JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

På jobb i snøkaos

Her er de som sørger for at toget kommer frem

De kalles «gutta i pukken», banemontørene i Spordrift. Men på vinteren er de vel så mye gutta i is og snø.
IS I RUBBEN: Store maskiner holder ikke når Erik Kristoffer Hauge (t.h.) og Tobias Isaksen må fjerne is fra sporvekselen. Da er det hakke og kost som gjelder.

IS I RUBBEN: Store maskiner holder ikke når Erik Kristoffer Hauge (t.h.) og Tobias Isaksen må fjerne is fra sporvekselen. Da er det hakke og kost som gjelder.

Morten Hansen

morten.hansen@lomedia.no

Det er ikke bare veier og parkeringsplasser som trenger å bli brøytet. Også på jernbanen skaper snø og is problemer.

Den lille plogen fremst på lokomotivene gjør litt av jobben. Men ikke alt.

Da må Erik Kristoffer Hauge og de andre «gutta i pukken», eller gutta i snøen, ta fram det de har av snøfresere, snøploger, sporrensere og snøkostemaskiner.

– Stort sett er det fjerning av snø og is. Vi brøyter og freser bredere enn det plogene på persontogene gjør, sånn at snøen kommer vekk fra sporet. Noen plasser må vi koste sporet rent for snø. Spesielt gjelder dette på stasjonene og ved sporvekslene. Å holde vekslene åpne, er en viktig del av det vi gjør, sier Hauge.

At sporvekslene fungerer, er helt avgjørende for om togene kommer fram som planlagt.

Denne vinteren har det vært noen uker hvor det har vært litt ekstra å gjøre. Når det veksler mellom regn og snø, mildvær og frost, er det mer jobb å holde sporvekslene åpne.

Mange av disse er utstyrt med varmeelementer som skal holde dem frie for snø. Men det er ikke alltid nok.

I tillegg kan store isklumper faller av passerende tog og kiler seg fast i sporvekslene.

– Når den fuktige snøen fryser, blir det is som kan sette vekslerne fast. Da hjelper det ikke alltid med sporrenser og snøkostemaskin. Da er det bare muskelkraft og en hakke som fungerer. I tillegg til en god gammeldags kost, sier Hauge.

På jobb i snøkaos: Brøytebilsjåfør Lina er møkk lei av hensynsløse bilister

Snørydding på jernbanen

I 2022 brukte Bane Nor 238 millioner kroner på snø- og isrydding.

Nesten halvparten av pengene ble brukt på Bergensbanen og Nordlandsbanen med henholdsvis 57 og 52 millioner kroner.

Østfold er regionen som bruker minst penger på vinterberedskap. Der ble det brukt åtte millioner kroner i fjor.

Warning
Dette er en sak fra

Vi skriver om de ansatte i alle deler av jernbanen og busstransport.

Les mer fra oss

Annonse
Annonse

Snørydding på jernbanen

I 2022 brukte Bane Nor 238 millioner kroner på snø- og isrydding.

Nesten halvparten av pengene ble brukt på Bergensbanen og Nordlandsbanen med henholdsvis 57 og 52 millioner kroner.

Østfold er regionen som bruker minst penger på vinterberedskap. Der ble det brukt åtte millioner kroner i fjor.