MORTEN HANSEN

morten.hansen@lomedia.no

Sten-Hugo Tønnessen meldte seg inn i forbundet da han begynte som bussjåfør i 1991. Nå er han leder av foreningen til Norsk Jernbaneforbund (NJF) i Nettbuss i Sandnes.

– Nå har vi passert 50 medlemmer. Vi er den desidert største fagforeningen i Nettbuss i Sandnes og Dalane, sier han fornøyd.

Gode kollegaer

Da selskapet vant anbudet på rutene sine i 2016, etter å ha vært borte fra Sandnes i åtte år, startet Tønnessen og de andre i NJF lokalt å verve medlemmer.

Medlemsveksten er et resultat av aktiv verving blant alle sjåførene i selskapet. Ikke minst blant sjåførene med utenlandsk opprinnelse.

– Man skal aldri undervurdere sjåfører med utenlandsk nasjonalitet. Det er ressurssterke mennesker – mange av dem med høyere akademisk utdannelse, og det er gode kollegaer og gode medlemmer, sier Tønnessen.

• Særaldersgrensen i NSB forsvant: – Jeg lurer jo på hvordan det skal gå for de som ikke klarer å stå til de er 67 år

Polske sjåfører

Og de utgjør en stor del av arbeidsstokken i Nettbuss. Spesielt mange av sjåførene kommer fra Polen.

Rekrutteringen av polske sjåfører begynte tidlig. I 2008, da Tønnessen var driftsleder i Boreal, var han med på å rekruttere drøyt 200 sjåfører fra Polen.

– Det var et stort behov for sjåfører, og vi hadde ikke nok rekrutteringsgrunnlag i Norge. Da dro vi til Polen, sier Tønnessen.

Han er nøye med å understreke at sjåførene arbeider på norske betingelser og følger bussbransjeavtalen på samme måte som alle andre ansatte.

– Vi har lært at dette er ressursmennesker. Og vi er helt avhengige av dem. Rutebilnæringen på Jæren hadde stoppet opp hvis de ikke hadde vært her, sier Tønnessen.

• Regjeringa ville halvere tida det tar å planlegge nye veier. Men det tar like lang tid som før, sier Riksrevisjonen

Stigmatisering

Foreningslederen i Sandnes skryter av arbeidsmoralen til sjåførene. Likevel er det mange av dem som opplever ubehag i jobben, på grunn av sin bakgrunn.

– Det er mye negativt snakk om spesielt de østeuropeiske arbeidstakerne. Når noen gjør noe galt, blir det slått opp. Det fører til stigmatisering, og det merker vi på deler av de som reiser med oss. Jeg har selv blitt tatt for å være polsk av noen kranglefanter som kommer om bord i bussen, og fått føle hvordan mange av våre sjåfører har det på jobb. Det er ikke utelukkende positivt, sier Tønnessen.

Føles urettferdig

En av dem som har kjent dette på kroppen er Grzgorz Zaborowski. Han var blant de første sjåførene som kom til Stavanger og Sandnes tilbake i 2007. Nå jobber han på verkstedet til Nettbuss i Sandnes og er sekretær i NJF-foreningen.

– Det var mer de første årene jeg bodde her. Da fikk man høre «jævla polakk». Men hva skal man gjøre. Vi er jo ikke i vårt eget hjemland, så man må bare snu seg og gå bort, sier Zaborowski.

Han innrømmer at det sårer og føles urettferdig.

– Jeg vet at vi gjør en veldig god jobb. Vi som kom hit gjør jobben vi skal gjøre, og bidrar til økonomien i Norge. Vi setter oss ikke ned og er syke. Når vi er hjemme med sykdom, er vi skikkelig syke, sier Zaborowski.

Da han reiste fra Polen var det dårlig økonomi og høy arbeidsledigheten.

– For meg var Norge en bedre mulighet til å stå på egne ben, sier Zaborowski.

Mens noen av hans polske kollegaer pendler mellom Norge og Polen, har Zaborowski slått seg ned i Sandnes.

– Jeg trives ganske godt. Man må selvfølgelig tilpasse seg, for det er et annet miljø – og ikke minst er språket annerledes, sier Zaborowski.

• NSB var sjanseløse i anbudskonkurransen om Sørlandsbanen, hevder NJF-lederen

Fallitterklæring

Tønnessen påpeker at det ikke er godt for den enkeltes arbeidsmiljø at en blir sett på som kjeltring.

– Jeg vet ikke om jeg kan si at det skjer ofte. Men det er ikke bra når det skjer. Selv om dette så absolutt gjelder et mindretall av de reisende, skulle jeg ønske at flere skjønner at bussene hadde stått her hvis vi ikke hadde hatt arbeidsinnvandrere.

Tønnessen mener busselskapene i enkelte områder ikke har noe valg. Han karakteriserer det som en politisk fallitterklæring at det ikke er mulig å rekruttere norske ungdommer til disse jobbene.

– Det er bare å konstatere at bransjen har forferdelig dårlige betingelser. Men det er nå en gang sånn at det er mer lønnsomt for unge sjåfører å kjøre stein og grus enn å kjøre mennesker, konstaterer Tønnessen.

Medlemsfordeler

Som fagforeningsmedlem i snart tre tiår, er Tønnessen opptatt av at alle sjåførene får mulighet til å bli medlem i NJF. Han mener det han karakteriserer som frynsegoder, er viktig i rekrutteringsarbeidet.

– Det er mange årsaker til at vi rekrutterer så bra – ikke bare en ting. De fleste ser det opplagt positive med å være organisert: Trygghet i forhold til jobben, og at man har noen som taler din sak. Men i tillegg har vi jo de andre tingene. Frynsegodene. Jeg ser jo ufattelig mange fordeler med den bank- og forsikringstjenesten vi i NJF har tilgang til. Blant annet det at man får mulighet til å velge tilbudet etter behov, mener jeg er et stort pluss med medlemskapet. Alle liker jo å spare penger. Og det gjør vi i NJF, smiler Tønnessen.