JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
Finn Kristian Landstad, hovedverneombud i Mantena (t.h.) og verneombud Svein Roger Kleven.

Finn Kristian Landstad, hovedverneombud i Mantena (t.h.) og verneombud Svein Roger Kleven.

Nina Hanssen

Marienborg-arbeiderne lettet etter to års granskning

Flere tilfeller av kreft i nyrene, lungene og brysthinnen enn menn generelt. Likevel ingen tendens til økt dødelighet blant verkstedarbeiderne totalt. Det er konklusjonen fra arbeidsgruppen som har studert om arbeidsforholdene gir økt helserisiko.



11.11.2014
12:00
03.11.2015 10:11

oystein.braathen@lomedia.no

De ansatte er lettet etter at to års gransking ble presentert på et allmøte.

Saken startet i 2011 da avisoppslag fortalte om sykdom og tidlig død blant kolleger som hadde vært utsatt for løsemidler, dieseleksos, sveiserøyk og kjemikalier.

– Bedriften og fagforeningen ble enige om å gjøre denne kartleggingen. Den kan brukes videre i arbeidet med helse, miljø og sikkerhet, og være til hjelp for dem som søker erstatning. Og folk på Marienborg trenger ikke å være redde for å gå på jobben, sier forbundssekretær Kjell Næss i Norsk Jernbaneforbund.

(2011:) Døden på Marienborg

Dempet

Mange har vært usikre etter å ha blitt skremt av oppslagene i Adresseavisen. Forskernes presentasjon fjernet mange bekymringer.

– Dette er i grunnen gode nyheter. Nå ser vi at det ikke er noen dramatikk. Det er godt å vite for unge som skal inn i lære her. Vi må rekruttere for å ha folk som kan skru på NSBs materiell. Gjennomsnittsalderen er 57 år, og mange nærmer seg pensjonsalderen. Denne rapporten skal brukes videre i hms-arbeidet, sier hovedverneombud i Mantena, Finn Kristian Landstad.

Av nyrekreft er det funnet 13 tilfeller. Antall forventede vil være 7,5 for en tilsvarende gruppe menn. Regnet i prosent betyr det 70 prosent flere tilfeller, men forskerne understreker at den undersøkte gruppen på i alt 997 statistisk sett er liten.

– Jeg er positivt overrasket over helhetsbildet. Generelt er det ikke påvist høyere dødelighet her, men undersøkelsen viser overhyppighet av nyrekreft spesielt. Det er veldig negativt. Vi vet jo nå at nyrekreft er forbundet med løsemiddelet tri, og det har en god del folk hatt kontakt med opp igjennom årene. Det er veldig sannsynlig at disse 13 har jobbet med stoffet, det var overalt i verkstedet, forteller Jomar Kvitland, leder i verkstedarbeiderforeningen ved Marienborg og nestleder i landsrådet

Trikloretylen

Løsemiddelet trikloretylen, til daglig kalt tri, brenner ikke og har gode tekniske egenskaper. Derfor ble det benyttet til vasking og avfetting både rundt omkring i lokalene, og i et eget «tri-rom» med kar der større deler ble senket ned.

– Vi hadde et kar der vi dyppet hele motordeler for å få dem rene. Det kom også spraybokser på 1970- og 80-tallet. Stoffet var veldig effektivt. Dette er nedslående og ille for dem som har holdt på med stoffet, og jeg er litt overrasket, sier Kvitland.

Fem meldte seg med mistanke om løsemiddelskade mens undersøkelsen pågikk. To tilfeller ble bekreftet. I alt 12 ansatte er registrert med skader.

– Disse er 12 for mye, sier Kvitland.

– Vi tror ikke noen er eksponert for løsemidler her etter 2000, sier Bjørn Hilt.

Han er overlege, professor og leder av arbeidsmedisinsk avdeling ved St. Olavs Hospital, og har gjennomført undersøkelsen sammen med tre andre ved avdelingen.

I tillegg har de har knyttet til seg flere andre i forbindelse med spesielle problemstillinger.

Farlig

I verkstedlokalene har det kontinuerlig blitt jobbet med å bedre forholdene.

– Nå er verstingene borte. Tri, asbest og diesel er fjernet. Også i sveiseverkstedet er det mye bedre. Vi har fortsatt utfordringer. Folk må bruke verneutstyr, men dritten er ikke spredt utover som før, sier Kvitland.

