MAY BERG

may.berg@lomedia.no

Styret i Bane NOR skal utrede hvilke drifts- og vedlikeholdsoppgaver som er egnet for konkurranseutsetting og privatisering.

Norsk Jernbaneforbund arrangerte nylig en konferanse med dette temaet, hvor blant annet erfaringer fra foregangslandet innen jernbaneprivatisering framfor noe, Sverige, var tema.

• I over et år har Tove, Line og Torbjørn jobbet uten en skikkelig avtale. Nå er de lettet over at det endelig ble en løsning i Bane Nor

– Bane Nor må satse på kompetansen hos egne fagfolk

Norsk Jernbaneforbunds holdning til spørsmålet er udiskutabel: Bane Nor må satse på kompetansen hos egne fagfolk.

Tillitsvalgte fra fagforbundet Seko og den svenske journalisten og forfatteren Mikael Nyberg, sammen med tillitsvalgte fra norske fagforbund, snakket om sine erfaringer med konkurranseutsetting.

Første omorganiseringen av svensk jernbane kom i 1988, med oppdelingen i trafikkselskapet SJ og infrastrukturselskapet Banverket. Med 90-tallet fulgte de første framstøtene mot markedsretting.

– Troen på markedsløsninger er nærmest som en religiøs overbevisning hos politikerne, sa Kristoffer Arvidsson, utreder hos Seko, og viste til at Sverige hadde nok av negative erfaringer fra land som New Zealand og England å lære av, uten at det gjorde inntrykk på Riksdagen. I 2010 ble Banverkets produksjonsavdeling "bolagisert" under navnet InfraNord.

• – Det hjelper ikke med toetasjes tog, hvis du ikke har folk til å fikse signalanlegg og skinner

Går ut over vedlikeholdet

– Vi skulle for første gang være forretningsmenn og tjene penger. Sikkerhet og regularitet var ikke lenger første prioritet, sa Jørgen Lundstrøm, gammel sporsveiser og Seko-tillitsvalgt i en mannsalder.

Erfaringene fra noen år med anbudsregime er ifølge de tillitsvalgte et voksende etterslep på vedlikehold, oppstykking av ansvar som innebærer større risiko for at feil begås og færre fagfolk ute i sporet. Det som er lønnsomt for jernbanen i sin helhet, er ikke nødvendigvis det som tjener det enkelte selskap som har anbudet.

– Selskapet skal tjene penger, og da er for eksempel akuttfeil lønnsomt. For de ansatte betyr det korte varsler og lange netter, sier Lundstrøm.

Trafikverket (tilsvarende Bane NOR, eller gamle Jernbaneverket) har gjennom flere år fått kritikk fra Riksrevisjonen for voksende etterslep på vedlikehold. Antall sikkerhetsfeil per kilometer spor øker.

Etter hvert som Trafikverket har stadig mindre fagkunnskap i egne rekker, blir man også en dårligere bestiller av tjenester. All kunnskapen sitter hos entreprenørene.

– Manglende kunnskap betyr at man ikke vet om man får det man betaler for, forteller Lundstrøm.

Han påpeker at uten eget personale har ikke lenger Trafikverket lenger oversikt over behovet for fagfolk i bransjen. Selskapene må selv utdanne eget personale, og med fem års kontrakter finnes det ikke lenger jobbtrygghet.

– Ikke mer lønnsomt

Mikael Nyberg, forfatter og journalist, som blant annet har skrevet boken "Det store togrånet" om bolagisering og privatisering av den svenske jernbanen, avviser at svensk jernbane er blitt mer lønnsom. Tvert imot. Riktignok sank vedlikeholdskostnadene og antall sporkilometer økte på begynnelsen av 2000-tallet, men til gjengjeld økte de indirekte kostnadene mye mer.

– Man har helt enkelt avskjediget et antall banearbeidere og i stedet ansatt masse administratorer som sitter på kontor og leder anbudskonkurranser, skriver kontrakter og tvister med selskapene. I stedet for mindre byråkrati, som lovet, fikk vi mer byråkrati og større knapphet på ressurser i sporet, sa Nyberg.

Konkurranseutsetting innen jernbanen skaper markedskaos, mener Nyberg. Det vil uavvendelig, mener han, føre til at man i europeisk jernbanedrift til slutt vil være tilbake i en monopolsituasjon, enten i form av store, private monopol eller ved at jernbanedrift blir tatt tilbake i offentlig regi. Nyberg påpeker at dette skjedde i jernbanens barndom på 1800-tallet; privat drift og markedskaos ble etterfulgt av offentlig monopol.

- NJF-leder Jan Brekkhus Sæthre mener det er kun ett mulig utfall av Bane Nors utredning: at man beholder all drift og vedlikehold i egen regi. Bane Nors sjef Gorm Frimannslund er ikke ferdig konkludert.

Ole Palmstrøm

– Gjør inntrykk

Bane Nors administrerende direktør Gorm Frimannslund, som sammen med sitt styre skal komme fram til en konklusjon om privatisering innen august, var til stede på hele dagskonferansen.

– Gjør alle oppfordringene om å beholde drift og vedikehold i egne rekker inntrykk på deg?

– Det gjør inntrykk at folk har en så unison oppfatning, sa Frimannslund, som påpekte at han ikke er ferdig konkludert.

NJF-leder Jane Brekkhus Sæthre forventer bare ett svar: at styret i Bane NOR skal konkludere med at drift og vedlikehold i egen regi er den mest effektive måten å drive jernbanevedlikehold på.