ROY ERVIN SOLSTAD

res@lomedia.no

Det hender bussen er forsinket, og at bussjåførene kommer for seint fram til matpausen. Men har de fortsatt rett til 30 minutters matpause, selv om de starter pausen seinere enn planlagt?

Bussjåførene har krevd å få sine 30 minutter, selv om det er uforutsette forsinkelser med bussen.

Motparten NHO avviste kravet, og saken endte i Arbeidsretten.

Det var Transportarbeiderforbundet og LO som reiste kravet for sjåførene.

Denne uka kom dommen: Bussjåførene får ikke 30 minutters matpause hvis det oppstår uforutsette forsinkelser på ruten. Men sjåførene får overtidsbetalt for den delen av matpausen de mister.

• Sjekk lønna i over 100 bransjer

Dissens

De tre fagdommerne pluss de to i Arbeidsretten fra arbeidsgiversiden støttet NHO, og avviste kravet om å holde matpausen «hellig». LOs to representanter i Arbeidsretten støttet Transportarbeiderforbundet og LO.

– Flertallet har kommet til at Bussbransjeavtalens paragraf 7.1 ikke kan tolkes slik at den oppstiller en betinget plikt til å forskyve pauser når det opptår uforutsette forsinkelser i ruten. Det er derfor ikke tariffstridig om den oppsatte spisepausen forkortes som følge av forsinkelsen, heter det i dommen.

Mindretallet peker imidlertid på at den befalende formen "avholdes" om de 30 minuttene med spisepause, viser at tariffavtalen ikke gir grunnlag for å forkorte pausen ved slike forsinkelser.

– Arbeidsmiljøloven krever at summen av pauser skal være 30 minutter i løpet av arbeidsdagen, mens paragraf 7.1 krever "en spisepause" på 30 minutter. Bruken av ordene "en spisepause" tilsier at dette er ment som én særskilt pause, bemerker mindretallet bestående av Kjell Bjørndalen og Tove Stangnes, og legger til at formålet med spisepausene taler for at pausen må forskyves ved forsinkelser i ruten.

• Bedriften vil trekke ansatte 2000 kroner dagen ved sykefravær

Pausen kan forsvinne

Transportarbeiderforbundets 2. nestleder, Dag-Einar Sivertsen, sier til Transportarbeideren at han registrerer at arbeidsretten ikke har vært samlet om avgjørelsen.

– Vi er selvsagt skuffet over utfallet i denne dommen, men dette er en dissensdom, der arbeidsretten har vært uenig i hovedspørsmålet. Det gjør selvsagt spørsmålet om å ta elementene i saken opp til vurdering i forbindelse med tariffrevisjon 2018 svært aktuelt, sier han.

Det spørsmålet vil nå bli diskutert i forbundet sentralt sammen med bransjerådet for buss.

Dag-Einar Sivertsen, 2. nestleder i Norsk Transportarbeiderforbund, er skuffet over dommen i arbeidsretten. - Overtidsbetaling gir ikke uthvilte sjåfører. Det er det kun pauser som kan sørge for, sier han.

Roy Ervin Solstad

– Hva resultatet av en eventuell fremtidig behandling vil bli og hvilke krav og formulering av krav til bestemmelsen vil bli, vil nok bero på om dommen får slike tilsiktede konsekvenser som vi frykter. Arbeidsretten konkluderer jo med at det etter tariffavtalen ikke er til hinder å forkorte spisepausen ved forsinkelser. Det betyr i ytterste konsekvens at hele pausen faktisk kan bli oppspist, påpeker han.

• Slik unngår du AFP-smellen

Usikker fremtid

Sivertsen minner likevel på at arbeidsretten legger til grunn at arbeidsgiver og arbeidstaker i sin praksis vil kunne hindre dette gjennom lokale fornuftige løsninger.

– Men betydningen av dommen fører til at vi legger opp til en svært usikker fremtid for en forsvarlig spisepause på 30 minutter for bussjåfører som ikke er omfattet av andre bestemmelser om pauser, slik som kjøre- og hviletidsbestemmelsene, sier han.

NTF-nestlederen oppfordrer derfor både sjåfører og tillitsvalgte til å bli mer bevisst på hvordan de nå skal håndtere forsinkelser, særlig opp mot pauser og spisepauser.

– Dette kommer garantert å være et hett tema i mange bussbedrifter fremover og særlig der forsinkelser, leilighetvise eller ikke, er mer fremtredende. Det skal ikke være slik at en bussjåfør risikerer å bli uten pauser og hvile på grunn av en situasjon sjåføren selv ikke rår over, selv om en får dette økonomisk kompensert gjennom lønn og overtid. En blir ikke mer uthvilt med mer betaling, det er bare reelle pauser som kan sørge for det, avslutter Dag-Einar Sivertsen.

• Anita (21) må jobbe til hun er 75 år