Ofotbanen er Norges mest lønnsomme jernbanestrekning
Nå er Fagernesterminalen på Narvik havn utvidet til å ta imot og sende enda mer gods de drøyt fire milene til svenskegrensen.
André Bårdsen (t.v.) og Hans-Olav Wold mener utvidelsen av Fagernesterminalen i Narvik gjør den grønne godstrafikken på jernbanen enda mer attraktiv.
Morten Hansen
morten.hansen@lomedia.no
– Vi hadde ikke muligheten til å ta imot flere tog. Nå er vi godt rustet for de neste årene. Vi har fått god plass og kapasiteten er økt betraktelig. Terminalen er rigget for å møte framtida.
André Bårdsen, terminalsjef i CargoNet, ser ned langs lastegata på Narvik havn.
Selv om Ofotbanen bare utgjør to prosent av det norske jernbanenettet, blir det fraktet veldig mye gods her. Over 30 prosent av all godsmengden i Norge går over Ofotbanen og Narvik havn.
– På grunn av beliggenheten er det en ettertraktet jernbanestrekning. Det er få alternativer. Veiene rundt her er dårlige og ulykkesbelastet, konstaterer Bårdsen.
50 prosent økt kapasitet
Mesteparten av godset som kommer hit, er malm fra Kiruna i Sverige. Resten handler mye om det man putter i munnen.
– Vi sender fra oss veldig mye fisk og sjømat. I retur får vi konsumvarer. Asko og Rema er store kunder her. I tillegg til Posten og Bring, forklarer Bårdsen.
Han forteller at godsmengden har økt kontinuerlig de siste årene. Under koronapandemien økte det enda mer. Dette, kombinert med at malmeksporten tok stadig større del av terminalområdet, førte til at behovet for mer plass bare økte.
Utbyggingen som ble gjort for ti år siden, var ikke nok. For to år siden startet en ny utbygging. Nå er det investert 330 millioner kroner for å kunne håndtere enda flere tog på Fagernesterminalen. Kapasiteten er økt med 50 prosent. Utbyggingen gjør det mulig å ta imot to fullastede godstog i timen på det mest hektiske.
Det trengs. Malm, forsvarsmateriell og biler er noe av det som blir fraktet over Ofotbanen. Og, som nevnt, forbruksvarer. Det er beregnet at om lag 80 prosent av dagligvarer, post og forbruksartikler til Nord-Norge nord for Tysfjorden kommer med disse togene. Brorparten kommer med ARE-ruten – Arctic Rail Express. Den ble etablert i 1993 som en direkte godsrute fra Alnabru til Narvik gjennom Sverige.
Hver dag året rundt kommer og går det tre ARE-tog. I timene før midnatt ankommer togene sørfra fullastet med dagligvarer og forbruksartikler til nordlige deler av Nordland og Troms og Finnmark. Varene kan dermed være framme i Tromsø og mange andre steder når morgenen gryr. På kort tid skal togene losses for konteinere og semihengere, før de lastes opp med fersk fisk som skal sørover.
– Igjen handler det om beliggenheten. Lager man en sirkel på 30 mil rundt Narvik, finner man de befolkningstette områdene i Nord-Norge. Terminalen her er ikke bare viktig for Narvik. Den er viktig for hele regionen, konstaterer Bårdsen.
Aktuelt: Silje og Christine er konduktører på Norges nordligste togstrekning
Enorm utvikling
I 37 år har Hans-Olav Wold jobbet på godsterminalen. Han forteller om en enorm utvikling på Ofotbanen. Fra noen sporadiske godsvogner som hang på persontogene til dagens daglige ARE-tog.
– Det var ikke alle som hadde noen stor tro på det prosjektet. Vi må vel slå fast at de tok feil. Det har vært en suksess fra første dag, smiler Wold.
Han konstaterer at det det var få som så for seg den økningen som har skjedd.
– Den gang var det litt frukt og grønt og noen hagemøbler som ble sendt med toget. Vi hadde en liten terminal her som besto av en rampe og ett bygg. Det er en helt annen hverdag nå. Både når det gjelder godsmengde, utstyr og ikke minst på selve terminalen, fastslår Wold.
Fagernesterminalen er ikke blitt større enn at alle må bidra ute på terminalområdet. At terminalsjefen kobler vogner mens terminalarbeideren kjører skiftelokomotivet, er ikke uvanlig.
Morten Hansen
Bedre arbeidsforhold
Den siste utbyggingen, som har tatt to år, har ikke bare gitt mer plass og et nytt laste- og lossespor. Trailerne som frakter godset til og fra havna, har fått bedre og sikrere arbeidsforhold. En ny verkstedhall er på plass. Det samme er en egen tinehall for lokomotivene. Begge deler er en nødvendighet for at godstrafikken skal kunne fungere.
– Det er 1950 kilometer fra Narvik til Oslo gjennom Sverige, og den svenske infrastrukturen er ikke mye bedre enn den i Norge. Det sliter på materiellet. I tillegg varierer klimaet veldig. Det går ut over lokomotiv og vogner. Spesielt på vinteren, sier Bårdsen.
Streng kulde, mye snø og is, kombinert med glovarme vognhjul, gjør at bare et lite stopp får vognene til å fryse fast.
– Da er det bra at vi både kan tine og vedlikeholde når togene kommer inn hit, fastslår Bårdsen.
Revidert budsjett: Regjeringen legger opp til dårligere jernbane, mener Jernbanealliansen
Blitt hørt
Det har vært to hektiske år med utbygging. Bårdsen berømmer Bane Nor for samarbeidsklimaet. Han sier de som bruker terminalen, har vært involvert under hele prosessen – helt fra de første behovsanalysene ble gjort.
– Vi har deltatt på ukentlige møter med prosjektavdelingen. Daglig drift og anleggsarbeid har fungert smidig. Produksjonen vår kunne ikke fungert uten denne kommunikasjonen. I tillegg har våre innspill blitt hørt, sier Bårdsen.
Dette er en sak fra
Vi skriver om de ansatte i alle deler av jernbanen og busstransport.