Krigsrapport avslører store svakheter: – Matberedskapen må økes
Krig i Norge og våre nærområder kan gi alvorlig mangel på mat og drivstoff. Vi er svært avhengig av import, konkluderer FFI.
Regjeringen har satset på bonden og landbruket. Men en rapport fra Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) avslører store sårbarheter i norsk beredskap.
Erlend Angelo
Saken oppsummert
erlend@lomedia.no
Det er krig og elendighet som utgjør bakteppet for en fersk rapport fra Forsvarets forskningsinstitutt (FFI). Den viser store sårbarheter særlig knyttet til drivstoff og import til norsk matproduksjon.
Økende geopolitiske spenninger og klimaendringer utfordrer allerede de globale forsyningssystemene. Inkludert i rapporten er et hypotetisk krigsscenario og mulige konsekvenser det ville hatt for Norge å bli angrepet og havne i krig.
Les også: Forsvaret skal styrkes ytterligere: – En farligere tid
Det dystre scenarioet til tross: Rapporten vekker en viss glede for Anne Berit Aker Hansen, forbundsleder i NNN (Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund).
Rapporten vekker nemlig et håp om at politikerne vil lytte mer til forbundets budskap om å ta matberedskap enda mer på alvor.
– Jeg er glad for at denne rapporten kom, for her er det mange viktige tiltak. Pandemien avslørte store sårbarheter i verdikjeden for mat. Men det nytter ikke om rapporten ikke følges opp av regjeringen, sier Aker Hansen til NNN-arbeideren.
Vil få et løft i status
Under forbundets landsmøte i fjor på denne tida, så var beredskap på alles tunger. Også landbruksministeren.
– Matproduksjon vil få et løft i status og oppmerksomhet i tida vi kommer i. Det er langt større forståelse i befolkninga om matberedskapens betydning nå, sa blant annet mat- og landbruksminister Nils Kristen Sandtrøen til landsmøtet.
Fakta om viktigste tiltak for nasjonal beredskap
* Etablere nye og/eller fylle eksisterende regionale lagre, spesielt i Nord-Norge, av både drivstoff og mat, inkludert ferdigvarer og innsatsvarer til matproduksjon.
* Etablere nasjonale beredskapslagre for kritiske varer til nasjonal produksjon av mat, for eksempel ulike såfrøsorter, ingredienser til mineralgjødsel, emballasje og lignende, og varer til produksjon av drivstoff. Terminalene for drivstoff bør beholdes.
* Sikre krafttilgang, gjennom produksjon, foredling, distribusjon og lager/terminal, for å gi stabil tilgang på kraft. Tiltaket er kritisk viktig for nasjonal forsyningssikkerhet, spesielt i områder i Norge der man i krise eller krig kan forvente kraftbrudd som følge klimaendringer, sabotasje og angrep.
* Tydeliggjøre reguleringsmekanismer; avklare hvilke sivile og militære aktører og funksjoner som vil prioriteres ved knapphet på energi, drivstoff, transportmidler og mat. En felles forståelse av behov kan redusere risikoen for hamstring og etterspørselssjokk.
* Kartlegge dobbeltroller og nøkkelkompetanse. Det bør identifiseres hvilket kritisk personell som kan være disponert både sivilt og militært, eller som av sikkerhetsmessige årsaker ikke kan gjøre enkelte oppgaver.
* Inngå sivilmilitære beredskapsavtaler med næringslivet for å sikre transport, lagring og produksjon av drivstoff og mat til Forsvaret.
* Styrke digital sikkerhet og teknologisk robusthet. Digitale angrep kan føre til omfattende fysisk svikt i produksjon og distribusjon.
* Øke internasjonalt samarbeid. Robuste handelsrelasjoner er nødvendig for å redusere konsekvensene av importforstyrrelser.
* Etablere felles planforutsetninger og nasjonal samordning for mat- og drivstofforsyning i krise og krig. Det er nødvendig for å sikre felles forståelse av kapasitet, behov og prioritering på tvers av sektorer.
(Kilde: FFI-Rapport «Nasjonal forsyningssikkerhet i krise og krig – sårbarheter, konsekvenser og tiltak for mat- og drivstofforsyningen»)
De store beredskapstiltakene har derimot latt vente på seg.
NNN-arbeideren har stilt en rekke spørsmål til landbruks- og matdepartementet, men må nøye oss med et svar om at de skal gå gjennom rapporten nøye. Nasjonal matsikkerhet og beredskap prioriteres høyt, understreker departementet.
De minner også om at næringslivet også har et ansvar for å kartlegge egen sårbarhet og risiko.
Tid for handling
Regjeringen har riktignok satset på høyere inntekt til bonden etter at de tok over i 2021. De skal også bygge opp et kornlager for tre måneder og har innført egne tiltak for matberedskap i nord. Noe de riktignok forsøkte å ta vekk i fjor igjen.
De har også vedtatt å øke råvareandelen i kraftfôr. Men det går for sakte, mener forbundslederen.
– Økt egenproduksjon har havna på «B-lista» i FFI-rapporten. Det må prioriteres høyere opp. Det samme må forskning på erstatning for fôr til kylling, gris og laks. Der er vi for avhengig av import, mener Aker Hansen.
Forbundsleder Anne Berit Aker Hansen i NNN.
ERLEND ANGELO
Mer må gjøres, også for økt beredskap i nord, mener forbundslederen.
– Det er ekstra sårbart med landbruk og industri i Nord-Norge. Et godt totalforsvar koster penger, både av investeringer og av vedlikehold. Men det må regjeringen prioritere, understreker forbundslederen.
Involver fagbevegelsen
Aker Hansen påpeker også det hun mener er en mangel ved rapporten. For hvor blir det av partssamarbeidet?
– Vi har den norske modellen. Hvorfor skal ikke den gjelde her også? Inkluder bedrifter, kommuner og fagbevegelsen i totalforsvaret. Da får vi til bedre løsninger, mener forbundslederen.
Og da kan man lettere rydde opp et viktig premiss: Hvem har fortrinnsrett på arbeidskrafta hvis noe skjer? Hvor skal matarbeideren møte om det smeller?
– Er det Forsvaret, Sivilforsvaret eller arbeidsplassen som har rett på arbeidskrafta? Det må legges en plan om hvem som må bli igjen på jobb, mener forbundslederen.
Nå: 0 stillingsannonser