Christine Skårberg Dahl

3. april igangsatte de ansatte i Société nationale des chemins de fer français (SNCF) en landsomfattende storstreik som kommer til å ramme og lamme alle landets togstasjoner. Streiken er spredt over 36 dager, fra begynnelsen av april til slutten av juni. Årsaken er regjeringens varslende reformer, blant annet om å privatisere SNCF.

• I dag går norske jernbaneansatte ut i politisk streik

President Emmanuel Macron varslet tidlig at hans regjering kom til å reformere en mengde institusjoner i Frankrike. SNCF er en av dem.

Galopperende gjeld er et av argumentene til regjeringen om hvorfor de ønsker å konkurranseutsette SNCF. Jernbaneselskapets gjeld er på svimlende 54,4 milliarder euro. Regjeringen, presenterte 14. mars i år, planene sine om å endre den juridiske statusen til SNCF, og gjøre det om til et aksjeselskap, samt åpne for konkurranse allerede fra 2019. Reformen er ikke blitt godt mottatt av fagforeningene, og som motsvar gikk fagforeningene i SNCF ut og varslet en storstreik på landets samtlige jernbanelinjer og stasjoner.

Hvorfor streik?

De ansatte i SNCF har mye å streike for. Er man ansatt i SNCF har man en spesiell status i fransk arbeidsliv. De er garantert ansettelse for livet, bortsett fra om de skulle utøve profesjonelt mislighold.

Ved siden av dette har alle ansatte svært gunstig pensjonsavtaler, som er mer fordelaktig enn mange andre arbeidsgrupper i landet.

En ekstra bonus er gratis reise på toget, samt fordelaktige priser for familiemedlemmer. Dette er rettigheter som de ansatte ikke ønsker å miste, og som de frykter vil forsvinne hvis reformene blir gjennomført, selskapet blir et AS og mister monopolstatusen sin.

• – Macron, dette orker vi ikke mer!

Tungt yrke

Det er også krevende å bli ansatt som jernbanearbeider i SNCF. Du må være under 30 år, bestå ferdighetsprøver, samt bestå en prøveperiode som kan vare opptil to og et halvt år.

Arbeidsforholdene er ofte vanskelige. Fysisk tunge arbeidsoppgaver, natt- og helgearbeid er dagligdags for en jernbanearbeider. Ved siden av dette må de ansatte være fleksible og kunne reise over hele Frankrike på kort varsel. De ansatte får derfor en litt høyere basislønn enn den vanlige gjennomsnittslønnen i Frankrike. Totalt i dag sysselsetter SNCF 146 000 jernbanearbeidere.

Når det åpnes for konkurranse, forsikrer transportminister Elisabeth Borne at alle jernbanearbeidere som forlater SNCF og går til en av konkurrentene, kommer til å beholde fordelene som innebærer blant annet pensjonsordning og godtgjørelse. Men disse rettighetene gjelder ikke dem som er nyansatt.

Høy gjeld

Siden etableringen i 1937 har SNCF vært forpliktet til å bygge, vedlikeholde og drive toglinjene. Dette har kostet masse, samt krevd store investeringer.

I 1991 kom et EU-direktiv som skulle sørge for et regnskapsmessig skille mellom dem som forvaltet infrastrukturen og operatøren av transporttjenesten. I det samme direktivet ble det åpnet for konkurranse. I Frankrike valgte man å dele opp SNCF og overføre en stor del av gjelden til Réseau Ferré de France (RFF). Selskap ble opprettet 13. februar 1997, men har endret navn til SNCF Réseau. Denne enheten har fordoblet sin gjeld på tjue år, på grunn av store investeringer av lyntoglinjer, samt etablering av ulønnsomme togstrekninger. Vedlikehold og opprusting av linjenettverket er blitt nedprioritert noe mange toglinjer lider under.

I april ble den påtenkte reformen vedtatt med overveldende flertall i parlamentet. Det samme flertallet forventes også når reformen skal behandles i senatet i mai.

Ingen kommentar

Over en lengre periode har vi forsøkt å komme i kontakt med fagforeningene for de jernbaneansatte, uten hell. Verken på telefon eller e-post har de ønsket å svare på spørsmål.

Ei heller på 1. mai var de interesserte i å uttale seg om saken. Det vi har å henge oss på, er uttalelser til franske medier og fagforeningenes hjemmesider. Der kommer det frem at streikeviljen er stor blant de SNCF-ansatte, og at streikekassen er velfylt nok til å kunne streike lenge.

Det kommer tydelig frem at fagforeningene er ikke beredt til å gi seg uten kamp for å bevare de SNCF-ansattes rettigheter og beholde SNCF som et statlig selskap.

I følge én SNCF-ansatt som har svart oss, er det likevel ikke så lett om dagen. Personen har jobbet i SNCF siden 2012, men på grunn av en taushetsklausul han undertegnet i arbeidskontrakten sin da han startet i selskapet, samt av redsel for represalier fra fagforeningen, ønsker han å være anonym.

Han uttaler at han var ute i streik de første dagene, men på grunn av tap av lønn på rundt 70 euro dagen, ser han ikke annen mulighet enn å vende tilbake til arbeidet og jobbe på de få avgangene som går. Tap av lønn til tross, er han positiv til streiken fagforeningen har satt i gang.

– Streiken er veldig viktig for oss, siden reformene som er varslet vil endre alt, sier han.

Hans største frykt er at reformene vil føre til at flere av de ansatte i SNCF vil miste jobben, Eller bli tvunget til å måtte jobbe for et annet togselskap med dårligere rettigheter, lønns- og arbeidsvilkår.

– Jeg forstår selvsagt at noen reformer er nødvendige, også for oss jernbanearbeidere, men de som er varslet for selskapet kommer til å bety døden for SNCF, mener han.

Han synes det er tungt om dagen, selv om streikeviljen er god blant kollegene.

– Det verste er vel at kundene våre ikke liker dette. Jeg føler støtten var bra helt i begynnelsen, men nå er den snudd. Vi har ikke den støtten fra folket lenger, påstår han.

• Streiken i Frankrike kan bli langvarig - og reisende er spesielt utsatt