.

– Det er nå snakk om å etablere tilbudet med andre folk, men slik jeg forstå vil ikke ansatte flytte på seg, sier han, og legger til at lokale tillitsvalgte jobber for å finne andre løsninger for de som har jobbet i prosjektet.

Kulturen forvitrer

En av dem som har samarbeidet mye med Stifinnern og andre prosjekter i Oslo fengsel, er leder Stian Estenstad i Nettverk etter soning (NES) i Oslo Røde Kors. Han synes det var fryktelig trist at ikke Oslo fengsel klarte å finne egnede lokaler til å fortsette Stifinnern. Nå er han bekymret for at kjerneverdiene i norsk kriminalomsorg forvitrer.

– Uansett om du flytter Stifinneren hit eller dit, så vil du til slutt miste kulturen fordi alle kulturbærerne er borte. Det vil ta lang tid å bygge opp igjen. For alt man vet går det kanskje aldri an, sier han.

Estenstad er bekymret over utviklingen i norsk kriminalomsorg.

– Tapet er så stort. Det er så trist at et enkelttilbud som fungerer, og som har hatt noen av de mest vellykkede prosjektene bak seg, bare forsvinner, sier han.

Han legger til at Stifinnern er så spesielt at ledelsen burde ha anstrengt seg mer for å finne en annen løsning.

– For når alle forsvinner over natta, så blir også kulturbærerne borte. Da mister man en hel kultur, som det krever mye å bygge opp igjen, sier Stian Estenstad.

Stian Estenstad, leder i Nettverk etter soning.

Eirik Dahl Viggen