Jan-Erik Østlie

jan.erik@lomedia.no

– Mest mulig norskprodusert mat er meningsløst som målsetning, sier Ivar Gaasland, samfunnsøkonom ved Handelshøyskolen BI i Bergen.

Mer konkurranse

Gaasland mener produksjonen av mat som andre varer bør styres av markedet. Han er en sterk tilhenger av matimport.

– Vi bør utnytte gevinsten ved internasjonal handel. Land som har fortrinn innenfor jordbruk og næringsmidler må få tilgang til det norske markedet. Internasjonal konkurranse gir forbrukerne lavere priser og et mer variert tilbud, sier han.

Gaasland sier at dette er et lite omdiskutert synspunkt blant samfunnsøkonomer. Internt i et land vil det likevel være noen som taper på frihandel. Her vil det være norske bønder og næringsmiddelindustri som ikke er internasjonalt konkurransedyktig.

– Jeg mener ikke at norsk næringsmiddelindustri skal legges ned i full fart, men en omstilling og nedbygging over litt tid, kan være smart, sier han.

Ikke verneverdig industri

Samfunnsøkonomen mener at arbeidsplasser kan skapes og at produksjonsressurser kan kaste mer av seg innenfor annen virksomhet. I distriktene kan dette være helse og omsorg, marine næringer og turisme. At næringsmiddelindustrien er den største fastlandsbaserte industrien i landet, bestrider han ikke, men mener at den ikke av den grunn er verneverdig.

– Denne industrien er størst fordi den nærmest kan operere som en skjermet sektor i ly av importvernet, ikke fordi den er lønnsom eller spesielt produktiv. Det fins langt mer lønnsomme måter å drive god distriktspolitikk på enn å beskytte næringsmiddelindustrien og subsidiere jordbruket, sier Gaasland.

Sats på nisjeprodukter

Han er ikke redd for å tale de store næringsmiddelprodusentene imot.

– At mindre beskyttelse vil redusere volumproduksjon og arbeidsplasser hos Nortura, TINE og Orkla, tar han med knusende ro. Omstilling til annen virksomhet vil tjene norsk økonomi. For å møte konkurranse mener han næringsmiddelindustrien heller bør satse på nisjeprodukter og særegne norske matvarer framfor volumbaserte standardprodukter. Gaasland mener forbrukerne er villige til å betale for kvalitet og særegne matvarer.

Betaler for mye

Beskyttelse mot varer fra andre land gjør at vi betaler altfor mye for maten vår samtidig som mangfoldet og vareutvalget i butikkene er smalt.

– Hva tror du skjer når koronakrisa er over?

– Bondelaget og næringsmiddelindustrien har gått høyt på banen med utsagn av typen «Hva var det vi sa om viktigheten av norsk mat». Dette vil de nok bruke for alt hva det er verdt i sin lobbyvirksomhet. Men erfaringene er at de internasjonale verdikjedene for mat har fungert godt. Heller ikke Landbruks- og matminister Olaug Bollestad synes å være bekymret for forsyningslinjene. Internasjonalt samarbeid er nok en bedre medisin enn proteksjonisme og selvforsyning mot denne typen kriser, er kanskje en lærdom, sier Ivar Gaasland.