ETT SELSKAP: Jane Brekkhus Sæthre og Kjell Atle Brunborg ser store forskjeller på måten jernbanen er organisert på i Norge og Sveits.
Øystein Bråthen
Sveits: Jernbane uten anbud
Sveits trekkes ofte fram som et forbilde i debatten om norsk jernbane. Men samme selskap kjører tog, eier infrastrukturen og bygger nytt. Anbud forekommer kun på bussruter.
oystein.braathen@lomedia.no
Et forsøk med anbud i persontrafikken med tog for 12 år siden ble ingen suksess. Kun to operatører meldte sin interesse, og vinneren tok likevel ikke over kjøringen når kontrakten skulle underskrives. Det ligger i systemet at transportselskaper ikke skal ha store overskudd, pengene pløyes tilbake i drift og investeringer.
I desember reiste en LO-delegasjon på åtte personer til Zürich for å få en orientering om hvordan den sveitsiske modellen egentlig ser ut. Mye stemmer ikke med det som kommer fram i debatten her hjemme.
De fleste passasjerene fraktes av Schweizerische Bundesbahnen (SBB), et statlig aksjeselskap som også står for utbyggingen og eier det meste av de 5.124 kilometerne med skinnegang. Et press fra EU om å splitte de to, slik Norge gjennomførte på 1990-tallet, kan muligens føre til endringer i framtida. Spørsmålet står ikke høyt på dagsordenen.
Flere andre operatører kjører på lisens, men i mange av disse er de største eierne staten og den kantonen trafikken foregår i. Privateide strekninger finnes hovedsakelig i de høyereliggende fjellområdene.
Subsidier
Fra de føderale myndighetene gis det ikke støtte til InterCity- eller lokaltog, heller ikke rene turisttilbud. Derimot kjøpes det tjenester i regiontrafikken med tog, samt til lokale bussruter. Ifølge grunnloven skal alle tettsteder med minst 100 innbyggere har krav på offentlige transporttjenester. Da er nøkkelen at operatørene tar billettinntektene, mens staten dekker resten av kostnadene. Det legges også stor vekt på enkel overgang mellom tog, buss og båt.
Spesialrådgiver i Det føderale kontoret for transport (FOT), norske Kjell Kolden, mener det er to suksessfaktorer i sveitsisk jernbane.
– Den ene er knutepunkter der forskjellige transportmidler alltid korresponderer. Den andre er ett felles billettsystem for hele landet. Alle som får subsidier må følge denne nasjonale standarden, og passasjerene kjøper én billett for hele reisen, forteller Kolden.
Omvendt
Sveits bruker tid fram til det fattes vedtak. Landet har 26 kantoner med stor uavhengighet, som gjør mye av planleggingen innen kollektivtrafikken. Nye traseer må godkjennes i folkeavstemninger. Når det er gjort, starter utbyggingen av fullfinansierte prosjekter.
– På en måte er planleggingen snudd opp ned. Myndighetene prøver å forutse behovet for offentlig kommunikasjon i framtida, og vurdere hva det krever av investeringer i infrastruktur. Etter folkeavstemning og vedtak bestemmes utbyggingen, sier Kolden.
Zürich er landets største by, og det viktigste handels- og finanssenter. Med forstedene har den 1,2 millioner innbyggere. Daglig passerer 409.000 reisende gjennom sentralstasjonen. Byen spikret sin ruteplan for 2019 alt i 2008. Et synlig resultat er et enormt byggeprosjekt for å utvide stasjonen som får spor på tre nivåer, ett av dem under elven Sihl, en stor utfordring for utbyggerne. Alt skal stå ferdig i 2015.
Siden 1982 har all folkeavstemninger om jernbane og trikk fått positivt flertall i kantonen, mens alle nye veitraseer er nedstemt.
Flere nye kilder
Finansieringen som er benyttet er ikke et fond, men kapital som trekkes inn til bestemte prosjekter. Den nye modellen bestemmer hvilke offentlige inntekter som skal gå til jernbaneutbygging. Denne spesielle pakken styres utenom statsbudsjettene, men er likevel synlig i offentlige regnskaper.
En rekke kilder bidrar til finansiering av prosjekter. Pendlere får redusert skattefradrag for reiseutgiftene. 1 prosent av momsen inngår, det samme gjør en andel av bensinavgiften og av inntektene fra tungtransporten. Togselskapene betaler for tilgang til sporene. Kantonene må bidra, mens halvparten av midlene kommer over det føderale budsjettet. Her ligger en begrensning på hvor stor gjeld staten kan sette seg i, en variant av den norske handlingsregelen.
På jernbanesiden skal alt finansieres på denne måten, inkludert drift, vedlikehold og fornyelse. I nye prosjekter må alle kostnader være synlige.
Denne nye, utvidete måten å hente inn midler på må tas inn i grunnloven, og skal ut på folkeavstemning 9. februar 2014.
– Vi må vekk fra årlige bevilgninger. Vi kan ikke risikere et kutt på 10-20 prosent i et prosjekt fra et år til et annet, sier Kjell Kolden.
Stor trafikk
Bare Japan ligger høyere på statistikken over gjennomsnittlig reiseavstand for befolkningen. Sveits ligger på 2259 kilometer per innbygger i året. Tilsvarende tall for Norge er 546 km, ifølge 2010-statistikk fra Den internasjonale jernbaneunion, UIC.
