Morten Hansen

morten@lomedia.no

– Samferdselspolitikken har ikke hatt sitt slag ved Hafrsfjord enda. Det er fortsatt småkongene som styrer. 

Historikeren Palle Ydstebø, for de fleste kjent som pensjonert oberstløytnant og hovedlærer ved krigsskolen, sammenligner samferdselssektoren med Norge før slaget hvor Harald Hårfagre samlet Norge til ett rike.

Ydstebø konstaterer at det er vanskelig å gjennomføre samferdselsplaner – selv om det er enighet om tiltakene. Han etterlyser endringer.

– Skal man fortsette med billige politiske poeng og klipper snorer, eller skal vi tenke strategiske prioriteringer, sier Ydstebø. 

Han opplever at de gode løsningene blir foreldet før de blir vedtatt. 

– Det er et norsk fenomen at det stopper opp, fastslår historikeren. 

Lite har skjedd

Det er en beskrivelse Merete Myhre Moen fra Jernbaneforum kjenner igjen.

For fjerde år på rad arrangerer Norsk Jernbaneforbund og Norsk Lokomotivforbund seminar om Rørosbanen.

Palle Ydstebø vil ha mer strategisk tenking i samferdselspolitikken.

Morten Hansen

Fortsatt etterlyses det flere krysningsspor, nye togsett og en elektrifisering som Stortinget har vedtatt.

– Det er noen lavthengende frukter som vi ikke ser noen grunner til å vente på, sier Moen.

Nye togsett

Hun mener det blant annet er mulig å sette i gang med å forlenge allerede eksisterende krysningsspor. I tillegg mener hun det er på høy tid å innfri vedtaket fra et samlet storting i 2023; bestille nye fjerntogsett.

– Så vil det selvfølgelig ta tid før vi får elektrifisert Rørosbanen. Men nå har departementet bekreftet at Rørosbanen skal bli elektrisk. Da er det ingen grunn til å vente med planleggingen, sier Moen.

Beredskap

Et av argumentene for å øke hastigheten på framdriften er beredskap. 

I fredstid handler det om å få medisiner og mat til folk.

I usikre tider handler det om Forsvarets behov for å frakte utstyr og personell. Sverige er blitt Natomedlem og økt kapasitet på Rørosbanen vil gi flere muligheter til å frakte det enorme mengdene personell og materiell over grensen ved en krisesituasjon.

– Først og fremst handler det om avlastning og sikre at det finnes alternativer til Dovrebanene, sier Ydstebø.

Folk og materiell

Det er store volum og tungt materiell som skal fraktes ved en eventuell opprustning i forbindelse med en konflikt.

En brigade består av drøyt 5000 mann og 1000 konteinere ved ankomst, i tillegg til 1000 konteinere i måneden så lenge det er behov.

– Med den enorme grensen Finland har til Russland, noe som skal til Sverige og støttefunksjoner, kan det fort bli snakk om ti brigader. Da må infrastrukturen virke, sier Ydstebø.