Ofotbanen
Toglederne mistet jobben – nå håper de nordnorsk erfaring er nok
Tidligere i år ble sentralen i Narvik midlertidig gjenåpnet. De som jobber der håper driften blir varig.
JERNBANEMILJØ: Fredrik Carolin (f.v.), togleder, Arve Andersen, trafikkstyrer, Kim Nordgård, trafikkstyrer og Simon Olaisen, klubbleder for klubben for trafikk, teknikk og administrasjon mener de har en fantastisk arbeidsplass.
Morten Hansen
morten.hansen@lomedia.no
I 2020 ble Bane Nors togledersentraler i Narvik, Hamar, Stavanger og Kristiansand lagt ned. Igjen var de fire sentralene i Oslo, Drammen, Bergen og Trondheim.
Men rekruttering av togledere til de gjenværende sentralene har ikke gått like lett. Nå er Narvik midlertidig i drift igjen – i samarbeid med Trondheim
– Vi er ti stykker som jobber her nå. Det er seks av oss som har den togleder-kompetansen som er vanskelig å skaffe til de andre sentralene, sier Fredrik Carolin, en av de seks toglederne.
Toglederne har det operative ansvaret og styrer alt av togframføring på en strekning.
Alt av sporveksler og signaler på Ofotbanen blir styrt fra sentralen på Narvik stasjon. I tillegg gir toglederne tillatelse til arbeid som foregår på og ved jernbanen.
Her er togleder Fredrik Carolin sammen med trafikkstyrerne Kim Nordgård og Arve Andersen på Narvik stasjon
Morten Hansen
Ofotbanen er Norges tyngst trafikkerte bane, der gruveselskapet LKABs malmtog fra gruvene ved Kiruna utgjør hoveddelen av trafikken.
Daglig kjøres det 10 til 12 malmtog i hver retning, med en transportmengde rundt 20 millioner tonn årlig.
Gods på skinner: Ofotbanen er Norges mest lønnsomme jernbanestrekning
Kostnadsbesparende
Simon Olaisen, leder for klubben for trafikk, teknikk og administrasjon i Narvik, forteller at med toglederne er alle faggruppene i Bane Nor representert i Narvik.
Det mener han skaper et kollegialt miljø uten tette skott, og som gjør det lettere å ta kontakt og arbeide mer effektivt.
– Terskelen for å ta en prat med togleder mens de venter på å få satt i gang arbeidet sitt er lavere. Med informasjon fra arbeidslagene, kan togleder lettere tilrettelegge for at man får utnyttet oppholdene bedre på de strekningene det er behov på. Slik får man mer vedlikehold for pengene, sier Olaisen.
Dette blir litt vanskelige med en stor sentral som ligger langt unna, mener han.
– Med større avstander og mindre felles forståelse av vedlikeholdsbehovet og strekningen, er det fort gjort at man ikke gjør den ekstra regnejobben med togtider, eller tar den samtalen som kan gi arbeidslaget verdifull tid. Da risikerer man at arbeidslagene må avbryte arbeidet før man er ferdig.
– Kortere vei
Thomas Boquist, produksjonsleder ved stillverket til LKAB på Narvik havn, trekker fram tettere kontakt med trafikkledelsen og lokalkunnskapen som de største fordelene ved å ha en lokal togledersentral.
– Det er kortere vei til sentralen på Narvik stasjon, sier han.
Da mener han både bokstavelig og i overført betydning.
– Det føles litt lettere å ta en telefon til de som sitter på sentralen her enn å ringe til Trondheim hvis det er noe vi lurer på.
SMIDIGERE: Thomas Boquist, produksjonsleder ved stillverket til LKAB på Narvik havn, mener kontakten blir tettere med en lokal togledersentral. Det tror han LKAB sparer tid og penger på.
Morten Hansen
Han bruker flytting av tog på stasjonen som et eksempel. Stasjonsområdet strekker seg fra selve Narvik stasjon til havneområdet.
– Av og til kan vi få litt raskere framføring hvis vi flytter på noen tog tidligere enn planlagt. Det er ikke sikkert jeg tar den telefonen til Trondheim. Det handler ikke om dyktighet. De er helt sikkert like flinke på sentralen i Trondheim. Men ting blir rett og slett litt mer smidig med en lokal sentral, sier Boquist.
Lokalkunnskap
Det er store verdier, og hver forsinkelse koster mye penger.
Boquist tror lokal trafikkstyring er lønnsomt i det store bildet. Han mener lokalkunnskap er spesielt viktig i det arktiske miljøet. For selv om det er mye vær og vinter i resten av landet, kan det bite ekstra hardt på fjellet mellom Norge og Sverige.
– Det å forstå været og trafikken her oppe er viktig. Kombinasjonen av mye vind, mye snø og veldig bratt jernbanetrasé tror jeg ikke man finner andre steder i landet. Her oppe kan det fort koste en ekstra dag med stengt spor hvis man setter toget i feil krysningsspor, poengterer Boquist.
Fingerspissfølelse
Øystein Hjelmfoss, lokomotivfører for LKAB, har god erfaring med hvor værhardt det er over Bjørnefjell. Han sier vindretningen av og til avgjør hvor man kan plassere toget under krysning.
Han forteller at malmtog har blitt stående fast fordi det i løpet av kort tid har blåst snø rundt det.
– Dette kan de selvfølgelig ha oversikt over andre steder også. Forskjellen er at toglederne i Narvik er dedikert til denne ene strekningen. Alle som jobber der, vet hvilke forhold vi arbeider i. På en stor sentral tviler jeg på at de klarer å gi alle den kunnskapen. Det handler om fingerspissfølelse, sier Hjelmfoss.
Han understreker at det er stor forskjell på et vanlig godstog og et malmtog. Vekt og trekkraft er mye større. Også det er kunnskap som han mener det er viktig å ha for toglederne. Spesielt om vinteren.
Han mener de som jobber på den lokale sentralen er flinkere til å se det større bildet.
– Har det kommet mye snø, kan det for eksempel være lurt å forsinke et persontog eller godstog for å slippe forbi et malmtog. Det har hendt at persontog har kjørt seg fast fordi rutetabellen skal følges. Hadde man sluppet malmtoget først hadde det ikke skjedd. Det skal veldig mye snø til for at et tungt malmtog i bevegelse kjører seg fast, fastslår Hjelmfoss.
VINTER PÅ FJELLET: Når vinteren er på det hardeste skifter forholdene på fjellet raskt. Øystein Hjelmfoss, lokomotivfører for LKAB, sier kunnskap om lokale værforhold gir mer effektiv togframføring.
Morten Hansen
Et annet regnestykke
Fredrik Carolin håper at den midlertidige driften vil vise at det er lønnsomt å ha den lokale sentralen. Han mener at det regnestykket som lå til grunn for sammenslåingene av sentralene ikke passer på Narvik. Forutsetningen mener han er forskjellige. For Ofotbanen er ikke tilknyttet andre toglederområder i Norge. Det som skjer på strekningen mellom Narvik og Kiruna påvirkes ikke av det som skjer i resten av Tog-Norge.
– Vi trenger ikke ta hensyn til trafikken andre steder i Norge. Teknisk sett trenger vi ikke å forholde oss til toglederne i resten av landet. Vi må forholde oss til toglederne i Sverige, sier Carolin.
Spisskompetanse
I tillegg mener han de i Narvik har noe som en ikke finner på de andre togsentralene. Lokalkunnskap om Ofotbanen.
– Kunnskap om togstrekningen her har en verdi. Vi har god kunnskap om værforhold, materiell som brukes og om LKAB som er en stor og viktig kunde. Det tror jeg blir vanskelig å skaffe til veie andre steder. Vi har spisskompetanse på Ofotbanen, sier Carolin.
De er helt sikkert like flinke på sentralen i Trondheim. Men ting blir rett og slett litt mer smidig med en lokal sentral.
Thomas Boquist
Dette er en sak fra
Vi skriver om de ansatte i alle deler av jernbanen og busstransport.