Av godstrafikken går 34 prosent på jernbanen, mot cirka 17 prosent i Norge. Innenlands er det 300 omlastingspunkter for private selskaper, de fleste driftet av SBB. Gods fraktes til nærmeste terminal og sendes videre med godstog.
Landet har innført forbund mot tungtrafikk om natten og på søndager. Derfor benytter mange seg av muligheten til å ta lastebilen på toget og gi sjåføren mulighet for søvn. Viktigst for godstrafikken er likevel punktligheten. Den er ikke like god som for persontrafikken. Er det avvik i trafikken blir gods nedprioritert.
Sveits
Jernbanen elektrifisert i 1915.
Mange knutepunkter.
Buss, tog, båt og trikk korresponderer.
Én billett for hele reisen.
Finansiering med bidrag fra stat, kantoner og kommuner.
Prosjekter er fullfinansiert.
I alt 5124 kilometer jernbanenett med høy kvalitet.
Ett selskap, SBB, er togoperatør og eier infrastrukturen.
Vi må vekk fra årlige bevilgninger.
Spesialrådgiver Kjell Kolden
Reaksjon mot vold og trusler
Fagforbundet som organiserer ansatte i kollektivtrafikken vil ha offentlig tiltale mot alle som truer og går til angrep på betjeningen.
Problemet er størst på sene avganger og forekommer hyppigst i helgene.
– Oftest er det berusete personer, gjerne ungdommer, som blir aggressive. Vi prøver å gjøre dette til noe som arbeidsgiverne også må gripe fatt i, og krever at ingen skal være alene på jobb om kvelden og natten, forteller Barbara Spalinger, visepresident i SEV.
Forbundet oppsto i 1918 da flere jernbaneforeninger slo seg sammen i «Schweizerischer Eisenbahnerverband». Nå har SEV cirka 44.000 medlemmer innen transportsektoren, inkludert bakkemannskap på flyplassene.
– Håndtering av kontanter er ikke hovedårsaken til vanskelige situasjoner med kunder, opplyser Spalinger.
– Ran er sjelden årsaken til slike episoder. Kontanter sikres på bestemte punkter underveis. Ett tiltak vi har etablert er å øve på vanskelige situasjoner. For eksempel oppfordrer vi billettkontrollørene til ikke å løpe etter snikere som prøver å stikke av.
Hendelser skal rapporteres, og SEV jobber for å få alle episoder straffeforfulgt med offentlig tiltale.
Forbundet har lite til overs for konkurranseutsetting.
– Anbud i persontrafikken fører til mye byråkrati og blir kostbart. Dessuten er de små selskapene lite interessert i å legge inn tilbud, sier Barbara Spalinger.
Sveits
Jernbanen elektrifisert i 1915.
Mange knutepunkter.
Buss, tog, båt og trikk korresponderer.
Én billett for hele reisen.
Finansiering med bidrag fra stat, kantoner og kommuner.
Prosjekter er fullfinansiert.
I alt 5124 kilometer jernbanenett med høy kvalitet.
Ett selskap, SBB, er togoperatør og eier infrastrukturen.
Mest lest
TRENGER FOLK: På den spanske ambassaden på Frogner i Oslo er det tre ledige stillinger, med en årslønn på rundt 250.000 kroner.
Kai Hovden
Reagerer på ambassadelønn: – Sjokkerende lavt
Brian Cliff Olguin
Butikkansatte får ny lønn
Jørn Eggum i Fellesforbundet (til venstre) og Knut Sunde i Norsk Industri (til høyre) møttes hos riksmekler Mats Ruland for å planlegge veien videre i frontfagsforhandlingene.
Jan-Erik Østlie
Brudd i lønnsoppgjøret: Kan bli storstreik etter påske
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
Brian Cliff Olguin
Passasjeren skrek til Rebecca at han skulle voldta og drepe henne
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
Mats Ruland har allerede fire oppgjør på sitt bord, og skal i gang med mekling uka etter påske.
Leif Martin Kirknes
Lønnsoppgjøret: Brudd i tre nye oppgjør
Renovatørene Markus Michalsen Helmundsen (t.v.) og Svein Øyvind Syse Johansen er godt kledd i gule refleksjakker, arbeidsbukser og vernesko. De får dekket alt arbeidstøy av jobben. Det får ikke barnehageansatt Alexander Filiberto (i midten).
Jan-Erik Østlie
Alle tre jobber i kommunen, men bare to får dekket alt arbeidstøy
Leif Martin Kirknes
Telenor-tillitsvalgte har fått nok: – Det er galskap
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Heiko Junge / NTB
Vær obs på dette hvis du må jobbe i påska
Det var ikke mye varme igjen i Olsens hender etter å ha strevd seg igjennom snøen i Arendal.
Sissel M. Rasmussen
Kim Alexander må velge mellom å fryse på jobb eller søle til private klær
NÆRMERE INDUSTRIEN: Arbeidsgivere og arbeidstakere har signert på at bussbransjen må nærme seg gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, men NHO Transport vil likevel holde seg innenfor rammene til den konkurranseutsatte industriens lønnsoppgjør.
Rodrigo Freitas / NTB
Uansett hva industriarbeiderne får i lønnstillegg, krever bussjåførene mer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen