Anders Hauge-Eltvik

anders@lomedia.no

Med denne reformen ble jernbanepolitikken et av de mest tydelige skjæringspunktene mellom høyre- og venstresida i politikken.

Etter at Ap og Sp fikk makten, har de gjort flere grep for å reversere forrige regjerings reform. Neste år er det valg igjen, og hvordan det påvirker jernbanepolitikken framover er et åpent spørsmål.

Jernbaneforbundet hadde invitert politikere og tillitsvalgte til å tenke høyt om muligheten for å få til et bredt forlik om jernbanepolitikken igjen.

De er usikre på hva som kan være mulig å få til.

– Usikker på hva som er mulig

Sverre Myrli fra Ap kommenterte kritikken fra Frp da det ble kjent at regjeringen omorganiserer Flytoget og Vy.

Regjeringen ble kritisert for å sette egen ideologi foran folks behov.

– Men innføringen av jernbanereformen var ideologi. Det er ikke noe gærent at politikere drives av ideologi. Det er jobben vår, sier han.

Han påpeker også at oppsplittingen av jernbanen kunne gå utover makta til fagforeningene på jernbanen, der organisasjonsgraden er høy.

– Det var selvsagt en medvirkende årsak. Dette dreier seg om makt i samfunnet, og det viktigste vi kan gjøre nå er å hindre at høyresida kommer til makta, sier han.

Myrli tror dermed det blir vanskelig med et bredt forlik som står seg over tid.

– Jeg er usikker på hva som er mulig, med tanke på de tingene vi diskuterer. Men investeringer er jeg mer optimistisk for, og noe vi prøver å få til i Nasjonal transportplan med en langsiktig kurs, sier Myrli.

– Ikke egnet for marked

LO-nestleder Steinar Krogstad minner om at brede forlik om store spørsmål, som pensjon og Forsvaret, gir forutsigbarhet for folk og hindrer at mye blir endret for hvert valg.

– Vi har klart å enes om viktige saker for Norge, fordi vi har funnet politiske løsninger so mikke rokka ved det, sier han.

Krogstad understreker at jernbanen er viktig for Norge, også når det gjelder beredskap, men at vi aldri kan bli et stort jernbaneland som andre i Europa.

– Vi bor spredt og har den topografien vi har. Det er ikke stort nok til å markedsutsette jernbanen. Å komme fram til et forlik med en erkjennelse av den situasjonen, må være mulig å få til, sier han.

Krogstad mener markedskreftene kan brukes der de egner seg, men at norsk jernbane ikke er et slikt område.

– Derfor bør det være mulig med et politisk forlik som sier at jernbanen ikke bør markedsutsettes som nå. Tannkremen må puttes tilbake, og folkene på jernbanen må få lov til å jobbe med helheten, sier han.

Forlik holdt over 100 år

Rødt-leder Marie Sneve Martinussen startet sin innledning med å erklære seg som en fornøyd togpendler, og takket de jernbaneansatte for skyssen.

Hun minner om at jernbanen hadde et bredt forlik i over 100 år, som het NSB.

– Så kom høyresida og raserte det. For å få til et slags nytt forlik tror jeg man må se bort fra gjengen som innførte jernbanereformen, sier hun.

Men Sneve Martinussen mener det må gå an å bli enige om å prioritere utbygging av jernbane høyere, på bekostning av motorveier.

Hun peker også på andre forlik, som er viktige for de som jobber i jernbanen. Rødt ble ikke med på pensjonsforliket, men lederen peker på et annet felt som trenger et forlik:

– Å forsvare sykelønnsordningen er ekstremt viktig. Høyre står under et veldig press, og vi må slå ring rundt denne, sier Sneve Martinussen.

Rødt-leder Marie Sneve Martinussen påpeker at Norge hadde et forlik om jernbanen som holdt over 100 år. Nå tror hun det blir krevende å bli enige med høyresida om en felles politikk.

Morten Hansen

Også Arild Hermstad i MDG har tro på at det går an å få en bred enighet på noen områder.

– Det må være mulig å få til et forlik om at vedlikeholdet må trappes dramatisk opp framover. Det er store og små tiltak, men vi vet ekstremværet kommer, og ras og flom blir mye mer vanlig, sier han.

Hermstad vil også ha forlik om større utbygginger.

– Jeg er ikke enig i at det ikke går an å bygge jernbane til Bergen. Jeg ønsker meg et forlik der vi kan begynne å prosjektere nye linjer mellom de store byene og ta vare på de gamle, sier han.