Forskerne tror enkelte ble betydelig eksponert for trikloretylen, både i det daglig og særskilt ved rengjøring av karet. Eksponering er det en ansatt blir eller har vært utsatt for av skadelige stoffer i sitt arbeid. Å bli utsatt for dette løsemiddelet kan gi nyrekreft hos mennesker, og det er mistanke om at det kan gi leukemi, lymfekreft og leverkreft.

Pustet støv

Lungekreft forekommer hos 32 personer, der man kunne forvente 26,6 tilfeller ut fra en tilsvarende gruppe menn, noe som utgjør en overhyppighet på 20 prosent. Når det gjelder røyking, er det ikke grunnlag for å si noe om Marienborg-ansatte skiller seg ut fra den vanlige befolkningen.

Avgasser fra dieselmotorer var tidligere en plage i lokalene.

– Du så ikke tvers over hallen når du kom inn på grunn av eksosen, og den spredte seg også oppover i trapper og inn på møterom og kontorer. Lukten lå overalt, forteller Kvitland om bygget der lokstallen ligger.

– Dieseleksos er ikke veldig farlig, men klassifisert som at det kan fremkalle lungekreft. Det spesielle for arbeidsmiljøet her, er nettopp denne eksosen overalt, sier Hilt.

Når det gjelder asbest ble sammenhengen med lungekreft klar i 1957. Asbest ble brukt som varmeisolasjon rundt rør og andre varme flater, både i tog og bygninger. Forekomsten kan forklare det høyere antallet lungekreft.

– Men dette er små tall i forskningssammenheng, og vi har ikke lett etter årsaker, kun sett på forekomst blant ansatte og sammenliknet med den mannlige befolkning i samme alder og tidsperiode, sier forklarer Hilt.

Brysthinnekreft er svært sjelden, og sterkt knyttet til asbest. To ved Marienborg er rammet. Det kan ta opp til 35 år fra eksponering til sykdommen slår ut, og det er sannsynlig at årsaken her skyldes arbeidet.

Omfattende

I to år har arbeidsmedisinsk avdeling ved St. Olavs Hospital gått gjennom informasjon om tidligere og nåværende ansatte. Utvalget ble 997 menn, ansatt i perioden 1954-2010. Ansettelsestiden varierer fra ett til 52 år, med et gjennomsnitt på 26 år. Ved utgangen av 2010 var 481 av dem døde, og 215 hadde kreftdiagnose. Å finne tilbake viste seg å være en større jobb enn ventet.

– Vi trodde på forhånd at det ville være lettere å finne folk, og hvem som hadde vært eksponert for hva, sier Bjørn Hilt.

Undersøkelsen er en såkalt epidemiologisk studie. Ingen personer er intervjuet eller undersøkt, men de 997 som gruppe er sammenliknet med alle norske menn i samme alder og tidsperiode. Kilder er blant annet Kreftregisteret og Dødsårsakregisteret hos Statistisk sentralbyrå.

Skremte mange

Etter avisoppslagene i 2011, kom reaksjonene.

– Mange var bekymret, og familiene deres ble redde. Jeg fikk 10-15 telefoner daglig i en periode, også fra ansatte andre steder som leste sakene og reagerte. Vi hadde regnet med at tallene kom til å se styggere ut enn de gjør, siden vi har hatt mye eksponering for farlige stoffer. Rapporten er gode nyheter for alle som jobber her og er friske, mener Kvitland.

På slutten av 1940-tallet var verkstedet Trondheims største arbeidsplass. Utover på 1960- og 70-tallet var det 500-600 ansatte, i dag 180. Mange yrkesgrupper jobbet ved siden av hverandre eller samarbeidet, med sveising, testing av motorer, bruk av kjemikalier til maling, avfetting og vasking.

– Andre verksteder vil se på denne og vurdere om det er noe de bør gripe fatt i. Det var aldri helt «texas» på Marienborg før heller. Det har vært betenkelige forhold, men ikke verre enn i annen industri. Arbeidsforholdene har bedret seg, særlig de siste 20 årene, og det er viktig å opprettholde dette og kontinuerlig se på arbeidsmiljøet, sier Hilt.

Kvitland er enig i dette. Andre steder har forholdene vært mye verre.

– Da jeg kom til Marienborg midt på 70-tallet var arbeidsmiljøet her en stor forbedring sammenliknet med bedriften jeg kom fra. Nå startes det nesten ikke opp diesellok inne i hallene lenger, i så fall skjer det under avsug som er tilpasset de enkelte maskinene, forteller han.

Blant ansatte har 20 prosent kols. Dette er som i en normalbefolkning.

– Kols er den sykdommen som øker mest på verdensbasis. Vi tror at antall røykere går ned, fordi det skjer i Norge, men i andre deler av verden pushes tobakk på befolkningen som aldri før, opplyser Bjørn Hilt.

Brukes

Studien har kostet cirka to millioner kroner.

– Vel anvendte penger, sier Jomar Kvitland.

De involverte regner med at andre verksteder og arbeidsplasser i NSB vil benytte den som grunnlag i det videre arbeidet med hms. Å gjøre noe tilsvarende andre steder er neppe aktuelt.

– Vi ser ikke noe stort grunnlag for å undersøke flere. Det er en omfattende jobb å finne fram til tidligere ansatte. Fordi Marienborg jobber med dieselmateriell, har eksos vært et større problem enn andre steder. Vi vil heller bruke midler på arbeidsmiljøarbeid enn å lete opp historiske tall og finne fram til grupper av ansatte, sier Ørn Terje Foss, fagsjef arbeidsmiljø og helse i NSB.

Undersøkelsen:

En epidemiologisk studie. Ingen personer er intervjuet eller undersøkt.

Kostet cirka to millioner kroner.

De 997 tidligere og nåværende ansatte er sammenliknet som gruppe med alle norske menn i samme alder og tidsperiode med data fra Kreftregisteret og Dødsårsakregisteret i Statistisk sentralbyrå.

Bakgrunnen var mistanke om sykdom og tidlige dødsfall på grunn av arbeidsforholdene ved Marienborg.

Svært få kvinner har arbeidet i verkstedet. Ingen tatt med.

Hovedmålet var å finne ut om det er eller har vært økt risiko for sykdom på grunn av arbeidsmiljøet hos tidligere og nåværende ansatte ved Marienborg.

Studerte muligheten for:

Økt risiko for kreft.

Økt dødelighet av hjerteinfarkt og hjerneslag

Hvor mange tilfeller av løsemiddelskade som kan knyttes til arbeidet

Om det har vært økt risiko for å utvikle kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS).

Undersøkelsesgruppa kom de fram til gjennom å gå inn i arkiver hos NSB, Mantena, Verkstedarbeiderforeningen i Trondheim og Bedriftshelsetjenesten.

Bjørn Hilt ledet arbeidsgruppa. Overlege, professor og leder ved arbeidsmedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital.

Hilt har gjennomført undersøkelsen sammen med tre andre ved avdelingen. I tillegg har de har knyttet til seg flere andre.

En referansegruppe har fulgt prosjektet. Ledet av Ørn Terje Foss, fagsjef arbeidsmiljø og helse i NSB.

Medlemmer: Hovedverneombud i Mantena Finn Kristian Landstad, leder i verkstedarbeiderforeningen Jomar Kvitland og forbundssekretær Kjell Næss, kvalitetsleder ved Marienborg, Alf Hallgeir Jørgensen, bedriftslege Grete Øyvor Nielsen, NSB Trondheim og Tone Sande, personal- og organisasjonssjef Mantena AS.

Funnene:

Total forekomst av kreft som forventet.

Overhyppighet av:

Nyrekreft, kan skyldes eksponering for trikloretylen.

Lungekreft, kan ha sammenheng med dieseleksos, asbest, krom og nikkel.

Brysthinnekreft, sterkt knyttet til eksponering for asbest.

Omfattende arbeid å finne fram til tidligere ansatte.

I alt er helse og dødsårsak til 997 menn, ansatt minst ett år i perioden 1954-2010 tatt med i grunnlaget. Ansettelsestiden i gruppen varierte fra ett til 52 år, med et gjennomsnitt på 26 år. Da oppfølgingsperioden sluttet i 2010 var 481 av gruppen døde, og 215 hadde fått minst én kreftdiagnose.

Folk må bruke verneutstyr, men dritten er ikke spredt utover som før.

Jomar Kvitland

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
11.11.2014
12:00
03.11.2015 10:11



Mest lest

Yngvil Mortensen

Ingrid (32) måtte kjempe i seks år for å overbevise Nav

Johan Mathis Gaup

Sven Tomas fikk 50.000 mer i startlønn i hjemkommunen enn nyutdannede i Oslo

– Det er lønna man skal leve av, men det er viktigere at jeg trives på jobb, sier vernepleieren.

– Det er lønna man skal leve av, men det er viktigere at jeg trives på jobb, sier vernepleieren.

Hanna Skotheim

Vernepleier Anne Grete kjører 15 minutter – tjener 30.000 kroner mer

Nav-ansatte Janne Cecilie Thorenfeldt tok arbeidergiveren for retten fordi hun mente at altfor mange kolleger hadde kunnet sjekke helseopplysningene hennes.

Nav-ansatte Janne Cecilie Thorenfeldt tok arbeidergiveren for retten fordi hun mente at altfor mange kolleger hadde kunnet sjekke helseopplysningene hennes.

Ole Palmstrøm

Nav brøt loven overfor egen ansatt: Frikjennes likevel i tingretten

Erlend Angelo

Baker Bjørn frykter strømprisene kan bety kroken på døra: – Så sint at jeg koker

Erlend Angelo

Ekstrapensjonen AFP settes trolig på vent for mange slitere

Hanna Skotheim

Full seier til AAP-aksjonen: Regjeringa skroter karensåret. Her er reaksjonene

Leif Martin Kirknes

Innfører forbud mot bemanningsbransjen i Oslo-området

Ole Palmstrøm

Oskar (86) blir fulltids pensjonist: – Jeg kan jo ikke jobbe til jeg er 100

Colourbox.com

Rekordhøye bonuser i 2021, samtidig som Norge var i krise

Robin Olsen er administrerende direktør i Posnord Norge. Han mener manipulering av dokumentasjon er typisk for utenlandske firmaer som kjører i Norge, og at sjåfører derfor ikke mottar den lønna de har krav på. Samtidig utførte utenlandske lastebiler over 19 000 oppdrag i Norge for Postnord i 2021.

Robin Olsen er administrerende direktør i Posnord Norge. Han mener manipulering av dokumentasjon er typisk for utenlandske firmaer som kjører i Norge, og at sjåfører derfor ikke mottar den lønna de har krav på. Samtidig utførte utenlandske lastebiler over 19 000 oppdrag i Norge for Postnord i 2021.

Stein Inge Stølen / Postnord

Postnord-direktøren mener forfalskning av lønnsdokumentasjon er «typisk»

Strømpriser og pandemi har preget regjeringens 100 første dager. – Jeg er glad og stolt over å lede en regjering som har vist seg så sterk og disiplinert til å jobbe med 100-dagersplanen til tross for dette, sier Jonas Gahr Støre.

Strømpriser og pandemi har preget regjeringens 100 første dager. – Jeg er glad og stolt over å lede en regjering som har vist seg så sterk og disiplinert til å jobbe med 100-dagersplanen til tross for dette, sier Jonas Gahr Støre.

Jan-Erik Østlie

Det har stormet rundt Støre-regjeringen de første 100 dagene. Dette tenker han nå

Ole Palmstrøm

100-dagersplanen punkt for punkt: Slik har det gått med løftene fra Ap

Helge Rønning Birkelund

Kim André og Jøran fikk 35 avlysninger på to dager i desember. Siden har de ikke hatt noe å gjøre

Glen Musk

Per Einar har åpnet senteret etter femte nedstengning: – Det er både urettferdig og uforutsigbart

Kronikk

Jan-Erik Østlie

«Slik kraftsystemet har virket det siste halve året, kan vi ikke ha det i framtiden», skriver LO-lederen

Jon Rune Nyheim og Inger Robertsen jobber i kommersielt barnevern, og tjener mye mindre enn det de kunne fått dersom staten sto for driften.

Jon Rune Nyheim og Inger Robertsen jobber i kommersielt barnevern, og tjener mye mindre enn det de kunne fått dersom staten sto for driften.

Ole Martin Wold

Inger og Jon Rune kunne tjent opptil 40.000 kroner mer i staten

Jan-Erik Østlie

De skyhøye strømprisene har gjort noe med Jørn Eggum

– Vi krever rett og slett nasjonal politisk kontroll over strømprisene. Det er handlingskraft for det i dag, sier Remy Penev.

– Vi krever rett og slett nasjonal politisk kontroll over strømprisene. Det er handlingskraft for det i dag, sier Remy Penev.

Petter Pettersen

Hvis strømkrisa fortsetter, vil konsekvensene ramme hele samfunnet, mener aksjonsleder

Leif Martin Kirknes/Ole Palmstrøm

Jubel for innleieforbud i forbundene: – «Jæklig bra»