NTB

johan.falnes@ntb.no

Morten Hansen

morten@lomedia.no

Stortingsgruppene til både Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet holdt onsdag møter der de bestemte seg for å slutte seg til forslaget om å be om en juridisk vurdering fra Høyesterett.

Samtidig får NTB bekreftet at også Senterpartiet støtter initiativet.

– Vi støtter alle forslag som kan bidra til å opplyse saken, sier parlamentarisk leder Marit Arnstad.

Det viser at kampen faktisk nytter, jubler SVs partileder Audun Lysbakken.

– Denne saken kan vinnes, norsk jernbane skal tilhøre det norske folk. Vi er glad for at resten av opposisjonen er enig med oss om det, sier han.

Jernbaneforbundet jubler

Norsk Jernbaneforbund (NJF) har arbeidet lenge for å stoppe implementeringen. De er fornøyde med at et av deres viktigste ankepunkt – at direktivene overfører makt til EU og dermed er grunnlovsstridige – nå skal vurderes av Høyesterett.

– Vi som jobber i jernbanen har grunn til å juble i kveld. Det er en vikig seier på veien. Takk til alle politiske partier som har lyttet, sier Jane B. Sæthre, forbundsleder i NJF.

Paragraf 83

SVs forslag har vært å ta i bruk Grunnlovens paragraf 83, som sier at Stortinget kan innhente betenkninger fra Høyesterett om juridiske emner.

Det vil være første gang siden 1945 at Stortinget tar denne paragrafen i bruk.

Bakteppet er en bekymring hos flere av partiene på Stortinget for at jernbanereformen kan overføre myndighet til EU på en grunnlovsstridig måte. Nå vil opposisjonen be Høyesterett vurdere spørsmålet.

Stortinget skal i utgangspunktet ta stilling til EU-pakken i midten av november.

– Vi vil nå be Høyesterett utrede hvor mye makt denne pakken flytter til EU. Når det nå er reist en debatt rundt dette, ønsker vi å bruke muligheten i Grunnlovens paragraf 83 til å be Høyesterett om dette, sier transportpolitisk talsmann Bård Hoksrud i Frp.

Han understreker likevel at Frp er for selve kjernen i pakken – nemlig mer konkurranse på jernbanen.

Politisk betent

I EU ble fjerde jernbanepakke vedtatt allerede i 2016. Det Stortinget skal ta stilling til nå, er om den skal innlemmes i EØS-avtalen eller ikke.

EU-reformen innebærer blant annet skjerpede krav om konkurranseutsetting av togtilbudet, noe som har gjort den sterkt betent på venstresiden i Norge.

Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV, MDG og Rødt har alle signalisert at de vil si nei.

– Vi er mot innholdet i pakken. Det avklarte vi allerede i 2018, sier Arbeiderpartiets transportpolitiske talsperson Sverre Myrli.

Han mener paragraf 83 nå er en konstruktiv vei videre.

Utfordrer topilarstrukturen

En viktig del av bakteppet er at reformen også utfordrer EØS-avtalens såkalte topilarstruktur ved å overføre myndighet direkte til EU.

Topilarstrukturen går ut på at Efta-landene Norge, Island og Liechtenstein skal ha sitt eget kontrollsystem gjennom Eftas overvåkingsorgan Esa i Brussel og Efta-domstolen i Luxembourg.

Men i fjerde jernbanepakke er denne modellen forlatt. I stedet legges det opp til at EUs jernbanebyrå ERA, med hovedsete i franske Valenciennes, skal få myndighet til å treffe beslutninger direkte mot aktører i Norge. Samtidig blir EU-domstolen i Luxembourg klageorgan.

Dermed overføres makt til et byrå der Norge ikke har stemmerett, og en domstol der Norge ikke har dommere.

Det er dette som nå får opposisjonen til å trekke Grunnloven og Høyesterett inn.