Nina Hanssen

nina.hanssen@lomedia.no

Forbundsleder Jane B. Sæthre i Norsk Jernbaneforbund og hovedtillitsvalgt Mariann Ravnanger Nilsen i Cargo Net er helt samstemte og har sett behovet lenge:

De mener regjeringen må komme på banen og gå fra ord til handling når det gjelder å få mer gods på jernbanen.

– Det er særlig aktører som driver med sjømat, men også Norgesgruppen, som etterspør våre tjenester og i større grad ønsker å bruke tog. Her bør vi i jernbanen være på tilbudssiden ovenfor næringslivet, sier Sæthre.

Hun minner om at det i Nasjonal transportplan (NTP) ble satt av en ramme på 18 milliarder kroner fra 2018 og fram til 2029 for å satse på godstransport.

– Men vi har ikke sett noe av denne godspakken. Kanskje det er på tide å se på den igjen? spør hun.

GODS: Hovedtillitsvalgt Mariann Ravnanger Nilsen (t.v.) i Cargo Net og forbundsleder Jane B. Sæthre i Norsk Jernbaneforbund etterlyser en skikkelig satsing på godstranport på jernbane i den kommende nasjonale transportplanen.

Nina Hanssen

Rust opp eksisterende

– Nå som Dovrebanen står, ser vi hvor sårbart dette jernbanenettet er. Vi bruker Rørosbanen til gods, men hadde den vært elektrifisert og rustet opp, ville dette vært veldig miljøvennlig. Men nå er tiden for å ruste opp Dovrebanen med flere og lengre krysningsspor, sier Mariann Ravnanger Nilsen i Cargonet.

Hun forklarer at i dag kjører de med godstog som er 450 meter lange.

– Hvis de kunne lage lengre krysningspor og prioritere godstransport, så kunne vi kjørt 600 meter lange tog og frakte langt mer enn i dag.

De to påpeker at markedet etterlyser mer jernbanetransport.

– Fiskeribransjen har lenge etterlyst mer kapasitet på skinnene. Flere selskaper ønsker å bruke jernbanen til å frakte sjømaten fra vest og nord og med små midler kunne dette vært mulig, sier Jane Sæthre.

I dag går rundt 200 tog fullastet med fisk på inntil 1000-1300 tonn, men med flere og lengre krysningsspor så kunne de frakte langt mer.

Sæthre viser til at av 1,36 millioner tonn sjømat som går til Europa så går kun 240.000 tonn som på jernbanen fra nord. Cargonet har 140.000 tonn fra Narvik og Bodø, Fauske og Mo.

– Potensialet er enormt og ingen er i tvil om at dette er den mest miljø- og klimavennlige transporten, sier hun.

Dette har NJFs tillitsvalgte også fortalt samferdselsministeren.

Fra prat til handling

– Nasjonal Transportplan (NTP), slik den er i dag, er en slags ønskeliste som aldri blir gjennomført. Nå vil vi ha en praktisk handlingsplan der det står i klartekst at de vil satse på mer midler for å ruste opp infrastrukturen og redusere vedlikeholdsetterslepet, sier de.

De mener jernbane må prioriteres høyere.

– I dag blir det bare prat om gods på bane. Det kan nesten virke som om de leter etter unnskyldninger på at det tar tid. Blant annet at de har brukt mye ressurser på dobbeltspor for å ruste opp persontrafikken på Østlandet og Mosseporten. I dette blir godstrafikken glemt. I realitet så prioriteres veier alltid, sukker forbundslederen.

Sæthre er utålmodig nå og minner om at godstransporten har økt i mange år og behovet er enormt, men foreløpig skjer det lite.

– I altfor stor grad har fokuset vært på persontrafikk. Gi godstogene prioritet, sier de to talskvinnene for mer gods på skinner.

Stort potensiale

Det går vanligvis 12 fulle godstog tur/retur mellom sør og nord. Fire til Mo, Fauske og Bodø og 8 til Trondheim. Det går vanligvis fire daglige godstog tur/retur Narvik.

– Vi har allerede kunnskapen og spilt inn hvordan dette kan gjøres med enkle grep, men vi blir ikke hørt, sier forbundslederen.

Ravnanger Nilsen i Cargo Nets bekrefter at de allerede har dokumentert hvordan de kan utbedre flaskehalser og hvordan de kan utvide krysningsspor som allerede finnes.

– Vi ønsker krysningspor som er lange nok og tilpasset den trafikken som går, både på Dovrebanen, Nordlandsbanen, Bergensbanen og Sørlandsbarnen, sier hun.

Hun mener også at det ville vært lurt å elektrifisere Trønderbanen, Rørosbanen og Solørbanen så snart om mulig for å ta i bruk disse på en mer miljømessig måte fremfor å bruke diesel.

– Til nå har det blitt snakket mye om elektrifiseringen, men det er litt sånn «vente og se»-holdning. Det virker som politikerne med vilje ønsker å utsette det, sier hun.

Sætre er også skuffet for at ikke det er et klart mål å få 30 prosent av godstransporten over på bane, men realiteten er at det i dag er bare 10 prosent som går på skinner.

– Det er altfor lite, avslutter Jane Sæthre i Norsk Jernbaneforbund og Mariann Ravnanger Nilsen, hovedtillitsvalgt i CargoNet.

Regjeringen svarer: – Vurderer tiltak

Statssekretær Cecilie Knibe Kroglund i Samferdselsdepartementet understreker at regjeringen ønsker å legge til rette for at jernbanen skal ta en større andel av godstrafikken.

– Å styrke godskapasiteten på bane gir flere fordeler, blant annet lavere klimagassutslipp, bedre fremkommelighet på veiene og bedre trafikksikkerhet. Dessuten er en effektiv, pålitelig, sikker og miljøvennlig godstransport en forutsetning for et konkurransedyktig næringsliv, skriver hun i en epost til FriFagbevegelse.

Hun påpeker at regjeringen vurderer tiltak for gods på jernbane i arbeidet med ny nasjonal transportplan, som skal legges frem våren 2024.

– I den gjeldende Nasjonal transportplan er det lagt opp til flere effektpakker for gods på jernbane. Disse effektpakkene består av flere tiltak som skal legge til rette for mer effektiv godstransport på bane, blant annet ved at det kan kjøres lengre tog og at togene kommer raskere frem, sier Knibe Kroglund.